Vi har testet det billigste kameraet med bildestabilisator.

Nikon Coolpix L12 er ikke blant de aller billigste kompaktkamerane, prisen ligger på rundt 1500 kroner. Kameraet har likevel fått en del oppmerksomhet, og det nettopp fordi det er det rimeligste kameraet som har kunnet by på optisk billedstabilisator og ansiktsgjenkjenning.

Begge disse funksjonene er nyttig hjelp for å få tatt skarpe bilder, og har tidligere kun vært noe man finner på dyrere modeller. Vi hadde derfor store forhåpninger om at dette kameraet skulle imponere også på andre områder.

Utseendemessig er L12 ganske så vanlig, det utmerker seg verken positivt eller negativt. Designet er det samme som på tidligere Coolpix-modeller, altså rimelig slankt. Vi har testet modellen i sølv, men kameraet finnes også i svart.

• Les alle Teknofils kameratester.

Helautomatisk
Kameraet er ikke blant de mest strippede når det gjelder knapper, men det er likevel enkelt å skjønne hva de ulike knappene skal brukes til. Det er veldig kjekt at bildestabilisatoren og ansiktsgjenkjenningen har fått egne knapper, slik at det er enkelt å slå funksjonene av og på. Zoomen har fått plass ved siden av tommelen, og det skal sies at zoomknappen virker litt i minste laget.

Ellers lærer man seg fort å bla i menyene for å velge blant de ulike modusprogrammene. Ønsker man manuelle valg, er det derimot mindre å velge i mellom. Bortsett fra et par ulike hvitbalanser, må man stole på kameraets automatikk på de fleste områder.

En del vil nok savne muligheten til å stille for eksempel ISO-verdiene selv, men på den andre siden gjør de få valgmulighetene at kameraet er svært så enkelt å bruke.

Litt grå
Vi har fått fotograf Hugo Lande til å vurdere bildene kameraet tar. Han synes bildekvaliteten på Nikon Coolpix L12 er grei, men påpeker at bildene ofte blir litt gråe.

Eksponeringen utendørs i godt lys er ellers god, og kameraet tolker godt kontrastene mellom høylys og skygge.

Bildestøy kan fort bli et problem når man fotograferer i dårlige lysforhold, for man kan ikke selv velge ISO-verdier. Kameraet styrer dette automatisk, og legger seg på opptil 1600 ISO. Det fører ofte til kornete bilder i mørke omgivelser.

Blitsen tar gode bilder på et par meters avstand, men blitsens rekkevidde blir fort litt i korteste laget.

• Mer forbrukerelektronikk på Teknofil.no

Nærgrensen ved makro er på 15 centimeter, så kameraet egner seg ikke for de mest nærgående fotografene. Bildestabilisatoren er likevel er klar fordel når man skal få skarpe nærbilder. Det skal likevel sies at bildestabilisatoren har en viss tendens til å viske ut detaljer. Dette kommer spesielt tydelig frem ved nærfoto.

Videofunksjonen er ellers godkjent, med maksimalt 640x480 piksler og 30 bilder i sekundet.

Ikke forbedret
En av de store skuffelsene med L12 er ventetiden mellom bilder med blits. Da vi tidligere testet Nikon Coolpix L6, var dette den største kritikken vi kom med. Derfor hadde vi virkelig håpet på forbedringer på dette området. Dessverre kan ikke kamerablitsen sies å ha blitt noe raskere.

Når du har tatt et bilde med blits, må du vente i rundt åtte sekunder før du kan ta et nytt. Blitsbruk krever altså en skikkelig tålmodig bruker, eller en som sjelden tar mer enn ett bilde om gangen.

Uten blits går det heldigvis litt bedre, men over to sekunders ventetid mellom bildene er fortsatt ikke spesielt imponerende. Det finnes likevel en funksjon for bildeserier, og da kan man ta rundt 15 bilder på ti sekunder. Dette er absolutt ikke verst, men det er som sagt noe helt annet med blits.

Riper og batteri
Kameraet bruker to AA-batterier, og dette har jo sine fordeler siden det er enkelt å ha rikelig med reservebatterier på lager. Du vil likevel komme til å skifte mange batterier, for batteritiden er i korteste laget.

Nikon hevder at man skal kunne ta rundt 150 bilder med vanlige AA-batterier, og dette stemte godt med vår erfaring. Vi fikk 159 bilder ut av et batterisett. Batteritiden skal riktignok være mye lengre hvis man bruker oppladbare batterier.

Når det gjelder riper, er ikke L12 spesielt godt beskyttet. Kameraet har fått massevis av småriper etter oppbevaring løst i en veske med penner, nøkler og slikt. Det skal likevel sies at ripene ikke synes like godt som på en del andre modeller. Skjermen har også klart seg bra.

Konklusjon
Det sies seg jo selv at man ikke får alt når man velger et såkalt billigkamera. Likevel er det stor forskjell på hva man får også på de billigste modellene. Det gjelder derfor å finne et kamera som gjør det godt på de tingene som er viktigst for deg.

Nikon Coolpix L12s største fortrinn, er at det gir deg noen kjekke funksjoner som man vanligvis kun har fått på dyrere modeller. Dette gjelder for bildestabilisatoren og ansiktsgjenkjenningen. Bildekvaliteten er også god for et kamera i denne klassen.

Kameraets største minus er den lange ventetiden mellom blitsbilder. Makrobilder er heller ikke imponerende. Er disse områdene viktig for deg, bør du altså velge en annen modell.

Denne saken er hentet fra forbrukerelektronikknettstedet Teknofil.