Sony Ericsson Z320i er en flott billigmobil på papiret, men funker den i praksis?

Sony Ericsson har den siste tiden sluppet en rekke rimelige og enkle, men allikevel gode mobiltelefoner.

Da jeg fikk den lille foldemobilen Z320i til test, tenkte jeg at den ikke var noe unntak fra regelen. Min første tanke var at dette måtte være den beste telefonen i sin klasse.

Dessverre lever ikke Z320i opp til førsteinntrykket.

Mye bra
Sony Ericsson Z320i er en billig foldemobiltelefon. Den koster i underkant av 900 kroner uten abonnement, men likevel har den fått et kamera som tar bilder med 1,3 megapikslers oppløsning. Den prisen og et såpass godt kamera er en sjelden kombinasjon. I tillegg kan du bruke mp3-låter som ringetone, og telefonen har et lekkert utseende.

Dessverre stopper det her. Telefonen mangler radio, har ikke støtte for minnekort og ikke lagringsplass til mer enn et par bilder eller mp3-låter av gangen. Vi savner også Bluetooth, men velger å ikke legge spesielt stor vekt på det, ettersom de fleste mobilene i denne prisklassen ikke har det.

Den lille røde
Sony Ericsson Z320i er en liten, nett foldemobil. Testeksemplaret jeg har er rødt på utsiden og sort inni. Telefonen måler 87 x 47 x 20 millimeter, og er dermed ingen stor mobiltelefon. En tykkelse på 2 centimeter er noe større enn på de slankeste modellene, men til å være en billig foldemobil er det helt akseptabelt.

Telefonen ligger godt i hånda, og ettersom den er så liten får den fint plass, selv i trange bukselommer. Dette er mobilen du kan ta med deg på fest, selv de gangene du ikke har tenkt til å ha med deg veske. Selv uten veske og lommer, er dette en genial telefon å ha med seg - den ser nemlig så bra ut at du fint kan la den ligge fremme.

Helt greie taster
Jeg har valgt å sammenlikne Sony Ericsson Z320i opp litt mot to andre billigmobiler fra samme selskap, T250i og K220i. Jeg var spesielt godt fornøyd med tastene på T250i. De er nemlig ganske store og opphøyet, og sitter plassert et lite stykke fra hverandre. Dermed er det ikke noe problem å trykke riktig.

Mye av det samme gjelder for tastene på Z320i. De er riktignok ikke opphøyet, men de sitter litt fra hverandre, slik at det er lett å finne riktig tast. Ettersom tastene går i ett med underlaget, synes jeg det er litt vanskelig å kjenne hvorvidt jeg faktisk har trykket på tasten. Det hadde vært en fordel med litt bedre respons fra tastene.

Telefonen har en egen internettknapp og en knapp for å aktivere kameraet, i tillegg til det vanlige talltastaturet. Disse sitter godt plassert og fungerer bra i bruk.

Skivebom
Sony Ericsson har ikke laget så veldig mange foldemobiler opp igjennom årene. Det er faktisk ikke mer enn et par år siden jeg testet den første foldemobilen fra selskapet - også den en Z-modell. Om det er uerfarenhet eller om de rett og slett har hatt uflaks vet jeg lite om, men denne gangen synes jeg utformingen er en ren bom.

Når telefonen er lukket ser den helt genial ut, men når du åpner den og legger den til øret er skuffelsen stor. For det første kjennes det ut som om kinnet stanger i den nederste delen på telefonen, og for det andre er lyden helt forferdelig.

Det er alt for mye diskant på lyden, og det høres rett og slett ikke bra ut uansett hvor lavt eller høyt du skrur volumet. Selv du som er lite kresen på lyden, vil du trolig rynke litt på nesen over dette.

Greit kamera
Kameraet på Z320i var i utgangspunktet en av hovedgrunnene til at jeg tenkte dette måtte være en genial mobiltelefon. Den er den eneste billig-mobilen som tar bilder med 1,3 megapikslers oppløsning. Telefonen har derimot verken fotolys eller blits, så du er uansett avhengig av godt lys for at bildene skal bli greie.

Det er ikke mer enn et par år siden 1,3 megapiksler var ganske imponerende. Ting har forandret seg, og bildene du tar med Z320i egner seg stort sett bare til MMS-bruk. Ettersom telefonen ikke har bluetooth eller e-post-muligheter, skal du være ivrig for å ta deg bryet med å hente dem over til for eksempel datamaskinen din.

Når det er sagt, er det ikke kameraet som er hovedgrunnen til min skuffelse.

Her kan du se et bilde tatt med Z320i.

Svak skjerm
Skjermen på telefonen er blant de svakeste på markedet. Med en oppløsning på 128x128 punkter og gjengivelse av opptil 65.000 farger minner dette mest om skjermene vi så på billigmodeller for flere år siden. Til sammenlikning har T250i, som koster ganske nøyaktig det samme, 128x160 punkter og 262.000 farger.

Den utvendige skjermen på telefonen fortjener knapt å bli kalt en skjerm. På den lille skjermen sitter det fire forskjellige ikoner. Ikonene lyser opp når du får inn anrop, når du har tapte anrop, når du mottar tekstmeldinger og når telefonen er i lydløst modus.

Artig spill
Etter å ha brukt Z310i i noen dager er det faktisk spillet «Johnny Crash Does Texas» som er det mest fascinerende. Du styrer en gal stuntmann på hans jakt etter poeng i ørkenen i Texas. Her flyr du gjennom lyn, du krasjer i fly, flyr inn i kaktuser og blir virvlet opp av tornadoer. For å nevne noe.

Du kan selvsagt også kjøpe andre spill til Z320i. Og det kommer du til å trenge, ettersom telefonen ikke har radio eller mp3-spiller som kan holde deg med selskap på buss, tog eller trikk.

Skuffet
Da jeg åpnet esken med Z320i første gang var jeg overbevist om at dette måtte være årets julegavetilbud til ungjenter med lyst på ny mobiltelefon. Nå er jeg ganske sikker på at jeg tok feil. Telefonen ser riktignok veldig bra ut, men under overflaten har Sony Ericsson laget en forvirrende mobiltelefon.

Kameraet har grei kvalitet, men lyden er dårlig og radioen er fraværende. I tillegg er telefonen ganske treig i bruk, og ikke rent få ganger må jeg sitte og vente på programmer i telefonen. Når det jeg husker best ved telefonen er utseendet og et nedlastbart spill, sier det seg kanskje selv at dette ikke er årets favorittmobil allikevel.