Internett slik du kjenner det kan være historie raskere enn du tror.

I dag er det i alle fall to ting du tar som en selvfølge når det kommer til internett: Når du har en bredbåndslinje, så forventer du for det første en fast regning i postkassa, uavhengig av hvor mye du faktisk benytter nettlinjen.

Det andre er at du får bruke hele internett, slik at tilgangen til store norske nettaviser fungerer like enkelt og raskt som små nisjenettsteder som knapt har lesere.

Gigabytegrensen tilbake?
Det er likevel ikke sikkert at denne virkeligheten er noe som du kommer til å leve med så altfor lenge. Nettavisen vet at norske internettleverandører nå igjen vurderer å innføre abonnementsmodeller der du får en viss kvote du kan surfe for – og at du må betale mer hvis du skal laste ned mer.

Et problem for de store internettleverandørene verden over er at bruken av internett er i ferd med å eksplodere. Ikke bare er det snakk om at flere personer kobler seg til internett, men de som er koblet til internett genererer stadig mer trafikk.

Samtidig som trafikkveksten er i ferd med å ta helt av, så følger ikke investeringene til nettleverandørene med i den samme farten. Det betyr at skrekksituasjonen mange har snakket om i noen år, der «internett er fullt» begynner å nærme seg.

For internettleverandører verden over kan dette problemet løses på to måter: Investere enorme summer i ny og bedre infrastruktur – eller begrense internettbruken til sine kunder. Hva som er den billigste løsningen bør ikke komme som noen overraskelse.

Elsket - og et stort problem
I flere år har fildeling nærmest blitt sett på både som en gave fra himmelen for internettleverandørene. Årsaken er at ulovlig fildeling har vært en av de få tingene man har kunnet bruke nettleverandørenes beste bredbåndslinjer til. En må nesten ha bedrevet ulovlig fildeling for å kunne utnytte operatørenes dyreste produkter.

Litt grovt kan en si at fildelere har vært internettleverandørenes beste kunder, og at ulovlig fildeling har vært en vesentlig pådriver for utrulling av bredbånd.

Samtidig er det ikke til å komme unna at fildeling genererer enorme mengder trafikk, både internt i de enkelte nettleverandørenes nett, og kanskje aller viktigst trafikk ut av landet. Og i motsetning til hva en kanskje skulle tro, så er ikke båndbredde gratis.

Når nå vekstpotensialet i markedet er i ferd med å forsvinne, er ikke de mest aktive fildelerne så spennende lenger.

Begrensning buklandet
Telenor var raskt ute med å se denne utviklingen. De forsøkte seg i bredbåndets spede barndom med å selge internettabonnement med en begrensning i nettbruken på en gigabyte i måneden. Denne grensen var satt ut i fra hva hvor mye en gjennomsnittskunde surfet i måneden.

Heldigvis for kundene var det ingen andre selskaper som ønsket å følge denne utviklingen. I stedet solgte konkurrentene like raske linjer, til en lavere pris – uten noen form for nedlastingsbegrensning. Dette førte til at Telenor måtte gi opp sin strategi, og nedlastingsbegrensning ble lagt dødt i Norge, og heller ikke i andre deler av verden tok denne modellen av.

Begrenser fildelingen
I stedet har bruken av internett eksplodert, og i mange år har vi hørt at fildeling har stått for mellom 50 og 90 prosent av den totale internettrafikken.

Telenoreide Canal Digital var derfor relativt raskt ute med å implementere sperrer i sitt nett som begrenset hastigheten på fildeling for deres kunder. Siden selskapet har relativt få internettkunder, og ikke minst fordi denne begrensningen kun var aktiv i enkelte deler av døgnet, så har dette fått relativt lite oppmerksomhet.

Stopper 50-100 prosent
I USA har derimot de to gigantiske nettleverandørene Comcast og Cox valgt en langt mer aggressiv modell enn Canal Digital, og har de siste månedene fått kraftig kritikk for sine handlinger. Rapporter har tydet på at selskapene, uten å si i fra, har blokkert 50 til 100 prosent av all trafikk som utveksles over BitTorrent-systemet.

Comcast har vært involvert i åpne høringer der de har benektet dette, men innrømmer at de bedriver såkalt prioritering av trafikk i perioder der nettverket er overbelastet. De hevdet overfor Federal Communication Commission (FCC), tilsvarende norske Post- og teletilsynet, at de heller ikke blokkerte trafikk, men at det ble satt i køer i nettverket.

Nye tall fra et tysk forskningsprosjekt kalt Glasnost som har målt internettleverandører over hele verden, viser derimot at Comcast blokkerte mellom 50 og 80 prosent av BitTorrent-trafikk, og at Cox blokkerte 50 til 100 prosent av trafikken. Og her var det snakk om ren blokkering, ikke bare nedprioritering.

Internetts fundament endres
Og det er her det kjedelige prinsippet om nettnøytralitet kommer inn: Prinsippet som tilsier at all trafikk på internett, uavhengig av hva det er og hvor det kommer fra, skal behandles likt.

Verdens største nettaktører liker ikke dette prinsippet, fordi det i praksis hindrer dem i å dele internett i to blokker: Den trege vanlige delen, og en svindyr del som store selskaper kan kjøpe seg inn på for å garantert få god kvalitet.

Velger annen modell i Norge
Men skal vi tro personer i det norske nettleverandørmiljøet som Nettavisen har snakket med, som ikke ønsker å stå frem, er det lite trolig at en like aggressiv modell for blokkering av fildeling vil dukke opp i Norge. Årsaken er at denne blokkeringsmuligheten for fildeling anses som gammeldags.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Fildeling utgjør nemlig en stadig mindre del av totaltrafikken som genereres på internett. Det som tar stadig mer båndbredde er forskjellige videotjenester, som YouTube, TV-kanalenes egne web-tv-løsninger, Joost og lignende tjenester. Ikke bare blir de mer populære, men kvaliteten på disse tjenestene blir også stadig bedre, hvilket betyr at det tar mye mer båndbredde.

- Ikke bli overrasket om det kommer tilbake
- Det var ingen som fulgte Telenor da de forsøkte seg med nedlastingsbegrensning for noen år tilbake, men du skal ikke bli overrasket om slike løsninger igjen vil tvinge seg frem igjen i nær fremtid. Vi har vært inne på tanken, og når noen tar skrittet denne gangen tror jeg villigheten blant de norske aktørene til å innføre noe lignende vil være langt større, forteller en sentral person i bransjen til Nettavisen.

Overfor Nettavisen benekter informasjonssjef Atle Lessum i Telenor at telegiganten nå vurderer nedlastingsbegrensning, men bekrefter trenden om at fildelingstrafikken blir mindre betydningsfull.

- 15 prosent av bredbåndskundene bruker 70-75 prosent av kapasiteten. Mye av dette er fildeling, noe vi også ser i mange andre land og markeder. Trenden her er ikke økende, nærmest avtakende eller stabil. I stedet øker nedlasting av betalbart eller gratis innhold, forteller han.

Så gjenstår det å se om resultatet igjen blir muligheten til å kjøpe noen ekstra gigabyte på bredbåndsabonnementet ditt – eller om bransjen klarer å løse floken på andre måter. Kanskje er det det beste av to onder sett opp mot et internett der ikke alle behandles likt?