Tidenes beste iPod Nano, men...

Da jeg åpnet pakken med den nye iPod Nanoen og holdt spilleren for første gangen, er det første gangen på lenge at jeg kan huske at jeg ble litt glad inni meg av en mp3-spiller. Det var godt å se med egne øyne at Apple hadde droppet det forrige paddedesignet av en Nano til fordel for formen som faktisk fungerte med de to første generasjonene Nano.

Helt nydelig
Og ikke bare er de tilbake til den gode utformingen, men skjermen har blitt fantastisk, vekten er bortimot ubetydelig og de avrundede formene er rett og slett utrolig elegante. Og så er den tynn. Veldig tynn.

Eller sagt på en annen måte: Apple viser nok en gang at design er noe de virkelig har peiling på.

Greit å droppe iTunes
Installasjonen av nyeste iTunes gikk smertefritt, men som en rekke anmeldere allerede har påpekt med denne nyeste utgaven, så er den utrolig dårlig. Utover at den prøver å prakke på deg kjøp av sanger du allerede har, så opplevde jeg ekstreme ytelsesproblemer; det var rett og slett som å jobbe med sirup.

Til slutt ga jeg opp, åpnet WinAmp, og kunne konstatere at ting gikk et utall ganger raskere.

Fantastisk brukergrensesnitt
Nye Nano tilbyr ingen revolusjon i brukergrensesnittet – og det skal vi være glad for. Som de fleste har fått med seg så er iPod utvilsomt verdens mest brukervennlige mp3-spiller. Menysystemet er oversiktlig og styringen med tommelen går som en lek.

Personlig kunne jeg fint klart meg uten coverflow-funksjonen som automatisk dukker opp når du vrir spilleren 90 grader. Coverflow føles mer naturlig med en trykkfølsom skjerm – eller i iTunes. Men utover er det lite som ikke føles naturlig og flott med å bruke spilleren.

Mangler et par knapper
Bortsett fra én ting: iPod Nano har ikke dedikerte knapper for justering av lydnivå. Det betyr at du må være i selve avspillingsskjermen for å skru volumet opp eller ned, og det er kanskje mer irriterende nå enn det har vært noen gang før.

For det første har spilleren ingen dedikert knapp for å komme seg til avspillingsskjermen slik at du kan justere nivået. Det betyr at du avhengig av hvor du er i menysystemet fort kan være ganske mange klikk unna å i det hele tatt få lov til å justere volumet, noe som blir et irritasjonsmoment – men er noe iPod-brukere har lært seg å leve med.

Det mest frustrerende er at det ikke er lett å justere volumet hvis du går med spilleren i hånda eller i lomma. Fordi coverflow-funksjon dukker opp hver gang spilleren nærmer seg en vannrett posisjon, så dukker den opp i tide og utide. Forsøker du da å justere lydnivået uten å se på skjermen, er resultatet i de fleste tilfeller at du blar i coverflow fremfor å justere volumet. Det gir ikke en perfekt brukeropplevelse.

Hele denne problemstillingen kunne vært fjernet om Apple hadde implementert egne lydjusteringsknapper på siden, slik de har gjort på nye iPod Touch, og er egentlig eneste grunnen til at jeg ikke forguder denne spilleren.

Helt grei lyd
Lydkvaliteten på iPod har aldri vært helt i toppklassen. Toppklassen er reservert produkter som Creative X-Fi, nesten hele iRivers portefølje og en del mindre kjente nisjeprodusenter som Cowon iAudio.

Nye Nano er dessverre ikke noe unntak, men legger seg på linje med andre iPod-produkter. Lydkvaliteten er helt grei med gode hodetelefoner, men vi savner muligheten for å justere EQ-innstillinger manuelt, og en litt større forsterker hadde ikke skadet for å fungere bedre med gode hodetelefoner.

Kast øreproppene!
Og for guds skyld, som med praktisk talt alle mp3-spillere som selges: Ikke gjør deg så vondt at du benytter de medfølgende øreproppene til å høre på musikk. Jeg blir overrasket hver gang jeg ser noen gå med disse hvite proppene i ørene. Lydkvaliteten i disse er nesten like ille som de «high quality»-hodetelefonene du får kjøpt på fly til 20 kroner.

Ørepropper med brukbar lydkvalitet koster ikke mange hundrelappene, og hvis du uansett ikke er nok prisbevisst til å velge noe annet enn iPod, da har du råd til en slik ekstra investering for å få glede av musikken din.

Rist løs
En virkelig nyhet med nye Nano er muligheten for å hoppe til en ny tilfeldig sang ved å riste på spilleren. Denne funksjonen fungerte bare sporadisk på vårt testeksemplar, og vi fant det langt enklere å bare trykke på neste-knappen.

Ellers har Nano selvfølgelig videofunksjonalitet, men fordi skjermen er alt for liten til virkelig å kunne nyte video. Et annet vesentlig problem er at nesten alle videoer må konverteres før de kan overføres til spilleren, så er dette som vi har sagt så mange ganger tidligere med små mp3-spillere bare en gimmick – og så lenge det ikke skader på noen måte, så plager det oss ikke at du har muligheten.

Hadde vi kunnet velge hadde vi derimot heller sett at det hadde vært en FM-radio integrert – men dette har Apple aldri valgt å integrere, og det ser heller ikke ut til at de vil gjøre dette i fremtiden.

Konklusjon
Designmessig er den nye Nanoen en soleklar 6-er, og det er en dings du rett og slett får lyst til å ta med deg. Hadde den hatt dedikerte knapper for lydjustering så skulle vi glatt oversett at den også koster dobbelt så mye som en Creative Zen med like mye minne og flere funksjoner.

Vi er ikke et øyeblikk i tvil om at denne kommer til å bli solgt i bøtter og spann fremover, for den er trolig den beste Nanoen som er laget så langt. Det er bare litt irriterende at den ikke er det lille hakket bedre.