Magnus Blaker Tips meg @mBlaker

Størst tekst Større tekst Normal tekst

Vil bruke over 120 milliarder på overvåking av absolutt alle.

Relaterte saker

Nå skal overvåking bli vakkert

I full krig med departementet

FBI vil overvåke nordmenn

Nøkkelord:

• datalagringsrirektivet
• DLD
• GCHQ
• overvåking

Den norske debatten om EUs Datalagringsdirektiv blir bare småtteri i forhold til hva som nå foreslås i England.

Går mye lenger
Ifølge Times Online ønsker nå britiske myndigheter, med «The Home Office» i spissen, å bruke opp til 12 milliarder britiske pund på en gigantisk database som skal overvåke og lagre internettmønstre, innhold i alle e-post, SMS-meldinger og telefonsamtaler for alle britiske borgere.

Det er frykten for nye terrorangrep som er bakgrunnen for ønsket om å opprette denne gigantiske databasen.

Har allerede startet
Ingen formell avgjørelse har blitt tatt i forhold til prosjektet enda, men myndighetenes overvåkingssenter GCHQ har allerede blitt tildelt en milliard pund for første fase av prosjektet.

Det er ventet av dronningen vil avsløre mer informasjon om prosjektet i neste måned.

Tviler på sikkerhet
Kritikere har allerede vært på banen og mener at denne typen database vanskelig kan bli holdt sikker.

Times Online melder at i fjor ble sendt 57 milliarder SMS-meldinger, og at det sendes 1800 e-post hvert eneste sekund i landet.

Døren åpnes sakte også i Norge
Norge er i utgangspunktet pålagt å innføre det såkalte Datalagringsdirektivet som lov i etter nyttår, men det er usikkert om det kommer til å skje.

To av hovedargumentene mot dette direktivet er nettopp at dette åpner døren for enda større overvåking, særlig i form av lagring av innhold i e-post og SMS slik de nå åpner for i England.

Når registeret først er på plass er det også en frykt for at stadig flere skal få tilgang til registeret, slik at personvernet i praksis er historie.

- Tilgang på data er makt. Etter hvert vil forsvaret helt sikkert ønske seg tilgang til denne type data når den først eksisterer. Og spørsmålet vil helt sikkert dukke opp om hvorfor Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, som sikkerhetsklarerer personer i Norge, ikke skal ha tilgang til all denne informasjonen. Og det er mange bedrifter som benytter seg av sikkerhetsklarering. Vi gjør det i Telenor. Securitas gjør det, og mange flyselskap gjør det. Argumentene vil være mange og gode for at flere skal ha tilgang til informasjonen når den først eksisterer, sa Telenors divisjonsdirektør Berit Svendsen i en debatt på Stortinget i fjor.