Nye overvåkningslover kan komme i Norge på grunn av bredbånd og fastpris.

Det har vært relativt stille rundt det omstridte Datalagringsdirektivet (DLD) etter at det tidligere i år var en voldsom storm rundt kravene fra EU om at alle telefonsamtaler, SMS-meldinger, e-post og internettbruk skal loggføres og lagres i 6-24 måneder.

LES OGSÅ: Hva er datalagringsdirektivet?

Politiet kan miste dagens tilgang
Nå viser det seg at Datalagringsdirektivet kan være langt mer prekært for politiet enn det som hittil har kommet fram. Årsaken er ikke et enormt ønske om utvidet overvåking, men en reell risiko for at politiet kan miste tilgang til trafikkdata som eksisterer i dag.

Problemets kjerne er dagens lovverk som tillater internettleverandører å lagre betydelig mengder trafikkdata om sine internettkunder i et halvt år til fakturaformål. Problemet er at med dagens bredbåndslinjer med en fast pris uavhengig av bruk, så finnes ikke denne loggingen relevant i forhold til fakturering.

Dagens løsning står for fall
Prisen du som internettkunde betaler er lik uavhengig om du har lastet ned filmer 24 timer i døgnet, eller om du ikke har skrudd på datamaskinen i en måned.

- Om lagring av trafikkdata til fakturaformål er relevant på slike tjenester er nok et høyst reelt spørsmål, og helt sikkert en sak som vil komme opp etter hvert. Det kan bety at dagens loggføring rett og slett kan bli forbudt. Det er nok dette som langt på vei skremmer politiet og får de til å være veldig tilhengere av datalagringsdirektivet av frykt for at de kan miste det de har, forteller informasjonsdirektør i Datatilsynet Ove Skåra til Nettavisen.

- Frykten er nok større enn som så
Hallstein Bjercke, direktør for myndighetskontakt i bransjeorganisasjonen IKT-Norge som representerer norske internett- og teleselskaper, tror frykten hos politiet stikker enda dypere.

- Når det gjelder bredbånd er det mindre og mindre som lagres, og det lagres for kortere og kortere tid. Men den store frykten for politiet er nok at man kan se de samme forretningsmodellene på tele. Vi ser jo fastpris på samtaler fra blant annet Talkmore, og fastpris på datatrafikk gjennom iPhone og andre tjenester. Hvis lagringen til fakturaformål forsvinner så vil de jo miste tilgang til ganske mye informasjon. Det er nok helt sikkert her mye av argumentasjonen fra politiet stammer fra, forteller Bjercke til Nettavisen.

Endrer ikke motstanden
Men dette er ikke noe som får IKT-Norge til å endre syn på EU-direktivet.

- Om det er en argumentasjon for å lagre data om alle telebrukere i 24 måneder er vel høyst usikkert, og denne informasjonen er jo ikke lagret i dag for at politiet skal ha tilgang til den, sier han.

- Vi ser det praktiske behovet politiet har, men det endrer ikke de prinsipielle spørsmålene rundt direktivet. En slik overvåking av alle kundene til teleselskapene vil skape tillitsproblemer,

Må egentlig komme før nyttår
I prinsippet er Norge pålagt å innføre direktivet fra nyttår, men det kommer ikke til å skje. Norske myndigheter venter på en endelig avklaring om Datalagringsdirektivet er å se på som et justispolitisk tiltak, eller en regulering om EU- og EØS-områdets indre marked.

Forskjellen her er at Norge i utgangspunktet er pålagt å innføre direktiver som omhandler det indre markedet, men ikke ting som har med justispolitikk å gjøre. Det samme gjelder alle andre EU-land.

Avventer rettssak
Irland har gått til sak mot EU for å ugyldiggjøre direktivet basert på at de mener dette er et justispolitisk direktiv, mens EU har presset det gjennom som et direktiv om det indre markedet.

Denne saken er ennå ikke avklart. Generaladvokaten i EU la for noen uker siden fram en uttalelse der han mente direktivet er relevant for det indre markedet.

- Vi har fått en utredning som sier at det trolig vil være en dom i denne saken innen et halvt år etter at generaladvokatens uttalelse ble lagt fram, så vi vil trolig ha en avgjørelse innen sommeren, forteller Bjercke.

EU-saker skaper problemer
Regjeringen er for tiden splittet i synet på om EUs tjenestedirektiv skal innføres i Norge, noe som fører til dissens på dette vedtaket.

- Det er jo interessant å se hvor mye oppstyr det er rundt tjenestedirektivet, og nå kommer det snart et nytt stort direktiv de må ta stilling til, avslutter Bjercke.