• 
• 
• Størst tekst Større tekst Normal tekst
• 

Det er nå noen uker siden Adobe lanserte sin nyeste utgave av sin Creative Suite, som kanskje aller viktigst betyr ny utgave av verdens mest brukte bilderedigeringsprogram: Photoshop.

Etter å ha brukt programmet på flere ulike datamaskiner, både i betautgave og i ferdig butikkutgave, er det utvilsomt med blandede følelser denne artikkelen skrives.

CS3-utgaven av Photoshop var utvilsomt en av de viktigste oppdateringer av programmet noen gang med funksjoner som virkelig revolusjonerte måten en kunne jobbe på, og der den viktigste trolig var Smart Filter-implementeringen.

CS4 mangler de virkelig store killerfunksjonene som virkelig får deg til å sperre opp øynene. Med unntak av Content-Aware Scaling, som vi har skrevet om flere ganger tidligere, så finnes mesteparten av endringene under panseret eller i relativt beskjedene funksjonsendringer.

LES OGSÅ: Se de fantastiske Photoshop-nyhetene (videodemonstrasjon)

Fokus på faner
En av de endringene som du først vil legge merke til når du kaster deg over CS4 er at bildefiler nå som standard åpnes som faner, litt på samme måten som vi kjenner fra nettlesere. Dette fungerer relativt greit så lenge du har få bilder åpne, og primært bare jobber med ett bilde, men klundrer det skikkelig til hvis du har flere bilder oppe samtidig. Og det blir nærmest umulig å jobbe med hvis du ikke er veldig flink med navngivningen.

Hovedproblemet med fanevisningen er at vinduer den ikke får plass til på én rad dukker opp som en egen meny du kan velge fra, noe som gjør at du mister totalt oversikten over alle vinduene du faktisk har oppe. Og enda verre blir det hvis du faktisk skal dra lag eller andre ting mellom forskjellige vinduer, noe en som regel gjør ganske mye i Photoshop. Dette er i praksis umulig å gjøre hvis vinduet du vil dra til havner på nedtrekksmenyen.

Resultatet er at du manuelt må endre på rekkefølgen på filene på menyen, og det er rett og slett tungvint. Det hadde vært en enorm fordel om en kunne øke antall linjer disse fanene skulle gå over, og vi vil nesten tippe at Adobe fikser dette i senere utgaver. Heldigvis går det an å skru av fanefunksjonaliteten, og heller forholde seg til gamle vinduer (som en for øvrig også kan ha faner innenfor).

For øvrig er det irriterende at CS4 ikke inneholder en «Nei til alt»-knapp når du lukker Photoshop og du har mange bilder oppe, og den spør om hver enkelt om du vil lagre endringer.

Ytelse
Men det som virkelig er den ene viktige endringen i CS4 er optimaliseringen for bruk av skjermkortet til håndtering av bildefilene. Dette gir noen gigantiske fordeler hvis du har kraftig nok skjermkort. Ytelsen blir betydelig bedre, og kanskje enda viktigere så betyr det ikke lenger noe hvilket zoomnivå du er på når du ser på filene.

Tidligere har det vært slik at du måtte se på bilder i riktige zoomnivåer for at ikke bildet skulle bli forvrengt. Typisk var fungerende zoomnivåer 100%, 50%, 25%, 12,5% osv. Så du derimot på 66,7% (som er en helt standardzoom i Photoshop) så ble bildet forvrengt fordi programmet manglet nødvendig funksjonalitet for å gjengi slike «ukurante» zoomnivåer.

Problemet er vel omtrent så enkelt som at det er veldig vanskelig å visere fram 100 bildepunkter når du har 66 bildepunkter å forholde deg til. Det er derimot relativt enkelt å vise fram 100 bildepunkter på 50 bildepunkter. Resultatet ble rett og slett forferdelig på slike zoomnivåer.

Men med CS4 kan Photoshop benytte skjermkortets ekstreme regnekraft til å finne ut hvordan en faktisk skal løse denne problemstillingen, og gjennom avanserte beregningsmetoder klarer Photoshop nå å vise fram bilder som alltid se bra ut – enten det er 100%, 29% eller 66,7%.

Bruken av skjermkort gjør det også enkelt å rotere bilder for enklere behandling, og en del andre fiffige løsninger.

Ekstremt dårlig ytelse
Dessverre fungerer ikke alt like smertefritt på alle maskiner. I utgangspunktet påstår Adobe at ytelsen på CS4 ikke skal være dårligere enn CS3 selv om du ikke har kraftig nok skjermkort, men våres erfaringer noe annerledes. På en meget kraftig arbeidsstasjon med to halvsvake skjermkort, firekjerners prosesser og 4 GB minne har CS3 kjørt smertefritt.

Å få inn CS4 på maskinen er derimot et mareritt. Selv det å tegne opp en markering hakker markant, og det å flytte rundt på vinduer kan være et mareritt – uavhengig om skjermkortstøtten var av eller på, eller om det svakeste skjermkortet ble deaktivert.

Ytelsen er med andre ord himmel eller helvete.

Den minste og viktigste endringen
Etter å ha brukt CS4 i noen uker er jeg ikke i tvil om hvilke ene funksjon som er den viktigste, og kanskje minste endringen i hele programmet: Muligheten til å endre størrelsen børsten på alle de viktige verktøyene ved bare å holde inne Alt+høyre museknapp og dra muse til høyre eller venstre.

Dette er noe som en tidligere enten måtte gå inn i menyelementer for å gjøre – eventuelt lage hurtigtaster for på tastaturet der en endret med faste inkrementer. Å endre størrelsen på en børste er naturligvis ikke noe nytt, men dette er et eksempel på flere småting som har blitt gjort i CS4 for å gjøre det raskere og enklere å gjennomføre oppgaver du gjøre veldig ofte.

Genialt og irriterende
En annen endring Adobe har lagt stort fokus på i CS4 er det nye «Adjustment»-panelet som egentlig ikke er noen nyhet i det hele tatt, men er en tydeliggjøring av den geniale funksjonen «Adjustment Layers» som har vært litt skjult som en bitte liten knapp i Layers-paletten.

Den nye paletten gjør det kanskje en anelse raskere å få tilgang til en del av disse funksjonene, og kanskje den største fordelen er at du nå kan gjøre disse endringene uten at det dukker opp et eget vindu som deaktiverer alle andre funksjoner.

Men mitt hovedproblem med denne paletten er at den tar altfor mye plass i høyremargen hvis du har den liggende der som standard – og det går ikke an å endre størrelsen på den ut over å kollapse den helt.

Hvorfor Adobe har valgt å gjøre det så klønete vet jeg ikke, men det fjerner litt poenget med hele funksjonen. Hele poenget fremstår som å gjøre funksjonen mer tilgjengelig, men samtidig er den så stor at den må fjernes i det daglige arbeidet for å få plass til andre viktigere paletter som «History», «Layers», «Actions» og andre ting.

Bedre RAW-håndtering
Utover disse endringene er CS4 altså relativt likt det vi kjenner fra før, og den eneste vesentlige endringen vi ikke har nevnt er at CS4 leveres med Camera Raw 5.0, og det er med sannhet å melde en helt annen verden enn tidligere utgaver.

Camera Raw er ikke eksklusivt til Photoshop, men integreres sømløst med alle Adobe-programmene, og gir langt mer avansert håndtering av RAW-filer. Du kan nå gjøre avanserte utvalg, fjerne kviser og andre flekker, tegne på justeringslag på ønskede områder med pensel og en del andre spennende ting direkte i RAW-vinduet.

Dette er utvilsomt en endring som fotografer vil sette veldig pris på.

En god utvikling
Alt i alt fremstår Photoshop CS4 som et skritt i riktig retning, men det er langt mer en evolusjon enn en revolusjon. Den forsøker seg ikke på så veldig mange ting, men den lykkes stort sett med det som gjøres.

Ytelsesmessig er det store endringer i forbindelse med skjermkortoptimaliseringen, og dette er viktig, men jeg er meget usikker på om denne forbedringen er så viktig at det er et godt nok argument for å bruke store penger på en oppgradering.

Først og fremst er denne optimaliseringen viktig når bildene begynner å bli veldig, veldig store - type mange titalls megapiksler. Med noen unntak vil nok dette være en endring som blir viktigere i fremtiden enn akkurat nå.

Funksjonsmessig er det ikke mye å ta tak i rett og slett. Content-Aware Scaling er virkelig moro, men neppe en funksjon du bruker veldig ofte. Utover dette er de viktigste endringene innenfor 3D-funksjonaliteten som Adobe forsøker å bygge inn i Photoshop, og som bare er en del av Extended-utgaven.

Alt i alt er Photoshop CS4 utvilsomt verdens beste bilderedigeringsprogramvare, men vi sitter ikke igjen med følelsen av at det er like nødvendig å oppgradere i år slik som vi gjorde med CS3.

• Trenger du regnskapsfører? Få anbud fra Nettavisens MittOppdrag.no