...og jeg tror ikke samboeren min har noe imot det.

Jeg har testet mange forskjellige musikktjenester opp gjennom årene, og når sant skal sies så har de aller fleste lovlige utgavene vært ganske håpløse. Alt som baserer seg på DRM-teknologi er per definisjon «crap», kanskje med unntak av Napster/Rhapsody-modellen som vi aldri har fått tilgang til på denne siden av Atlanterhavet.

Streamingtjenesten MSN Music var for så vidt et hederlig forsøk, men verken brukervennligheten, hastigheten eller utvalget var der spesielt mye å skryte av.

Musikktjenesten som redder musikken?
Men den svenske musikktjenesten Spotify, som enda er i betafasen, begynner å gi meg troen tilbake på at det går an å lage lovlige musikktjenester som det er interessant å betale for.

Veldig enkelt fortalt er Spotify et lite program du laster ned til PC-en din som visuelt sett har store likhetstrekk med iTunes. Programmet kobler seg til serverne til Spotify som har enorme mengder musikk, og så kan du spille av alle deres sanger som om de lå lokalt på datamaskinen – inkludert å lage dine egne spillelister.

Du kan ikke laste ned sangene til datamaskinen din, noe som betyr at sangene ikke kan overføres til verken mp3-spillere, mobiltelefoner eller brennes ut på CD – men du har ubegrenset tilgang til å spille av musikken på en hvilken som helst maskin som du kontrollerer.

Se videodemonstrasjon av konseptet under

Alle de store er med
Nøyaktig hvor stort musikkbibliotek Spotify-tjenesten har er ikke klart definert, men det som er sikkert er at de har avtale med alle de fire store plateselskapene, i tillegg til Merlin, The Orchard og Bonnier Amigo.

Utvalget av musikk er intet mindre enn imponerende, i alle fall når man snakker om antall artister.

Hull over alt
Men fordi dette er en tjeneste som fortsatt er på betastadiet er det fortsatt relativt store hull i utvalget. Det betyr ikke at du vil finne de fleste av dine favorittartister på tjenesten, men vi har knapt funnet noen artist som de har komplett diskografi på, og i mange tilfeller er album byttet ut med samlealbum.

For Toto mangler det for eksempel albumet som mange mener er det beste, nemlig «Toto IV», supergitarist Mike Stern har utgitt en haug med plater, men ingen av mine to favorittalbum er med blant de to platene som de har lagt ut enda. Britney Spears er selvsagt representert med både samleplater og studioalbum, men albumet «Ooops!... I did it again» glimrer med sitt fravær. Like greit vil nok noen mene, men det er bare noen av maaange eksempler på at komplett diskografi mangler.

Derimot er det åpenbart at utvalget utvides kontinuerlig. To dager før jeg registrere meg på tjenesten ble det sluppet et album jeg hadde sett fram, og dette lå klart som det første søket jeg noen gang gjorde på tjenesten.

Genial på mange måter
Forøvrig er tjenesten en gullgruve for alle som er glad i coverversjoner av sanger. Søker man på for eksempel «Billie Jean», så får du opp et hav av forskjellige coverversjoner av sangen – i tillegg til Michael Jacksons originale.

Du finner Chris Cornells geniale triste versjon – eller hva med en instrumentalversjon av et stort symfoniorkester, ørten trance-versjoner eller Jamie Lancasters überelegante jazzversjon?

Spotify har også implementert en rekke langt mer avanserte og hyggelige ekstrafunksjoner. På de fleste artistene er det lagt med biografier, og på en god del av platene er det også implementert plateanmeldelser.

Og som en kunne forvente seg av en platebutikk er det også en egen startside der det informeres om noen av de nyeste platene de har lagt til i sitt arkiv, og en forsøker også på å gi en del anbefalinger basert på musikksmaken din, og selvsagt forsøker tjenesten å anbefale tilsvarende artister som den du hører på.

Tjenesten forsøker også å være en nettradio. Du velger enkelt og greit hvilke typer musikk du ønsker å høre på, og innenfor hvilken tidsepoke, og så genererer den på løpende bånd spillelister.

Fordelen med denne muligheten fremfor en vanlig nettradio er selvsagt at du med Spotify faktisk kan hoppe til neste sang – eller høre samme sang flere ganger.

Kjempegenial
Det er rett og slett ikke til å komme utenom at tjenesten fungerer smertefritt. Utvalget er godt nok til at det ikke irriterer, og det er mer enn godt nok til å være i betafasen.

Brukergrensesnittet er også lynraskt, søkende er nærmest umiddelbare og det er ingen forsinkelse fra du trykker på avspillingsknappen og til musikken strømmer ut av høyttalerne.

Med tanke på at tjenesten er gratis hvis du får en invitasjon er det også vanskelig å klage.

«God nok» lydkvalitet
Lydkvaliteten er kanskje ikke upåklagelig, men den er definitivt akseptabel. Spotify har valgt å streame all musikken i 160 Kbps Ogg Vorbis-format (et gratis alternativ til mp3). I de fleste tilfeller fungerer dette helt utmerket, men sammenligner du med egenrippede mp3-filer virker musikken likevel litt uten dynamikk.

Vi tok derfor en halvvitenskapelig fremgangsmåte: Vi spilte av den samme sangen både fra Spotify og fra en 192 kbps mp3-fil, og gjorde et digitalt opptak gjennom et opptaksprogram med nøyaktig de samme innstillingene på de to kildene.

Om du ikke er noen lydekspert så viser denne grafen høyre og venstre kanal for henholdsvis Spotify og vår egen mp3-fil, og det er ganske åpenbart at Spotify ikke utnytter det fulle potensialet – også hvis en ser bort ifra det faktumet at Spotify-filen er kodet med lavere volum.

Mangler nedlastingsmulighet
Det vi derimot savner er muligheten til å faktisk kjøpe sangene vi ønsker i DRM-fri mp3-fil. En kan selvsagt gjøre et opptak av sangen som streames, men det er for mye jobb. Vi får bare håpe at dette kommer til tjenesten i fremtiden.

Du kan enten gå og registrere deg på tjenesten i dag på Spotify.com og betale 99 kroner i måneden, eller du kan forsøke å finne noen som har en gratis invitasjon å gi deg som gir gratis tilgang. Denne gratisversjonen er i utgangspunktet reklamefinansiert, men vi har ikke klart å oppdrive reklame verken i selve programmet eller mellom sanger på gratisversjonen.

Programmet fungerer foreløpig på Windows og Mac, og det går heftige rykter om en iPhone-applikasjon.

Jeg har rett og slett blitt litt småforelsket.