Magnus Blaker Tips meg @mBlaker

Størst tekst Større tekst Normal tekst

Ekspertene er ikke i tvil: Personvernet må inn i grunnloven for å verne norske innbyggere.

Gisle Hannemyr var medlem av personvernkommisjon, og hadde klare meninger under tirsdagens fremleggelse. Foto: Magnus Blaker

Georg Apenes har ikke noe stor tro på at det å få personvern inn i grunnloven har noe såærlig for seg. Foto: Magnus Blaker

Relaterte saker

Du blir overvåket av Sverige

Derfor vil du bli overvåket

Svensker skal lese norsk e-post

All e-post og SMS skal lagres

- Vi har alle noe å skjule

Nøkkelord:

• personvernkommisjonen
• personvern
• datalagringsdirektivet
• heidi grande røys
• gisle hannemyr
• Kjellbjørg Lunde

REGJERINGSKVARTALET (Nettavisen): Personvernkommisjonen la tirsdag fram sin rapport til fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys, og konklusjonen er soleklar: Personvernet er så sårbart at det er nødt til å bli grunnlovsbestemt.

Må grunnlovsfestes
- Personvernet er sårbart blant annet fordi det lett kan byttes bort mot andre hensyn, blant annet økonomiske eller praktiske hensyn, slår lederen for personvernkommisjonen, Kjellbjørg Lunde, fast på en pressekonferanse i dag.

Kommisjonen mener at særlig den teknologiske utviklingen rett og slett setter personvernet under press.

Går mot datalagringsdirektivet
- Jeg lurer på om den økningen av overvåkingen man ser kommer av at det er teknisk mulig. Jeg tenker da spesielt på Datalagringsdirektivet og den svenske FRA-loven, der en ønsker å overvåke all grensepasserende kommunikasjon, sier kommisjonsmedlem Gisle Hannemyr.

I rapporten går kommisjonen langt i å si at Norge må si nei til Datalagringsdirektivet fra EU, selv om enkelte allerede kritiserer kommisjonen for ikke å gå langt nok.

- Jeg mener at jeg har fått et ganske klart råd og begrunnelse for å gå imot direktivet. Vi venter nå på en EØS-avklaring i forbindelse med Irland, sier Grande Røys.

Ønsker at overvåking skal koste penger
Utover at personvernet skal få en plass i grunnloven, ser kommisjonen for seg en økonomisk regulering av peronvernulemper.

I praksis betyr det at de som setter opp kameraer må betale en avgift, og da kan en tenke seg at de minst nyttige vil bli fjernet fordi de ikke er økonomisk fornuftig.

Datatilsynet ønsket styrket
Kommisjonen har kommet med en lang rekke forslag til endringer i både lovverket, blandt annet at dagens løsning med skattelister på internett strammes inn og store endringer innenfor både skole- og helsesektoren. Kommisjonen ønsker også at organiseringen av tilsynet med lovene forbedre kraftig. Det betyr at Datatilsynet både blir betydelig styrket, og at Datatilsynet får regional tilknytning rundt i landet.

- Datatilsynets ressurser foreslås forbedret, og det er jo vanskelig å si seg uenig i det, slår datatilsynets leder Georg Apenes fast.

Apenes er derimot ikke enig i alle de utvidede fullmaktene kommisjonen ønsker å gi hans tilsyn.

- Regionalisering krever betydelige ressurser, og erfaring fra andre tilsyn tilsier at veldig mye av disse ressursene går bort til koordinering, og at en mister fokus på målet. Jeg savner dypere begrunnelse av dette forslaget, sier Apenes.