Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
W715 er verken veldig «flashy» eller usedvanlig vakker, men den er stilren og nydelig å holde i.
( Montasje )
Det er vanskelig å si hvorfor, men denne telefonen kan redde Sony Ericsson.
Sms/mms: Send TIPS til
2030
E-post: tips@nettavisen.no
Telefonen har fått en egen søkemeny som er direkte tilgjengelig fra hjemskjermen.
Begynner du å slå nummer, så foreslår den automatisk forslag fra telefonlisten basert på bokstavene på tallene du slår inn.
Walkman-funksjonen er kjent og funksjonell.
Du kan nå se SMS-meldinger som samtaler som på en iPhone.
Det er ikke til å komme utenom: Sony Ericsson har slitt voldsomt den siste tiden. Aktøren var klart ledende i lang tid, men så var det noe som skjedde: Nokia tok kvantesprang, iPhone dukket opp, Samsung begynte å lage gode, ikke bare pene telefoner – og Sony Ericsson begynte å hvile på suksessen.
Sliter i motbakke
Det har ført til at selskapet har mistet litt taket om mobilbrukerne, og
samtidig som ryktene har gått om at Sony vil ut av samarbeide, har mange har
begynt å lure på om selskapet lever på lånt tid.
Business-telefonen X1 skulle endre litt på dette, men en redder neppe et selskap ved å rebrande telefoner produsert av HTC. Selskapets neste håp er egentlig vært touchtelefonen «Idou» med stor skjerm og vanvittige 12 megapiksels oppløsning.
En riktig telefon
Men etter å ha tatt en nærmere titt på den nye Walkman-telefonen W715 så har
jeg fått troen på at Sony Ericsson kanskje er i ferd med å redde sitt eget
skinn med en relativt lavprofiltelefon.
Det er vanskelig å sette fingeren på hvorfor, men det er bare noe med denne telefonen som umiddelbart gir følelsen av at du holder en kvalitetstelefon som bare stemmer. Størrelsen er helt perfekt, og personlig er jeg i alle fall veldig glad i skyvetelefoner som føles ut som kvalitet.
Perfekt design
Til tross for at det er en skyvetelefon, er den ikke noe tykkere enn HTC
Touch HD – eller Nokias tynneste skyvemobil E66, og designet er bare riktig.
Det er på ingen måte «flashy» eller revolusjonerende, det er bare diskré,
funksjonelt og aluminiumsfinishen gjør den elegant.
Men det jeg kanskje liker aller mest med telefonen er at den ligger eksepsjonelt godt i hånda, og tastene er rett og slett bare gode å bruke.
Les fulle spesifikasjoner her.
Glimrende til musikk
Rent funksjonsmessig kan vi kanskje begynne med musikkspilleren og radioen,
siden dette er en Walkman-telefon, og dette er noe som Sony Ericsson rett og
slett er gode på. Jeg har fortsatt ikke helt bestemt meg for om jeg liker
Nokia eller Sony Ericssons musikkspiller best, men Walkman-applikasjonen til
Sony Ericsson fungerer utmerket.
At øreproppene som følger med telefonen også holder fullt ut akseptabel kvalitet er ikke noe som drar nedover heller – selv om litt EQ-innstillinger kreves fordi bassinnslaget faktisk er i overkant stort på øreproppene.
Dask for dårlig tilkobling
Foreløpig viderefører dessverre Sony Ericsson sin spesielle tilkoblingsplugg
for både hodetelefoner og lader, som med respekt og melde er en latterlig
dårlig løsning fordi den etter en stunds aktiv bruk får veldig dårlig
kontakt (undertegnede har slitt ut mange av den typen gjennom årene).
Så i fremtiden håper vi at Sony Ericsson gjør som Nokia og satser på minijack.
En stadig utvikling
Når det kommer til generell brukervennlighet har det i grunn ikke skjedd
store sakene siden K750 dukket opp for rundt fire år siden, men selskapet
gjør stadig småendringer som gjør telefonene hakket bedre å bruke. At
telefonen for eksempel automatisk gjør oppslag i kontaktlisten når du
begynner å taste på telefonen er ikke lenger noe nytt, men er en funksjon vi
elsker.
Den høyre valgknappen på hjem-skjermen er nå som standard en «søk»-knapp som sender deg rett til et Google-søkefelt, så det er nå åpenbart at telefonen begynner å bli mer nettsentrert. Nettleseren har også blitt en god del bedre enn tidligere Sony Ericsson-telefoner.
Ikke alt er gull
Vi liker fortsatt ikke hvordan aktiveringen av trådløst nettverk fungerer, og
Mail for Exchange-støtten til telefonen er så uferdig at undertegnede ikke
klarte å sette den opp mot Nettavisens mailsystem, som krever litt ekstra
konfigurering i forhold til standardinnstillinger av sikkerhetshensyn.
Telefonen er ellers utstyrt med en GPS, med litt dårlig mottaksforhold, og et 3,2 megapiksels kamera uten autofokus, men med lys, som tar helt midt på treet gode bilder til å være en mobiltelefon.
En telefon som bare føles riktig
Men selv med sine svakheter så har jeg blitt litt svak for denne telefonen.
Jeg liker hvordan den ser ut.
Jeg liker hvordan den fungerer.
Jeg liker hvordan den ligger i hånda mi.
Jeg liker hvordan den sklir ned i bukselomme uten å ta plagsomt mye plass.
Jeg liker musikkspilleren.
Jeg liker de nye småendringene i brukergrensesnittet, som for eksempel introduksjonen av en iPhone-lignende samtalevisning på meldinger.
Jeg er en generell tilhenger av Sony Ericssons gode batterikapasitet.
Jeg liker tastene på den.
Passer for veldig mange
Den er ikke revolusjonerende, og den kommer aldri til å bli husket som
tidenes beste telefon. Men... Jeg bryr meg ikke. Det er en
mellomklassetelefon som kan passe til veldig mange, og som bare utelukker de
som synes den er litt for dyr (drøyt 3000 kroner) eller litt for dårlig på
e-post.