Har tiden kommet for å oppgradere bredbåndet hjemme?

Bredbånd har for lengst blitt en selvfølge for de fleste i Norge, men det er ikke nødvendigvis så enkelt å vite hvor bredt bredbånd du egentlig trenger å betale for.

Vi ser stadig at nettsider blir tyngre, oppløsningen på bildene blir større og kvaliteten på videoene blir større. Alt dette er ting som krever med av bredbåndet ditt. Samtidig kjører Telenor for tiden store reklamekampanjer for å få deg til å oppgradere til høyere hastigheter, for det er ikke nok med at materialet vi laster ned blir tyngre, men vi er gjerne flere på nett samtidig.

Hastighetene på bredbånd har økt kraftig etter at ADSL gjorde bredbånd til noe nærmest alle kunne få. Når ADSL først ble rullet ut, var drøyt 700 Kbps-hastigheten ansett som «folkelinjen», som var en «midt på treet»-greie. I dag er den tregeste løsningen Telenor kan tilby 1500 Kbps – altså mer enn dobbelt så raskt.

Men hva betyr egentlig disse tallene, og hvor mye har du egentlig behov for?

Hvor mye trenger du?

Hvis vi ser helt bort ifra mobilt bredbånd og gamle telefonbaserte løsninger, så er det i dag nærmest en utfordring å få en nettlinje som er tregere enn én megabit per sekund

Les lenger ned i saken hvis du trenger en innføring i hva bit, megabit og andre tekniske begrep egentlig betyr.

En såpass lav hastighet er «godt nok» til det aller meste av daglig nettbruk, inkludert å se video på YouTube og videovinduer på norske nettaviser. Det å laste forsiden av en nettavis vil gå i løpet av noen sekunder.

Ser vi på ADSL-løsninger er det få leverandører som tilbyr noe som er dårligere enn 1500 kilobit, og det betyr at du også kan utnytte den maksimale kvaliteten på for eksempel web-tv-løsningene til TV 2. Når sant skal sies så er alt som er raskere mer luksus enn en nødvendighet.

De høyere hastighetene er først og fremst nyttig for to ting: Nettsidene du surfer på kan dukke opp fortere, og etter hvert som nettavisene blir stadig tyngre vil ventetiden bli stadig lenger.

Forsiden på en typisk norsk nettavis er i dag på rundt 2 megabyte. Med Telenors dårligste linje vil det da ta rundt 10 sekunder å laste ned hele siden, mens det bare tar drøyt 3 sekunder med den nest billigste løsningen. Det vil i aller høyeste grad merkes.

Men den virkelige forskjellen på bredbånd merker du først når du skal laste ned store filer.

Mens du på må vente 80 sekunder på at en fil på 10 megabyte skal lastes ned med en linje på 1000 kilobit (1 megabit), så vil det bare ta 12 sekunder hvis du har en maksimalt utnyttet ADSL-linje (6,5 megabit). Med en ISDN-linje vil tilsvarende mengde ta over 20 minutter.

Enda verre blir det hvis du skal laste ned video eller fulle cd-er, der datamengdene virkelig begynner å bli store. Å laste ned en full CD tar over halvannen time hvis du har en linje på én megabit, mens det med en maksimalt utnyttet ADSL-linje kun tar 14 minutter.

Er du så heldig å ha kabel eller fiber på 10 megabit så tar det under ni minutter å laste ned en hel CD.

Kravene blir stadig høyere
Spørsmålet om hvor rask linje du trenger er først og fremst et spørsmål om hvor mye du bruker nettet til å laste ned film, musikk og programvare, og vi tenker ikke da bare på ulovlig fildeling.

Det finnes i dag en lang rekke tjenester som virkelig har godt av å høy båndbredde. Bruker du mange tunge tjenester, eller rett og slett er veldig utålmodig når du surfer på nettet, da er høy båndbredde noe du bør vurdere å investere i. Og selv om de aller fleste kan se YouTube-videoer, så trenger du også på denne tjenesten etter hvert ganske kraftig nettlinje om du vil se videoene i full kvalitet.

Styr unna det aller billigste
Tilhører du derimot den gruppen som stort sett bruker nettet til å surfe, laste ned litt musikk, se noen videoklipp og lignende, da er de fleste bredbåndstilbudene på markedet i dag godt nok. Med bredbånd tenker vi da løsninger på 1-2 megabit og oppover, selv om definisjonen i Norge rent formelt er alt som er raskere enn ISDN.

Det er ganske få i Norge som vil være fornøyd med de aller billigste og tregeste «bredbåndstilbudene» på 150-800 kilobit per sekund. Til det blir det altfor mye venting.

Husk opplastingshastighet!
Husk på at det ofte er stor forskjell mellom hastigheten du blir tilbudt i nedlastingshastighet og opplastingshastighet, altså hvor fort det går å sende ut filer og dokumenter i forhold til hvor lang tid det tar å laste ned filer.

Det kan ofte være en fordel å ofre litt nedlastingshastighet for å få mulighet til å sende dokumenter litt raskere. Dette er særlig viktig hvis du for eksempel skal laste opp bilder til fremkalling.

Finn beste tilbud for deg
Du kan selv finne ut hvem som tilbyr best bredbånd der du bor hos Telepriser.no. Der bør du velge å søke på bredbånd på over 2 megabit, og velg ditt fylke.

---

Dette betyr tallene

Hastighetene som bredbåndsoperatørene opererer med indikerer i utgangspunktet hvor raskt du kan laste ned data fra internett. Måleenheten som benyttes er «kilobit» eller «megabit».

Som de fleste vet benytter datamaskiner seg av totallssystemet, der en kun forholder seg til tallene 0 og 1. Årsaken er at datamaskiner kun forstår«ikke-strøm» og «strøm», eller «ikke-magnetisk» og «magnetisk» på for eksempel en harddisk.

Én bit er en «0» eller «1», og en trenger åtte av disse for å skape ett enkelt tegn som du kan lese på skjermen. For en datamaskin lagres ordet «Nettavisen» som «01001110011001010111010001110100011000010111 011001101001011100110110010101101110» - som altså er 80 bit. Én kilobit i båndbreddesammenheng er tusen 0-er og 1-ere etter hverandre

En gammel analog telefonlinje har for eksempel en hastighet på opp til 56 kilobit, noe som betyr at det kan overføres 56.000 0-ere og 1-ere per sekund.

ADSL har en praktisk (ikke teoretisk) maksimalhastighet på 6500 kilobit, noe som betyr at en ADSL-linje kan overføre 6.500.000 bit per sekund, eller 6,5 megabit som vi gjerne sier.

Som så mye annet her i verden er høyere tall bedre og raskere.

I tabellen under har vi sammenlignet en del normale hastigheter på bredbånd og mobiltilkoblinger, og satt i parentes hvor denne hastigheten ofte blir benyttet. I de neste kolonnene følger det hvor mange kilobyte per sekund det tilsvarer, og hvor mange megabyte du i teorien kan laste ned på én time med en slik linje. Vi har også lagt på hvor lang tid det vil ta å laste ned 1, 10 og 700 megabyte, samt 4,7 gigabyte som er maksimal størrelse på en DVD-plate.

Også greit å vite

Vær klar over at selv om bredbåndsleverandørene skryter av høye nedlastingshastigheter, så betyr det ikke nødvendigvis at du vil få så høy hastighet i praksis. Den vanligste årsaken til at du ikke får utnyttet full hastighet, er at serveren du laster ned filer fra ikke klarer å gi deg like høy hastighet som det du har betalt for fra din leverandør. Laster du ned fra en liten, overbelastet server i USA er sjansen stor for at den ikke klarer å gi deg mer enn en tidel av den hastigheten du betaler for.

I tillegg må en huske på at hastighetene som bredbåndsleverandørene reklamerer med er tall som kun indikerer at du kan få opp til så høy hastighet under optimale forhold. Leser du avtalen nøye så vil du se at bredbånd er en såkalt «best effort»-tjeneste, altså at de gjør så godt de kan for at du skal få den hastigheten, men at det ikke er garantert.

Dette slår spesielt ut på bredbånd basert på teknologiene ADSL2/VDSL2, der for eksempel NextGenTel tilbyr opp til 20 megabit nedlastingshastighet, men der de færreste vil oppleve hastigheter på mer enn 10-16 megabit. Årsaken er at teknologien krever kort avstand til sentralen for å fungere optimalt.

Mer om denne problemstillingen her.

Et annet problem er at bredbåndsaktørene selger mye mer båndbredde til sine kunder enn det de egentlig kan levere. Det er normalt å selge 10-20 ganger så mye kapasitet enn det man egentlig kan tilby ut på nettet. Det betyr at om alle kundene forsøkte å gå på nett samtidig for å laste ned maksimalt, så vil de bare få en brøkdel av den hastigheten de har betalt for. Heldigvis skjer dette nesten aldri, så stort sett får du den hastigheten du er lovet.

Prinsippet er for øvrig ikke vesentlig annerledes enn med mobiltelefoner. Hvis alle forsøker å ringe og sende meldinger samtidig, slik som ofte skjer på nyttårsaften, så blir nettet overbelastet og det er nærmest umulig å komme gjennom.