Alle snakker om BitTorrent for tiden, men få vet hva det er. Nettavisen gir deg forklaringen.

BitTorrent har utviklet seg til å bli en av de mest populære tjenestene på nettet, og tjenesten har fått ekstremt mye oppmerksomhet i forbindelse med rettssaken mot The Pirate Bay, der selve teknologien langt på vei har stått i sentrum.

BitTorrent er en veldig brukervennlig, men likevel relativt komplisert form for fildelingsteknologi.

Brukes lovlig og ulovlig
Det som gjør den så spesiell er at den er utrolig godt egnet på å dele store filer til mange personer samtidig. Det er også grunnen til at det har blitt en favoritt hos pirater som vil dele filmer og tv-serier, men teknologien har også mange lovlige bruksområder - og blir i stadig større grad tatt i bruk til lovlig fildeling.

Les også: Vet du hva som egentlig er lovlig?

Blant annet har NRK stått i spissen for distribusjon av serier med teknologien, og nettstedet Mininova hjelper til med å distribuere lovlig innhold for over 1000 aktører verden over.

For å forstå hvordan BitTorrent fungerer, så må vi se på hvordan fildeling har utviklet seg og svakhetene med disse løsningene.

Fra server til pc
I en tradisjonell situasjon der du laster ned en fil direkte fra en nettside er det én server som har en fil som kan lastes ned. Jo flere som forsøker å laste ned denne filen samtidig, jo saktere kan det gå fordi serveren kan bli overbelastet og det er mange som skal dele på den begrensede båndbredden.

Tradisjonell P2P-løsning
I tradisjonell fildelingsteknologi har man forbedret det prinsippet slik at hvis du laster ned en fil fra et fildelingsnettverk, så legger den seg som standard i en mappe som de andre som også er på nettverket har tilgang til.

Det vil si at etter at du har lastet ned en fil, så vil du fungere som en server for den filen som andre kan laste ned fra, på lik linje med den som du har lastet den ned fra. Dermed kan andre laste ned filen fra deg – fremfor den tradisjonelle serveren, og filen vil derfor kunne spre seg raskere fordi det er flere som tilbyr den.

KAZAA, Morpheus, Napster, Gnutella og WinMX var fildelingsnettverk som baserte seg på denne typen deling – selv om det er vesentlige tekniske forskjeller på nøyaktig hvordan de gjorde dette. Denne artikkelen har ikke som mål å gå ned i de tekniske detaljene.

Denne løsningen har flere store svakheter. I sin reneste form er du blant annet svært avhengig av opplastingshastigheten til én enkelt pc, og teknologien kan være svært sårbar for at det til enhver tid er noen som har hele filen som gjør den tilgjengelig. En er også normalt sett avhengig av en sentral server som binder alle sammen.

BitTorrent løser problemene
BitTorrent har hatt som mål å løse problemene til vanlig fildelingsteknologi.

Fremfor at du først laster ned en hel fil fra begynnelse til slutt, og så begynner å dele den med andre som også ønsker å laste den ned, så deler BitTorrent opp filene i hundrevis eller tusenvis av små deler, som du laster ned en og en i helt tilfeldig rekkefølge, som blir satt sammen til én fil når du er ferdig.

Fordelen med dette er at med en gang du har lastet ned én del av en fil, så kan du dele denne filen med andre som også ønsker å laste ned denne delen.

Et vesentlig poeng her er også at du ikke laster ned delene i vanlig rekkefølge, men i en ganske tilfeldig rekkefølge.

For å illustrere dette litt enkelt så se for deg at jeg har en fil på fire deler, som jeg skal dele med to andre datamaskiner.

1. Jeg gir del 1 til den første datamaskinen, og del 2 til den andre datamaskinen.
2. Med en gang disse delene er nede, så overfører den andre datamaskinen del 2 til den første datamaskinen, og den første datamaskinen overfører del 1 til den andre datamaskinen.
3. Mens de overfører seg imellom deler jeg ut del 3 til den første datamaskinen, og del 4 til den andre datamaskinen.
4. Når den overføringen er ferdig, så igjen overfører den første maskinen del 3 til den andre maskinen, og den andre maskinen overfører del 4 til den andre datamaskinen.

På den måten har jeg, som var den eneste som hadde filen i utgangspunktet, delt ut alle de fire delene én gang, men til forskjellige datamaskiner, og så overfører de så seg imellom de delene de mangler.

Trenger en sentral server
For å få dette til å fungere så har man en sentral server, som i BitTorrent-verdenen kalles en tracker, som til enhver styr holder styr på hvor mange brukere som laster ned en fil og hvilke deler hver enkelt aktør har.

Du trenger et torrent-fil
For å koble deg til en tracker, trenger du en torrent-fil som inneholder informasjon om hva slags tracker du skal koble deg til og hva slags filer som skal lastes ned.

Det betyr at når du har koblet deg til en tracker og fortalt hvilken fil du ønsker å laste ned, så får du tilgang til alle/mange av de andre som laster ned den samme filen. Da begynner du laste ned forskjellige deler av forskjellige brukere.

Kanskje får du del 345 av bruker A og 893 av bruker B. Når de delene er nede, så begynner du automatisk å dele ut disse delene til for eksempel bruker D og E, mens du får del 8 av bruker A og 10864 av bruker B. Slik fortsetter det til du har fått alle delene av en fil.

Mange klare fordeler
Det fine med teknologien er selvsagt at du ikke må laste ned delene i noen spesiell rekkefølge, og derfor er man aldri i den situasjonen at det er mange som har de første 20 prosentene av en fil, men ikke resten.

Faktisk er det slik at du ikke er avhengig av det er én pc som har hele filen som er koblet på trackeren, så lenge alle maskinene som er koblet på trackeren til sammen har alle delen av en fil.

Og i motsetning til tradisjonell nedlasting fra en enkelt server, går det faktisk raskere jo flere som laster ned.

Når du har lastet ned hele filen så fortsetter du å være koblet til trackeren så lenge du vil, slik at du kan hjelpe til å dele din fil med alle andre. Hele tankegangen bak teknologien er at man skal jobbe sammen og hjelpe hverandre. Og det gjør vi også i svært stor grad. Målinger viser at BitTorrent-trafikk står for 50-80 prosent av bredbåndstrafikken i Norge.

Ikke én sentral server
Det er ingen hemmelighet at BitTorrent i utstrakt grad blir benyttet til piratvirksomhet, men det er svært vanskelig å stoppe denne typen nettverk. Årsaken er at BitTorrent ikke er avhengig av sentrale servere, eller noe eget driftsselskap, slik som WinMX, BearShare, Napster, KAZAA og lignende har vært avhengig av. Denne avhengigheten har gjort at underholdningsindustrien har kunnet gå til søksmål og stoppe tjenestene.

Det finnes riktignok en lang rekke såkalte torrent-sider på internett, som Torrentz, Mininova, FileList, EZTV og så videre, men så lenge de kun distribuerer selve torrentfilene så bryter de prinsipielt ingen lover.

Det er her kontroversen rundt The Pirate Bay har vært. De har aldri delt noe ulovlig materiale selv, men rettssaken gikk på om hvorvidt de var delaktige i brudd på opphavsretten gjennom å legge til rette for at et lovbrudd kunne begås.

Slik fungerer delingen av en fil med BitTorrent, ren prinsipielt:

• 1. Jeg har en fil, som jeg ønsker å dele med omverdenen.
• 2. Jeg benytter et torrent-program som genererer en torrent-fil som inneholder informasjon om hvilke filer jeg ønsker å dele med omverdenen.
• 3. Når denne torrent-filen genereres, så beskrives det hvor mange og hvor store deler denne filen deles opp i.
• 4. I torrentfilen beskrives det også hvilken tracker som skal benyttes - for eksempel trackeren til The Pirate Bay.
• 5. Når jeg så åpner denne torrent-filen i torrent-programmet, kobler torrent-programmet seg til trackeren og registrerer at disse filene skal deles, og at jeg har hele filen slik at de første kan laste ned fra meg.
• 6. Selve torrent-filen (som er en bitte liten metadatafil) lastes så opp til The Pirate Bay eller andre streder der andre kan få tak i den.
• 7. Folk laster så ned den filen, og torrentprogrammet kobler seg til trackeren. Trickeren forteller dem at jeg har hele den filen, og de kobler seg til min datamaskin og begynner å laste ned fragmenter av denne filen.
• 8. Flere laster ned torrentfilen, og trackeren sier til disse at både jeg har hele filen (seeder), og en annen er i ferd med å laste den ned (leecher). De kan så koble seg til han og laste ned de fragmentene av filen han har lastet ned, og kobler seg til meg for å laste ned litt fra meg.

Alle kan være trackere
Alle filer som lastes ned fra nettet kan i prinsippet har sin egen tracker, selv om det likevel i praksis ofte er slik at en tracker holder styr på mange filer på en gang. The Pirate Bay holder for eksempel sannsynligvis orden på rundt halvparten av alle torrent-filene på nettet. Men samtidig er det veldig mange torrent-filer som benytter seg av flere trackere samtidig.

Det betyr at om man stopper én tracker, så påvirker ikke det noen av de andre trackerne. Om The Pirate Bay forsvinner fra nettet, så betyr ikke det nødvendigvis spesielt mye. Det finnes mange andre steder en kan laste ned selve torrent-filene, og det er mange andre trackere der ute.

Det er også svært, svært enkelt å selv sette opp sin egen tracker for filer man selv ønsker å dele med andre – enten der er lovlige eller ulovlige filer. Hvis du for eksempel lager musikk og film selv, og ønsker å dele dette med resten av verden, kan den mest effektive måten å gjøre dette på være å sette opp en tracker og dele ut en torrent-fil på nettet som gjør at andre kan laste ned ditt materiale.

Denne oppbyggingen gjør også at det ikke finnes en universell søkemotor hvor du kan søke på alt BitTorrent-materiale, slik du kunne med for eksempel Napster. Det finnes derimot nettsteder som forsøker med mer eller mindre suksess å holde oversikt over torreent-filene som flyter på nettet.

Private trackere
De fleste torrent-filene som finnes på nettet trenger du ikke registrere deg noe sted for å laste ned, men det finnes en del torrentsider som du må registrere deg på for å kunne laste ned, og disse kalles gjerne «private trackere».

Det norske nettverket Norbits, som i fjor fikk svært mye oppmerksomhet, er en eksempel på en slik privat tracker.

Disse nettsidene krever gjerne at alle brukere skal laste opp minst like mye som de laster ned, ellers blir de rett og slett kastet ut. Ofte er det slik at man kan laste ned mye raskere enn man laster opp, og da krever disse sidene at du fortsetter å være logget på til du minst har lastet opp like mye data som du har lastet ned.

Dette fører ofte til at torrent-filene lever mye lenger enn på offentlig trackere, fordi folk er avhengig av å gjøre filer tilgjengelig for å kunne fortsette å laste ned.

Mange pirater anser for øvrig dette som en langt tryggere måte å dele filer på fordi det er vanskeligere for underholdningsindustrien å overvåke disse tjenestene. Dette er nok en sannhet med modifikasjoner, for hvis slike nettverk får besøk av politiet, så har de sannsynligvis logger over aktivitetene til sine brukere.

Ikke en piratteknologi
Men selv om BitTorrent i stor skala benyttes til piratkopiering, vil de virkelig store piratene være raskt ute og påpeke at BitTorrent er en nesten ubrukelig teknologi til piratvirksomhet. Årsaken er at det er veldig enkelt å spore virksomheten, og det blir også gjort gang etter gang av underholdningsindustrien i USA. De som virkelig kan titulere seg med tittelen pirat vil ikke røre BitTorrent-løsninger.

Derimot har teknologien fått stadig flere legitime bruksområder. Blant annet distribueres ofte spilldemoer, Linux-varianter, video-podcaster og lignende med BitTorrent. Onlinespillet World of Warcraft brukte i en periode en BitTorrent-lignende løsning for å rulle ut oppdateringer, og det (fiasko) tv-konseptet Joost baserer seg på en avgrening av BitTorrentteknologien – og vi vil i fremtiden trolig se enda mer utstrakt bruk av teknologien for nedlasting av lovlige HD-filmer fra utleietjenester på nett.