Se spørsmålene som nesten ingen norske partier ønsker å diskutere.

For nesten tre uker siden sendte Nettavisen syv konkrete spørsmål, med fire potensielle oppfølgingsspørsmål, til partiene som sitter på Stortinget. Spørsmålene dreide seg om personvern og internett i et forsøk på å finne ut hva de mente om en debatt som kan få svært store konsekvenser i tiden som kommer.

To av syv ville svare
Spørsmålene ble sendt ut til SV, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet.

Av disse så var det bare SV og Venstre som har svart. Ikke engang Fremskrittspartiet, som i sommer har fått oppmerksomhet for å ha stor mediebemanning, har valgt å besvare spørsmålene.

Oppdatert: Fem av syv partier har nå svart. Les svarene her!

Personvern og internett
Spørsmålene var om fildeling, privat overvåking av norske nettbrukere, nettnøytralitet, tollgrensen, sikring av personnummer, offentlig overvåking gjennom både overvåkingskameraer og stadig flere offentlige registrere – og det beryktede Datalagringsdirektivet.

Se alle spørsmålene i faktaboksen til høyre.

Norge var fra nyttår i år pålagt av EU å implementere det såkalte Datalagringsdirektivet, som sier at det skal lagres hvem du ringer og sender SMS med skal lagres i opp til to år, og det skal også lagres nøyaktig hvor dere begge befant dere når det skjedde. I tillegg skal det lagres hvem du sender e-post til, hvor du var da du gjorde det – og hvilke nettsider du besøker.

Les også: Slik overvåkes du – hele tiden

Har ikke diskutert problemet
Regjeringen implementerte ikke dette innen tiden, offisielt for å få en avklaring om hvor vidt EU-domstolen mente at EU egentlig kunne pålegge sine medlemsland dette kravet.

Denne avklaringen kom i februar, men siden har det vært helt stille fra norske myndigheter.

- Det er sterkt
- Norske politiske partier i 2009 er ekstremt sentralstyrt. Det går ut signaler fra Oslo, og da følger man det. Men i dette tilfellet har det ikke gått ut noen signaler, så da er man i villrede, forteller direktør i Datatilsynet Georg Apenes til Nettavisen.

- Det jeg synes er spesielt er at etter at det har vært en så omfattende debatt både i utlandet og i Norge, så har man ikke funnet grunn til å programfeste et standpunkt. Det er sterkt, slår Apenes fast.

Apenes mener at denne debatten er for vanskelig for politikere flest.

- De fleste norske politikere ønsker å fylle alle poser og alle sekker hele tiden, men i denne debatten er ikke det umulig, og da lar man det ligge, mener direktøren.

- Tør ikke si nei
- Mitt inntrykk er at de aller fleste politikerne, i likhet med de fleste andre som har satt seg inn i direktivet, er imot det – men det er en psykologisk effekt om å gå i mot store, mektige EU, sier styremedlem Per Inge Østmoen i rettighetsorganisasjonen Elektronisk Forpost Norge (EFN) til Nettavisen.

- Jeg er ikke i tvil om at politikerne ikke liker dette her, men de kan ikke gjøre noe. De trenger et massivt press fra befolkningen for å få styrken i ryggen. EU oppfattes som stort, mektig og sterkt, og vi har det for oss å bøye oss for de store, sier han.

Østmoen mener vi nå er i ferd med å miste hele vårt privatliv.

- Med et slikt direktiv så er det i praksis ikke mulig å ha noe privatliv, da denne typen kommunikasjon er så stor del av livene våre. Alt fra hvem vi snakker med til våre sykdommer. Det begrunnes med å bekjempe kriminalitet, men det bunner ut i en grunnleggende mistillit mot menneske av typen «hvis vi ikke kontrollerer deg, så vil du gjøre noe galt».

Slakter det fra ende til annen
For å gjøre Datalagringsdirektivet mer spiselig har enkelte gått inn for å gjøre at lagringstiden er så kort som mulig. Det mener både Apenes og Østmoen ikke holder.

- «Men 6 måneder er jo ikke så mye», sier enkelte. Men da pleier jeg å bruke analogien om at det ikke har så veldig mye å si om du blir skutt med pistol eller kjørt over av en dampveivals. Det prinsipielle er at man innfører en aksept for at alle skal overvåkes – enten det er borgere, politiske partier, medier, norske ambassader – alt skal lagres, uten unntak sier Apenes.

- Det er nok mange som ikke har tenkt gjennom rekkevidden av dette, og at det ikke bare gjelder Kari og Ola Nordmann.

Østmoen mener det hele vil være et paradigmeskifte for rettsstaten.

- Rettsinstansen innebærer at du ikke skal etterforskes med mindre du er mistenkt for å gjøre noe galt, men her har man prinsippet om at en skal kontrolleres «i tilfelle» du gjør noe galt – og det er en forventning om at du egentlig er en kriminell.