1. Datalagringsdirektivet. Bør Norge bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen?

SV: Ja

Ap: Ikke besvart

Sp: Ikke besvart

KrF: KrF sier nei til datalagringsdirektivet. Vi mener at EUs datalagringsdirektiv går for langt i overvåkningen av lovlydige borgere.

[Forklaring på hva DLD er og at Datatilsynet er skeptisk til dette.]

KrF ønsker ikke en samfunnsutvikling i retning av stadig sterkere overvåkning av lovlydige borgere. Direktivet vil uansett ikke hindre at kriminelle finner andre måter å kommunisere på. Gevinsten i form av kriminalitetsforebygging står ikke i forhold til direktivets alvorlige brudd på personvernet.

I denne fasen vil vi lete etter alle mulige veier for å unngå at dette direktivet i sin nåværende form blir norsk lovgivning. Når det gjelder eventuell bruk av veto, så må vi krysse bruene når vi kommer til dem. Blir det nødvendig å bruke reservasjonsretten får vi vurdere det. Men vi er ikke ved den korsveien ennå. Det er ennå et spørsmål om EØS-relevansen i direktivet.

V: I Venstres program for kommende stortingsperiode er vi tydelig på at vi vil arbeide for å hindre at EUs datalagringsdirektiv blir en del av norsk lov, og om nødvendig bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen.

H: Høyre er skeptisk til datalagringsdirektivet, blant annet av personvernhensyn, men ønsker ikke å sette EØS-avtalen på spill ved å bruke den såkalte reservasjonsretten mot direktivet.

FrP: Ja, FrP ønsker å bruke reservasjonsretten mot datalagringsdirektivet, og har vedtatt dette bl.a. på partiets landsstyremøte den 28 februar 2008.

1b. Hvis en er mot Datalagringsdirektivet, hvordan skal en sikre politiets behov for å samle bevis? Datatilsynet krever nå at informasjon slettes etter tre uker.

SV: Det er klart at politiet har behov for å samle bevis. Samtidig kan ikke det bety at hele befolkningen skal overvåkes. Politiet bør gå inn der de har mistanke om at noe kriminelt foregår. Politiet åpner ikke brev til samtlige husstander i Norge, selv om det kan finnes bevis i dem.

Ap: Ikke besvart

Sp: Ikke besvart

KrF: Politiets behov for nye regler må avveies mot viktige personvernhensyn.

V: Etter Venstres mening er dagens muligheter for bevissikring tilstrekkelig (på nåværende tidspunkt). Utfordringen i tiden som kommer er neppe at politiet ikke har gode nok muligheter til å sikre bevis, men snarere at ”gode hensikter” i økende grad truer grunnleggende liberale borgerrettigheter som personvernet.

H: Ikke besvart

FrP: Politiet skal fortsatt ha rett til å søke etter bevis når de har stor grunn til mistanke mot enkeltpersoner. Dersom FrP måtte veie rettssikkerhet og personvern mot kriminalitetsbekjempelse så vil rettsikkerhet og personvernet stå høyere.

1c. Hvis en er for Datalagringsdirektivet, hvordan vil man sikre enkeltpersoners personvern. Lekkasjer og sikkerhetsbrudd vet man at forekommer til stadighet.

SV: Ikke relevant for partiet

Ap: Ikke besvart

Sp: Ikke besvart

KrF: Ikke relevant for partiet

V: Ikke relevant for partiet

H: Høyre ønsker at man skal legge seg direktivets minstegrense på lagringstid (6 måneder – i dag lagres mye trafikkdata i flere måneder uansett av faktureringshensyn) og har svært restriktive regler for hvem som kan hente ut opplysninger og i hvilken sammenheng.

FrP: Ikke relevant for partiet

1d. Hvem skal betale regningen?

SV: Ikke relevant for partiet

Ap: Ikke besvart

Sp: Ikke besvart

KrF: Ikke relevant for partiet

V: Ikke relevant for partiet

H: Dette har vi ikke tatt stilling til.

FrP: FrP gir politiet større bevilgninger til kriminalitetsbekjempelse, noe som på lengre sikt gir besparelser for forsikringsselskaper, enkeltpersoner og selskaper. I et samfunnsregnskap gir mer penger til kriminalitetsbekjempelse mer avkastning for samfunnet som helhet.

2. Ikke-kommersiell fildeling. Hva mener dere bør gjøres med problematikken rundt den relativt utbredte fildelingen som foregår?

SV: SV vil utrede muligheten for å gjøre ikke-kommersiell fildeling av musikk utført av privatpersoner lovlig i kombinasjon med en lisensavgiftsløsning for betaling til rettighetshaverne. På sikt bør også andre medietyper utredes. Slik fildeling må likevel ikke skje i strid med åndsverkslovens bestemmelser.

Ap: Ikke besvart

Sp: Ikke besvart

KrF: Veldig langt svar. Svaret er lagt inn på denne siden.

V: Etter Venstres mening må det utvikles modeller for vederlag som gjør det mulig å tillate fri fildeling på ikke-kommersielt grunnlag. Venstre vil derfor åpne for fri fildeling mellom private som ikke tjener penger på dette samtidig som man utvikler modeller som sikrer vederlag for åndsverksskaperen for fildelingen som faktisk foregår. Dette innebærer å kanalisere dagens illegale fildeling inn i legale former. Et slikt system kan alle tjene på – både forbrukere og opphavshavere.

H: Høyre mener ulovlig fildeling skal bekjempes og opphavsmannens eiendomsrett til eget åndsverk og forvaltningen av denne skal beskyttes. Det er mange ulike måter å tilnærme seg denne problemstillingen, men Høyre vil ikke gå inn på en legalisering av fildeling uten opphavsmannens godkjennelse.

FrP: FrP vil håndheve den private eiendomsretten, også til åndsverk. Fremskrittspartiet er derfor tydelig på at deling av musikk, filmer, dataprogrammer og annet åndsverk uten tillatelse fra den opphavsberettigede er ulovlig og er definert som tyveri. FrP er glad for at tilbyderne av disse tjenestene har begynt å ta i bruk nyere salgsmetoder slik at man leverer et tilbud kunden etterspør.

2b. Hvordan vil dere legge til rette for at norske aktører kan konkurrere på tilsvarende premisser som utenlandske aktører når det gjelder lovlige distribusjonsplattformer. iTunes betaler i dag ikke merverdiavgift på salg av musikk og film, mens norske aktører er pliktig å gjøre dette.

SV: Ny teknologi åpner for handel over landegrensene som skaper utfordringer også for det norske avgiftssystemet. Hensynet til norske næringsdrivende som konkurrerer med utenlandske selgere av varer som det er vanskelig å avgiftsbelegge, må veies mot hensynet til å sørge for at inntektene som skal gi oss barnehager, skoler og sykehus ikke trues av store unntak i merverdiavgiftssystemet. SV har ikke tatt standpunkt i dette spørsmålet. Se også svar på spørsmål 5

Ap: Ikke besvart

Sp: Ikke besvart

KrF: KrF er opptatt av å støtte opp om utviklingen av lovlige, kommersielle distribusjonsplattformer og vil se nærmere på hvordan norske aktører kan få bedre rammevilkår i konkurransen med utenlandske aktører.

V: Vi bør ha en gjennomgang av mva-systemet ift. økende grad av globalisering. Vi må bare være ærlige på at vi ikke har konkrete tanker om hvilke endringer som må gjøres umiddelbart.

H: Det er grunnleggende i Høyres kulturpolitikk at rammevilkårene for distribusjon er i tråd med andre konkurrerende lands vilkår for å sikre like konkurransevilkår i en globalisert økonomi og Høyre vil sørge for en grundig gjennomgang av alle slike forhold som kan bidra til å svekke konkurranseevnen for norsk innholdsproduksjon.

FrP: FrP arbeider med problematikken og vurderer om det skal være momsfritak også for norske aktører, men dette er enda ikke fullstendig avklart.

3. Privat overvåking. Advokatfirmaet Simonsen har i 2,5 år hatt lov til å overvåke norske fildelere med den hensikt å saksøke. Er det greit at overvåking- og bevisinnhentelse foretas av en aktør med interesser på den ene siden i en sak i hensikt å håndheve egne rettigheter, eller bør dette være forbeholdt politiet? Her har Datatilsynet etterlyst en avklaring fra politisk hold.

SV: Vi synes det var riktig av Datatilsynet å ikke forlenge Simonsens konsesjon. Etterforskning av lovbrudd er en oppgave for politiet.

Ap: Ikke besvart

Sp: Ikke besvart

KrF: KrF setter pris på at Datatilsynet har reist denne viktige, prinsipielle problemstillingen og vil ta stilling til spørsmålet om kort tid.

V: Venstre mener at det er en skremmende utvikling når private advokatselskaper i praksis synes å få myndigheter som bare politiet bør ha. Venstre er helt klare på at bare politiet skal ha adgang til å be internettleverandører om å utlevere informasjon om sine kunder, og det bare etter en rettslig kjennelse.

H: Høyre mener det er politiets oppgave å overvåke og etterforske ulovlige handlinger på nettet.

FrP: FrP mener at privat overvåkning bare skal kunne finne sted på egen eiendom. Dersom overvåkning skal finne sted er det politiet som skal utføre handlingen.

4. Nettnøytralitet. Er det greit at enkeltaktører skal kunne kjøpe seg til prioritert tilgang for å gi en bedre brukeropplevelse på disse tjenestene – eller bør alle aktører behandles likt på internett?

SV: SV skriver følgende i arbeidsprogrammet for 2009-2013:

Åpenhet er grunnlaget for at Internett har blitt slik det er i dag. En slik åpenhet bygger på at hvem som helst kan legge ut innhold på nettet og at ikke noe innhold har forrang foran annet innhold. SV mener at en situasjon hvor innhold prioriteres avhengig av betaling må unngås. Internett må være basert på nettnøytralitet.

Ap: Ikke besvart

Sp: Ikke besvart

KrF: KrF mener at alle aktører i utgangspunktet bør behandles likt på internett.

V: Nei, det er ikke greit. Venstre er svært tydelige på at nettnøytraliteten må bevares. Videre er vi opptatt av at internettleverandørene ikke skal få anledning til å diskriminere data ut fra innhold.

H: Høyre var svært kritisk til Telenors opptreden i den saken, særlig på grunn av hensynet til fri konkurranse. [Ref Telenors forsøk på å koble seg av NIX for en stund tilbake, som mange anså som et poteniselt brudd på nettnøytraliteten]

FrP: FrP setter valgfriheten øverst og mener alle aktører bør behandles likt på internett. Internett er i dag en fri flora av varer, ideer og innovasjon fordi selv små aktører kan levere på like premisser som større.

5. «200-kroners grensen». Tollgrensen på 200 kroner er ikke justert side 1975. Inflasjonsjustert skulle den vært på rundt 933 kroner. Hva ønsker dere å gjøre med denne grensen?

SV: 200-kronersgrensa gir nordmenn mulighet til å kjøpe varer i utlandet som ikke avgiftbelegges verken i utlandet eller i Norge. Det gjør det svært vanskelig for norske næringsdrivende å konkurrere om salg av varer som kommer inn under denne grensa. Den teknologiske utviklingen har gjort slik handel enklere. En økning av denne grensa vil gjøre dette til et vesentlig større problem for norsk handelsnæring. SV ønsker derfor ikke å øke denne grensa.

Ap: Ikke besvart

Sp: Ikke besvart

KrF: KrF har foreslått at tollgrensen bør oppjusteres til 400 kroner.

V: For å gjøre internetthandel enklere, vil Venstre forenkle regelverket for verdi- og postordresendinger fra utlandet slik at kostnadene ved gebyrer og fortolling reduseres.

H: Høyre har programfestet at vi vil heve grensen til 1000 kroner.

FrP: Fremskrittspartiet har fremmet forslag i Stortinget om å heve Tollgrensen fra 200 til 1000 kr

6. Personnummer. Fortsatt benyttes personnummeret i mange tilfeller som et slags passord på mange nettjenester og andre situasjoner, til tross for at personnummer er lett tilgjengelig for de fleste. Forrige uke ga NAV beskjed til Datatilsynet om at de ikke brydde seg om pålegge om å endre sine rutiner rundt det å bytte fastlege.

Ønsker dere å jobbe for en ny type unik indikator som en erstatning for personnummeret, som ikke inneholder noe personlige opplysninger.

SV: SV har ikke tatt stilling til om det bør utarbeides en ny indikator uten personopplysninger. Men det er helt klart vår oppfatning at personnummer kun skal brukes til identifisering, og ikke til autentisering. Personnummeret er ikke et passord.

Ap: Ikke besvart

Sp: Ikke besvart

KrF: Det er noe vi absolutt vil vurdere.

V: Vi er sterkt kritiske til dette, og vil vurdere regelverk knyttet til begrensning av bruk av personnr. på enhver tjeneste på nett. Borgerne må selv velge om de vil bruke personnr. eller andre identitetsmarkører.

H: Høyre er bekymret for at personnummer i økende grad brukes av offentlige etater og ønsker – og har etterlyst i Stortinget – bedre skjerming av personnummeret i offentlige registre, og vi er opptatt av at identifikasjonspapirer med personnummer på (pass og bankkort, for eksempel) skal sendes sikret. Vi har ikke tatt stilling til spørsmålet om en ny type unik indikator.

FrP: FrP ønsker fortsatt å bruke personnummer, men vi vil alltid gjøre det vi kan for å sikre at disse opplysninger ikke skal lekke ut. Og mener det er viktig at det offentlige går foran som gode eksempler.

7. Offentlig overvåking. Det opprettes stadig nye registre med meget sensitive personopplysninger – alt fra helseopplysninger, til abortregister, til kredittinformasjon, til opplysninger om hvor du befinner deg til enhver tid (stedsinformasjon gjennom mobilnettet, registrering av reiseopplysninger fra Ruter, AutoPASS osv.), kameraovervåking på offentlig sted.

Hva ønsker dere å gjøre med dagens personvernutfordringer- Skal en ha EUs holdning av at ”det å leve er den største friheten” – eller vil dere i større grad la personvernet trumfe andre gode hensikter som går på tvers av personvernet?

SV: Det er viktig å unngå at ikke summen av alle register som opprettes i gode hensikter blir overvåking. Derfor må man være varsomme når nye registre opprettes, både nøye vurdere behovet og å sikre gode løsninger som ivaretar personvernet. For eksempel kan det handle om å gi den enkelte innbygger innsyn i hvem som har sett på ens personopplysninger. Sånn kan teknologien benyttes til å styrke personvernet heller enn å svekke det. I denne sammenhengen er det viktig å vise til personvernkommisjonen. Personvernkommisjonens utredning er nå på høring, men SV synes mange av forslagene er gode og bør følges opp.

Ap: Ikke besvart

Sp: Ikke besvart

KrF: KrF ønsker i større grad enn EU å legge vekt på hensynet til personvernet, og utelukker ikke at det bør komme en NOU om utfordringer mot personvernet for å få belyst disse viktige problemstillingene i sin fulle bredde.

V: Ytringsfrihet og personvern er en del av fundamentet i et liberalt demokrati. Sjelden har vi hatt flere alvorlige saker der personvernet burde hatt forrang. Likevel må personvernet vike hver gang.

- På samme måte som vi lager langsiktige, ansvarlige avtaler og lover for pensjon og miljø, må vi lage et regelverk som verner om den personlige integritet. Dagens situasjon er fullstendig handlingslammelse: Som i sakene om Datalagringsdirektivet, den svenske overvåkingsloven, eller ved å systematisk svekke personvernet, som i helseregisterloven og overvåking i samferdselssektoren.

H: Høyre er svært bekymret for det økende presset på personvernet. Vi fremmet våren 2008 flere forslag i Stortinget for å styrke personvernet, blant annet strengere regler for publisering av informasjon i offentlige registre, styrking av Datatilsynet og opprettelse av personvernombud ved større institusjoner. Hensynet til personvernet var hovedgrunnen til at vi gikk imot Regjeringens nye helseregisterlov.

Vi må sørge for at viktig informasjon om pasientene er tilgjengelige når det er nødvendig for å gi helsehjelp. Regjeringens forslag går imidlertid for langt i å distribuere svært personlige og sensitive helseopplysninger om pasienter, på en måte som krenker den fortroligheten pasienter har krav på. Legeforeningen kalte forslaget det mest alvorlige inngrepet i taushetsplikten på lang tid, og pasientorganisasjoner advarte mot loven.

FrP: FrP ønsker fortsatt å bruke personnummer, men vi vil alltid gjøre det vi kan for å sikre at disse opplysninger ikke skal lekke ut. Og mener det er viktig at det offentlige går foran som gode eksempler.

Andre delspørsmål: FrP har motsatt holdning: ”Frihet er å leve.” Personvernet står høyere enn kriminalitetsbekjempelse og andre gode hensikter. Det er en menneskerettighet å leve sitt liv i fred og i stor grad av anonymitet om en ønsker dette uten inngripen fra staten og storsamfunnet. Vi mener også at utviklingen hvor forskjellige registre kobles sammen med hverandre er en svært skummelutvikling, og selv om det enkelte tiltaket har gode hensikter isolert sett, kan de ved å kobles sammen brukes på en måte som gjør et kraftig innhugg i den enkeltes personvern og frihet.