Den nye søketjenesten Iam.no har satt sinnene i kok. Tjenesten legger «alle» opplysninger om deg ut på nett.

Nettavisen skrev om søketjenesten Iam.no den 23.september . Etter oppslaget har det blitt en massiv storm mot søketjenesten, både på Twitter og Facebook har det vært sterke reaksjoner mot tjenesten.

Blant reaksjonene kan man lese følgende:

«Hvorfor bryter dere mot personopplysningsloven § 27, ved å nekte sletting av profiler?»

«Ikke gå inn på iam.no og verifiser opplysn.. Ikke mulig å endre opplysn. etterpå - og det oppgis at du har godkjent»

«iam tjener penger på å tilgjengeliggjøre mine personopplysninger. Jeg ha min 70% andel - så kan de beholde 30%»

Følg med på hva som skrives om Iam.no på nett her

Tjenesten har ingen reservasjon mot at personopplysninger legges ut, men selskapets leder Trine-Lise Jagge sier til NRK at de kun oppgir informasjon som allerede finnes på nett.

- Grunnopplysningene som navn og telefonnummer blir liggende uansett, sier Jagge til NRK.

På Twitter utdyper Trine-Lise Jagge dette:

- Vi samler kun data som ligger tilgjengelig på Internett, du kan ta kontroll, men ikke reservere deg.

Men til tross for at Jagge mener du kan ta kontroll, er det altså ikke mulig å fjerne de opplysningene du vil ha vekk.

Datatilsynet har åpnet sak
Datatilsynet har fått en mengde henvendelser om tjenesten, og har torsdag lagt ut følgende melding på sine sider:

«Datatilsynet har i dag mottatt en rekke henvendelser fra publikum til sin juridiske svartjeneste angående den norske nettjenesten iam.no. Flere har reagert på at nettjenesten publiserer mangelfulle og feilaktige opplysninger om privatpersoner bosatt i Norge. I tjenesten, hvor det publiseres blant annet navn, bostedsadresse og telefonnummer på privatpersoner, har det også blitt bemerket at skjulte adresser og telefonnummer publiseres.

Datatilsynet kommer til å se ne nærmere på saken, og vil be om en redegjørelse fra virksomheten.»

- Vi har fått mange henvendelser fra publikum om denne siden i dag. Mange har ringt og stilt spørsmål om det iam.no driver er lovlig eller ikke i forhold til personopplysningsloven, sier avdelingsdirektør Kim Ellertsen ved juridisk avdeling i Datatilsynet til NRK.

Trukket reklame
Nettbutikken netshop.no har valgt å trekke sin reklame, som riktignok aldri er kjøpt direkte på nettstedet, fra å vises fram på nettsiden.

- Vi vil på ingen måte assosieres med slike sider, opplyser Market Manager Lars-Øystein Iversen i en e-post til oss.

Blant selskapene som fortsatt har annonser på siden finner man nettbutikker som inkman.no, Maxbo, Telio, magasinet «Foreldre & Barn» og Wilkinson Sword.

Mange kommentarer fra leserne
Nettavisens lesere har også blitt svært engasjert i saken, og har også påpekt det faktum at mange av opplysningene opprinnelig stammer fra teleselskaper som har solgt informasjonen videre. Blant meldingene som har kommet fra våre lesere er følgende:

«Her har de koblet sammen ting som jeg ikke helt forstår hvordan de har fått til.

Jeg finner bla mennesker med hemmelig adresse som jeg ikke kan søke frem hva google e.l.

På skattelistene ligger heller ikke adresse ute, og man må søke på fullt nåværende navn for å finne noen der,

At slike ting kan søkes frem vil sette enkelte i livsfare.

Datatilsynet er kontaktet

Advokat er kontaktet

Forholdet vil bli annmeldt»

Gule Sider la ut fødselsdager
Tidligere i år ble det brukeroppstandelse når Gule Sider/Telefonkatalogen la ut fødselsdagen til alle sine oppføringer på nett. Brukerne raste, og Eniro, som står bak tjenesten, måtte forsvare seg i media:

- Vi er ydmyke i forhold til brukerne våre. Hvis brukerne vil ha dette, så skal de få det. Hvis konklusjonen blir at de ikke ønsker denne tjenesten, så tar vi den bort, sier kommunikasjonsdirektør Bård Hammervold i Eniro til Nettavisen.

Senere fjernet tjenesten fødselsdagene igjen.

Id-tyveri
Teknofil skrev den gangen at informasjonen som lå ute på Gule Sider gjorde det svært enkelt å foreta ID-tyveri. Fram til august i år hadde 1.808 personer måttet sperre sin identitet for kreditt. Det er like mange som i hele fjor, ifølge tall fra Dun & Bradstreet.

- Kongeriket Norge tar rett og slett ikke nok initiativ overfor dette problemet. Er du et offer for ID-tyveri og melder fra til politiet, så må du gå en kanossagang mellom selskaper, butikker og offentlige etater og bedyre din uskyld. Vi kjenner til flere tilfeller hvor biler blir kjøpt for andres regning, sa leder seniorrådgiver Christian Meyer, leder for ID-tyveriprosjektet i NORSIS, til Aftenposten.

Her kan du besøke tjenesten og forsøke et søk