Magnus Blaker Tips meg @mBlaker

Størst tekst Større tekst Normal tekst

Men Sony Ericssons nye toppmodell klarer ikke å imponere skikkelig.

Satio er kanskje først og fremst et kameramonster. ( Sony Ericsson )

Det er ikke noen grunn til å legge fingrene imellom: Sony Ericsson har blitt tatt skikkelig på senga av touchutviklingen på mobilmarkedet, og har rett og slett ikke hatt noen reelle alternativer for vanlige forbrukere.

Dette visste selskapet også tidlig, og viste i våres fram en telefon som skulle komme og redde fremtiden - som definitivt så bra ut.

Et monster av en mobil
Resultatet ble det vi i dag kjenner som Satio, som er en mobiltelefon med smått imponerende 12 megapikslers kamera - og bare en eneste stor trykkfølsom skjerm.

Hva kan gå galt med et slikt imponerende multimediemonster?

Vel, ingenting har strengt tatt gått galt - men telefonen føles som et gufs fra fortiden. Problemet er nemlig at Sony Ericsson ikke har et operativsystem som fungerer særlig godt med trykkfølsomme skjermer, og har derfor gått for Symbian S60, som Nokia tidligere har brukt på sin relativt populære XpressMusic 5800.

Bommet på operativsystemet
Og for å være helt ærlig, dette er ikke et spesielt vellykket operativsystem for trykkfølsomme skjermer, noe også ansatte i Sony Ericsson gladelig innrømmer hvis en ikke siterer de på det. Alt er så ekstremt omstendig, og ikke er telefonen heller verdens raskeste.

Hovedproblemet er operativsystemet langt på vei ser ut til å være satt opp for telefoner som både har fysisk tastatur og trykkfølsom skjerm. Dette resultater i at du nesten alltid må gjennomføre ett ekstra trykk for hver eneste gang du skal skrive inn noe. Når du ber om å skrive en SMS-melding for eksempel, så forstår den ikke at det er en god idé å ta fram tastaturet. Dette må du be om selv.

Og slik er det på hver eneste ting i telefonen der du faktisk skal skrive inn noe - og det blir fort veldig irriterende.

Føles litt gammeldags
I tillegg sliter telefonen med at Symbian-operativsystemet ikke er i nærheten av like fiffig, intuitivt og brukervennlig som for eksempel iPhone og Android, noe som gjør at jeg føler at jeg sitter med et 2. generasjonsprodukt, mens det finnes bedre 3. generasjonsprodukter på markedet.

Og dette vet selvsagt Sony Ericsson, og det er ikke tilfeldig at den neste Xperia-telefonen kommer til å leveres med Android.

Har mye bra for seg
Men når dette er sagt så er ikke Satio på noen måte en dårlig telefon. Kameraet er sannsynligvis på topp tre av mobiltelefoner på markedet, selv om jeg synes 12 megapiksler på en mobiltelefon er skikkelig overkill, og musikkfunksjonen fungerer strålende (men hvorfor har dere droppet 3,5mm minijack, Sony Ericsson?).

GPS-en fungerer også så godt som alle andre Google Maps-integrasjoner på ikke Android/iPhone-telefoner.

Telefonen er litt i tykkeste laget for min smak med et tykt kameradeksel.

Tastaturet er slett ikke ille å skrive på når du først får vendt deg til den - og kvaliteten på skjermen er veldig akseptabel. Videostøtten er derimot litt for begrenset til at den er en praktisk enhet å se på video på bussen - og som vi husker fra 5800: Surfeopplevelsen er ikke all verden.

Telefonen er også i overkant tykk, og jeg sliter litt med å forstå hvorfor telefonen har fått et så tykt kameradeksel.

Har alt
Ellers har telefonen «alt» av funksjoner, med lynrask datahastighet, WLAN, raskt BlueTooth, kjent Sony Ericsson-kvalitet på batteriet - og nå skikkelig YouTube-støtte. De har til og med droppet sin egen MemoryStick-teknologi til fordel for MicroSD!

Men jeg blir virkelig sittende igjen med en følelse av at dette er et slags nødprodukt Sony Ericsson lanserer i et segment de ikke har vært til stede, fram til de får tid på seg til å lage de trykkfølsomme telefonene som de egentlig ønsker å lage - og som vi trolig kommer til å se til neste år med Android.