Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
Datalagringsdirektivet krever at hvem du kommuniserer med, hvilken identitet du har på internett - og hvor du beveger deg skal lagres slik at politiet kan bruke det til oppklaring av alvorlig kriminalitet. Justisministeren åpner døren for at politiet kan få ut denne informasjonen uten å ha skjellig grunn til mistanke mot deg. Det liker Frps Bård Hoksrud dårlig.
Foto: Magnus Blaker / Lis M. Homdal
( Mediehuset Nettavisen )
Justisministeren åpner for at politiet kan få snoke i ditt privatliv uten mistanke.
Torsdag skrev Teknisk Ukeblad at justisminister Knut Storberget åpner for at politiet skal få innsyn i dine bevegelser, og hvem du kommuniserer med, uten at det foreligger noen skjellig grunn til mistanke mot deg.
Bakgrunnen er at en rekke politietater ikke liker regjeringens planer om restriksjoner for utlevering av data som skal lagres som en følge av EUs såkalte datalagringsdirektiv.
Les også: Slik vil Storberget gjøre deg til mistenkt
Kan gi politiet mulighet til å snoke
Utgangspunktet til regjeringen da høringsutkastet til Datalagringsdirektivet
i Norge ble lagt fram, var at det nettopp skulle være skjellig grunn til
mistanke mot en konkret person, og at det skulle være en
domstolsbestemmelse. Politiet ønsker at begge disse kravene skal frafalles.
Dette får Frps Bård Hoksrud, som er 2. nestleder i Transport- og Kommunikasjonskomiteen på Stortinget, til å reagere.
Frykter en stadig utvidelse
- Det er nettopp dette som alle som er skeptiske til Datalagringsdirektivet
har vært redde for. Motstanderne har hele tiden sagt at hvis
Datalagringsdirektivet innføres, så vil det blir utvidet og utvidet, sier
Hoksrud til Nettavisen.
- Og nå ser vi at det skjer: Politiet skal få gjøre alt de vil. Det er utgangspunktet til Storberget, sier Hoksrud.
Han påpeker også at EU nå jobber med forslag der direktivet utvides til at det skal loggføres hva du søker etter når du er på internett. I England lagres det allerede hvilke nettsider du besøker, og tilleggslovgivning har sikret tilgang til informasjonen for flere hundre offentlige etater - uten domstolsavgjørelse.
Kripos til angrep på barneombudet
Hoksrud mener det er litt spesielt at det snart bare er politiet og noen
justispolitikere som står igjen som tilhengere av direktivet.
- Ellers er alle andre kritiske. Til og med barneombudet er kritiske, som representerer barna som politiet skyver foran seg i saken. Da bør en ta noen signaler i justissektoren. Jeg legger nå merke til at Kripos nærmest har gått til frontalangrep på barneombudet, og jeg synes jo det er veldig spesielt at en har valgt en slik taktikk. De bør legge inn skytset på å ta de kriminelle der de holder på, fremfor å overvåke alle, sier Hoksrud.
- Storberget vil ha full kontroll
Hoksrud mener at det er åpenbart at Storberget nå ønsker å ha full kontroll
på folk.
- Med det nye innspillet fra justissektoren, så betyr det at en ikke trenger skjellig grunn til mistanke. Bare at du har vært i et område er nok til at du kan bli en mistenkt. Noen ønsker å kontrollere folk, og ha tilgang til all mulig informasjon, det er det justisministeren nå ønsker, mener Hoksrud.
Hvem tar regningen?
Stortingspolitikeren stiller også spørsmålstegn ved hvem som skal betale for
denne overvåkingen.
- Nye beregninger viser jo også at innføringen av direktivet kan bli ti ganger dyrere enn det en tidligere trodde, om en skal følge alle de krav som kom i den tyske forfatningsdomstolen. En snakker nå om en kostnad på to milliarder kroner for å innføre direktivet. Hvem er det som skal ta den regningen, spør Hoksrud.