Du har hørt reklamen, men den nevner aldri det de egentlig forsøker å si.

Om du har hørt på noen av de større radiokanalene i det siste, så er det nesten umulig å ikke ha fått med seg den omfattende kampanjen «Ja! til radio» der kjente radiopersonligheter og artister mimrer om hvor fantastisk radio var for dem i barndommen - og hvordan de nå gjerne vil at du skal være enig i at du vil ha bedre radio.

Har en baktanke
Men når kommersielle aktører gjør sitt beste for å overbevise deg om at det de jobber for er at du skal få flere alternativer, og samtidig bedre lydkvalitet, så er det selvsagt en tyngre grunn til dette enn et brennende ønske om å få større konkurranse om reklamekronene.

Bak kampanjen står Digitalradio Norge, et selskap eiet av NRK, P4 og SBS Radio som jobber med utbyggingen av det såkalte DAB-nettet i Norge, det digitale alternativet de ønsker at du skal si ja til fremfor dagens FM-nett.

Vil satse helt på et gammelt prøveprosjekt
DAB er en digital radioteknologi som faktisk ble påbegynt utbygget i Norge for over 15 år siden som et prøveprosjekt for NRK, som bygger på en lydteknologi som nærmer seg 30 år gammel, og som aldri har hatt noen særlig suksess. Til tross for den manglende suksessen, har prøveprosjektet gått sin gang og er i dag tilgjengelig over betydelige deler av landet.

Tilbudet i DAB-nettet har derimot vært ganske begrenset. Primært har det vært en lang rekke NRK-kanaler (fra NRK P1 til NRK Båtliv), samt P4, som du hatt tilgang til. Men fra og med i sommer har dette tilbudet blitt utvidet betydelig med de kommersielle kanalene Radio Norge, Radio 1, NRJ og P5.

Les også: Nå blir digitalradio mye bedre

Vil ha tillatelse til å skru av FM-nettet
Men nå håper Digitalradio Norge at de skal få lov til å gjøre det samme for radio som skjedde for TV-sendinger i bakkenettet: De ønsker at regjeringen skal gi sin tillatelse til at det analoge nettet (FM-nettet) skal skrus av, og at en helhjertet skal satse på utbygging av DAB i hele Norge.

En av hovedårsakene til at de ønsker nettopp dette er at det er ekstremt dyrt å ha samtidige sendinger i både FM- og DAB-nettet - og at DAB-nettet er betydelig billigere å operere enn det gamle FM-nettet.

Regjeringen har derimot ikke vært særlig interessert i å gi denne ordren, og det er her «Ja! til radio»-kampanjen kommer inn. Digitalradio Norge ønsker at det skal bli et folkekrav at radionettet digitaliseres.

- Digitalradio Norge mener det er viktig, for alle berørte parter, å få på plass en tydelig plan for overgangen til digitalradio, ikke minst for lytterne som kjøper seg nye radioapparater. En slik plan mener vi på sikt, 6 til 7 år, må medføre en nedstengning av analoge sendinger, kanskje med noen unntak for mindre aktører i de minst befolkede områdene, slik man vurderer i Storbritannia, sier Digitalradio Norge-sjef Ole Jørgen Torvmark til Nettavisen.

Gjør millioner av radioer ubrukelige
En skulle kanskje tro at det var ganske enkelt å få folk til å være tilhengere av et bredere radiotilbud med bedre lydkvalitet, men DAB-teknologien som Digitalradio Norge satser på møter kraftig motstand fra mange hold - og det å skru av FM-nettet er heller ikke bare en enkel problemstilling.

Å skru av det analoge sendenettet for TV-sendinger var en relativt enkel greie. Folk fikk en subsidiert boks til TV-en i stua, bildet på skjermen ble betydelig bedre, de fleste flikk flere TV-kanaler og ingen savnet det gamle nettet.

For FM-nettet er det en helt annen historie. Vi hører ikke bare på radio i stua. Vi hører mest på radio på farten, vi har mange radioer - og vi hører kanskje aller mest på radio i bilen. Hvert år selges det 750.000 FM-radioer i dette landet, hver dag brukes rundt 4 millioner FM-radier (hvor mange som finnes vet vel knapt noen) - og i så å si hver eneste av landets rundt 2,25 millioner registrerte biler sitter det en FM-radio. Ved å skru av FM-nettet gjør du disse over natten ubrukelige, og det finnes knapt nok biler på markedet som i dag har DAB-radioer som standardutstyr.

Å skrifte ut alle disse radioene er ikke gjort like lett som å legge til en digital boks ved TV-en hjemme.

- Bilradioer er et vanskeligere område, innrømmer Torvmark overfor Nettavisen.

Digitalisering er trolig fremtiden - men hvordan?
Men på et eller annet tidspunkt bør en overgang fra analogt til digitalt radionett finne sted, det er de aller fleste enige om. Spørsmålet er derimot om det er DAB som skal ta over for dagens FM-nett. Det finnes nemlig en lang rekke forskjellige digitale radioteknologier, og det finnes også flere DAB-standarder.

Som tidligere nevnt er DAB-nettet i Norge over 15 år gammelt, og bygger på en lydteknologi som er en forløper til MP3-teknologien. Denne er såpass gammel og lite effektiv at DAB-teknologien allerede er videreutviklet til det som kalles «DAB+» - som benytter seg av en betydelig mer moderne lydteknologi kjent som AAC, som blant annet brukes i filene som selges på iTunes. Denne teknologien gir bedre lydkvalitet og gir mer kapasitet i nettet.

Denne teknologien satser en derimot ikke på i Norge.

- Digitalradio Norge ønsker ikke å bytte til DAB+ nå med tanke på de som allerede har rene DAB mottakere, sier Torvmark.

Det er solgt et sted mellom 300.000 og 400.000 DAB-enheter i Norge.

Fullt kaos internasjonalt
Motstanderne av DAB-teknologien er heller ikke spesielt begeistret for at teknologien på langt nær er noen internasjonal standard. Internasjonalt er det en lang rekke land som har testet DAB-teknologien, men det er bare en håndfull - med NRKs store forbilde BBC i spissen - som virkelig satser på DAB.

I Sverige ser det ut til at de satser helhjertet på DAB+, Danmark går for DAB, men ønsker å kjøre en overgang til DAB+, Frankrike har droppet DAB til fordel for en videreutvikling av teknologien som har fått navnet DMB, Finland skrudde av sitt DAB-nett i 2005 og vil trolig gå for en annen digital radioteknologi ved navn DVB-H, i USA har en gått for en kombinasjon av AM, FM og digitale satellittsendinger, i Canada ser en på såkalte digitale FM-sendinger - og slik kan vi fortsette med forskjellige løsninger fra land til land.

- Myndighetene skal i høst komme med en stortingsmelding om digitalradio. Vi har allerede hatt digitale sendinger på internett og DAB i 15 år, men uten politiske føringer vil ikke digitaliseringen gå fort nok og vi forblir låst i «høna og egget»-problemstillinger - dette er uavhengig av hvilke digitale teknologier man ønsker å innføre, sier Digitalradio Norge-sjefen.

- Har satset på feil hest
Mandag sa Hallstein Bjercke i bransjeorganisasjonen IKT-Norge at DAB-nettet var et av «tulleprosjektene» som NRK burde slutte å kaste bort penger på.

Les også: - Må slutte å kaste bort penger på tullete prosjekter

IKT-Norge har vært en av de sterkeste kritikerne til DAB-satsingen i Norge. De mener at en i Norge nå kjemper for å innføre DAB, fordi NRK har investert for mye penger i en utdatert teknologi som stadig flere europeiske land går vekk fra.

- NRK nekter å oppgi hvor mye penger de har brukt på DAB, men ut ifra tall fra Sverige har jeg anslått at de har brukt rundt 400 millioner kroner på dette nettet i Norge, sier generalsekretær Per Morten Hoff i IKT-Norge til Nettavisen.

Han mener at NRK sitter med «skjegget i postkassa» fordi en har satset såpass mye på DAB. Samtidig mener Hoff at per i dag ser DAB+ ut til å være den teknologien en bør satse på.

- Oppgraderingen av dagens DAB-nett til DAB+ er en relativt billig greie, det er stort sett snakk om programvareoppgraderinger, men det gjør de fleste DAB-mottakerne ubrukelige. Men jeg hørte fra kilder nå nylig at det i år er solgt to DAB-mottakere til bil, så det er jo ikke det store kravet fra folk flest, mener Hoff.

- Fremtidens radio kan ikke være basert på gårsdagens teknologi, mener Hoff.