Elsk jobben din - ellers kan du miste den

- Godt nok er ikke lenger godt nok. Sikre karrierer er ikke lenger så sikre, advarer businessguru Jonas Ridderstråle.

• 
• 
• 
• 
• 
• Normal tekst Større tekst Størst tekst

Jonas Ridderstråle, for tiden ranket som nummer 13 på The Thinkers 50-listen, er klinkende klar på at verden er i forandring. Folk og bedrifter kan velge mellom å bli overrasket, eller å være overraskelsen. Karrierevalg som tradisjonelt har vært sikre vinnere kan faktisk vise seg å være et dårlig kort på hånden i morgendagens konkurransesituasjon.

- Alle må spørre seg: Hva er mine pluss? Hva er jeg bra på? Tradisjonelt har mange som kommer ut av videregående skoler med svært høye karakterer valgt utdanninger som krever gode karakterer. Som å bli lege, for eksempel. Det har vært en bra måte å hente det maksimale ut av karakterene sine på, har folk tenkt. Men om man ser 20-25 år fram i tid og tenker seg at man kanskje ikke blir en spesielt dyktig lege, så kan dette karrierevalget vise seg å være feilslått. Du må ha dine styrker og interesser innenfor det faget du velger. Du må elske det du gjør, sier Ridderstråle til Nettavisen.

Årsaken er den økende internasjonale konkurransen - arbeidstakere imellom.

- Jobber som krever geografisk nærhet til kundene vil også være sikrere arbeidsplasser, for man kan ikke sette ut frisørjobbene til utlandet. Håndverkeryrker stille sånn sett sterkt, med det forutsetter at fagforeninger og politikere makter å demme opp mot sosial dumping, sier Ridderstråle.

- Som i sport
Ridderstråle sammenligner yrkesgrupper som ingeniører, arkitekter, programmerere og leger med Post It-lapper. Det er altså lett å rive dem av og henge dem opp et annet sted.

- Noen av de beste utdanningsinstitusjonene fins nå i India. Og bare i fjor rekrutterte IBM 45.000 medarbeidere i India. I antall medarbeidere tilsvarer det at de rekrutterer tilsvarende en svær skandinavisk konsulentbedrift i måneden. I Skandinavia er vi språklig isolert, så det tar litt tid før vi får denne utviklingen her. Særlig engelskspråklige land, som USA, Canada og Storbritannia, opplever, sier Ridderstråle.

Han drar parallellen til sportens verden.

- Om det var fri import av verdens beste spillere til den norsk toppdivisjonen, hvor mange norske spillere ville da ha spilt der? I sporten har disse mekanismene virket slik lenge. Se på amerikansk ishockey eller engelsk fotball. Lagene er ofte dominert av utenlandske spillere, sier Ridderstråle.

Nye krav til skolen

NY SKOLE: Professor Ridderstråle vil at skolen skal hjelpe folk til å finne seg selv. Selvinnsikt øker sjansene for suksess. Foto: speakersnet.se

Ridderstråle sier at globaliseringen av arbeidsmarkedet stiller nye krav til utdanningssystemet.

- Skolen må ta oppgaven med å hjelpe elevene til å kjenne seg selv. I dag er det jo slik at er du dårlig i matematikk, så får du ekstraundervisning. Men er du god i matte, så må du klare deg selv. Det er som i god, gammeldags managementtradisjon. Man utrydder negative avvik, noe som resulterer i antivariasjon og antimangfold. Man gjør minus til nuller og ender opp med en haug supernuller. Verken i skoleverket eller i arbeidslivet kan man ha hovedfokus på det som ikke fungerer, selv om man selvsagt må ha en viss grad av skadekontroll, sier Ridderstråle.

Han tror det bare et tidsspørsmål før genetiske tester vil utfylle personlighetstestene som brukes i rekrutteringsøyemed i dag.

- Mye er nok bestemt av naturen. Men genene sier antakelig lite om hva individet syns er moro eller hva slags frie valg individet vil ta, sier Ridderstråle.

Veien rundt genene
Ridderstråle peker på at det å få en genetisk «diagnose» ikke står i veien for jobbsuksess.

- En undersøkelse fra England viser at 40 prosent av alle selfmade pundmillionærer har dysleksi. En person som har dysleksi går ikke inn i Norsk Hydros traineeprogram, for i løpet av to uker vil jo alle kollegene vite at vedkommende ikke kan skrive. Jobben innebærer med andre ord stor risiko for en dyslektiker. Om en dyslektikere starter sin egen bedrift, så bestemmer hun selv reglene, og risikoen oppleves som lavere enn å ta jobb i et konsern, sier Ridderstråle.

- Må ha en drøm

Ridderstråle er overbevist om at bedriftene som vil lykkes fremover er de som har en visjon å tilby arbeidstakerne sine.

- Bedrifter som har en ideologisk dimensjon eller en bedriftsreligion får medarbeiderne til å yte mer. Martin Luther King Jr. sa: «I have a dream». Han sa ikke: «I have a five year plan.» Det er en grunn til at han formulerte seg som han gjorde. Når medarbeiderne i bedriften har en dyp tro på det de gjør, så legger de på de ekstra 10-15 prosentene. Eller enda mer. Bedrifter trenger mangfold, for de henvender seg ofte til et mangfoldig marked. Mangfoldet kan gjøre bedriften til en smeltedigel eller en kruttønne. Drømmen bidrar til at det blir en smeltedigel, sier Ridderstråle.

Drømmeselgere
Bedriftene konkurrerer om intellektuell kapital og bedriftslederne må ha en strategi for å lokke til seg talenter. Delvis handler det om å tilby medarbeiderne godt lederskap.

- Lederskapet blir mer og mer individualisert og personlig. Man kan ikke behandle folk som bulkvare. Der ledere før hadde en konstant gruppe medarbeidere som gjorde det de sa, så er virkeligheten i dag at lederne må bygge nye relasjoner hele tiden. Lederens oppgave er å se, forklare og forandre. Vi snakker om followership i stedet for leadership. De må selge bedriftens visjon, eller drøm, på en slik måte at folk vil hoppe på båten. Som leder må du dessuten overbevise medarbeiderne dine om at du klarer å få båten i mål, for ellers blir ikke folk med, sier Ridderstråle.

Les mer:

• Jonas Ridderstråle
• jobb
• ledelse
• framtid