- Forbudt å diskriminere gravide kvinner

- Jeg er så sinna på sjefen min, skriver Lille Meg. Hun får orakelets bokgave og støttende svar fra Likestillingsombudet.

• 
• 
• 
• 
• 
• Normal tekst Større tekst Størst tekst

SPØR ORAKELET HER!

Kjære orakel,
jeg er så sinna på sjefen min. Jeg søkte om en annen jobb enn den jeg har nå på samme arbeidsplass. Da jeg gjorde dette var jeg gravid og jeg var dum nok til å være ærlig om dette fordi jeg trodde at ærlighet varer lengst. Jeg fikk ikke jobben og sjefen sa rett ut at det var på grunn av graviditeten. Jeg sendte da en e-post til hans nærmeste overordnede og sa at jeg hadde veldig lyst til å klage til likestillingsombudet. Jeg fikk til svar at de ble skuffet over meg, de lot som han aldri hadde sagt det var derfor (til tross for at jeg har to vitner på dette) og bruke det at de flere ganger har ansatt damer i fruktbar alder som bevis for at de ikke diskriminerer. Hvordan i huleste takler man sånne sjefer? Jeg kan jo ikke vinne uansett. Burde jeg bytte arbeidsplass? Eller burde ikke damer som får barn forvente å komme videre med karrieren sin? Min mann får mer ansvar og høyere lønn selv om han venter barn han og. Og de VET at vi skal dele permisjonen 50/50.
Hilsen Lille Meg (28), Oslo

Kjære Lille Meg,
det er forbudt å forskjellsbehandle eller stille ansatte dårligere på grunn av graviditet. Det står i likestillingsloven. Dersom din graviditet var årsaken til at du ikke fikk den nye stillingen på jobben, har arbeidsgiver brutt loven. Du kan da ha krav på erstatning og/eller oppreisning (tort og svie) fra arbeidsgiver. Dersom arbeidsgiver har lagt vekt på at du senere skal ut i foreldrepermisjon, er utgangspunktet at også det er ulovlig. Kun i helt spesielle tilfeller kan hensynet til arbeidsgiver og eventuelle ulemper permisjonen måtte ha for arbeidsgiver, gå foran hensynet til den ansatte som skal ha foreldrepermisjon.
Det ser dessverre ut til at diskriminering på grunn av graviditet og foreldrepermisjon fortsatt er utbredt i norsk arbeidsliv. Det er faktisk det enkelttemaet Likestillings- og diskrimineringsombudet får flest henvendelser om. Jeg vil understreke at du som jobbsøker ikke har plikt til å opplyse om at du er gravid når du er på jobbintervju. Du valgte å vise din arbeidsgiver tillit ved å fortelle det. Det skal du ikke straffes for. Ledelsen har heller ikke lov til å sette i gang gjengjeldelse mot deg fordi du tar opp diskriminering på arbeidsplassen. Det står i loven.
Hvis du ønsker å klage på graviditetsdiskrimineringen, håper jeg du tar kontakt med oss. Din sjef og hans overordnede har ingen grunn til å føle seg skuffet over at du ønsker å klage saken inn for ombudet. Slike utsagn kan best karakteriseres som hersketeknikker, og skal ikke forekomme på noen arbeidsplass. Dersom det er opplysninger som gir grunn til å tro at din graviditet eller foreldrepermisjon har vært vektlagt (f.eks. de to vitnene du viser til), er det arbeidsgiver som må bevise at dette ikke har skjedd. Vi har ikke myndighet til å pålegge arbeidsgiver å gi deg den jobben du skulle hatt, men hvis ombudet konkluderer med at arbeidsgiver har brutt loven, velger de fleste arbeidsgivere å rette opp forholdet. Ombudets uttalelse kan også brukes som et forhandlingskort med arbeidsgiver for å komme frem til en god løsning på saken.
Hvis du ønsker å prøve å løse saken selv, er det viktig at du sikrer deg støtte. Det er alltid lettere å være flere enn å stå alene. Støttespillere kan være verneombud, tillitsvalgte, eller kollegaer. Ombudet vil i så fall anbefale deg å innkalle til et møte for å få protokollført hendelsen. Det er viktig at du skriver ned det du har opplevd, slik at alle relevante opplysninger kommer med i møteprotokollen. Ta gjerne kontakt med LDO for å få råd og veiledning om hvordan du skal gå fram.

Ombudet har en egen nettside, www.ldo.no, der du kan lese mer om blant annet graviditetsdiskriminering. Ombudet kan kontaktes per e-post (post@ldo.no), per brev eller på telefon 24055950. Alle som ønsker det kan få veiledning av ombudet, og man kan være anonym. Etter at du har fått veiledning av oss, kan du velge om du ønsker at ombudet skal ta saken opp med arbeidsgiver. Da må vi få opplyst navnet ditt og kontaktopplysninger for arbeidsgiver.
Lykke til videre!
Fungerende likestillings- og diskrimineringsombud Ingeborg Grimsmo svarte for orakelet

Kjære orakel,
jeg er en 26 år gammel mann som er utdannet tekstforfatter fra en reklame- /kommunikasjonsskole. Jeg var ferdig der for et par år siden, og etter det så har jeg blitt gående og trø i sommerjobben jeg har hatt siden jeg var 18 i industrien - en jobb som jeg egentlig ikke vil ha. Jeg bare kommer meg ikke videre. Grunnen er rett og slett såpass enkel som at jeg mangler selvtillit innenfor reklameområdet siden jeg fokuserte på andre områder som er ganske vanskelige å få jobb innen. Det betyr at jeg egentlig bør satse på reklame siden det er noe som finnes overalt. Det er bare det at når usikkerheten tar deg så er det ikke så lett. Jeg har gått i to år og tenkt og tenkt på hva jeg skal gjøre med livet mitt fremover, og føler at jeg bare gror mer og mer fast i et yrke og industri som jeg ikke føler meg hjemme i. Jeg bare klarer ikke å finne andre ting som jeg har lyst å gjøre. Føler at jeg mangler interesser og føler ikke at det er noe som frister liksom. Nå er jeg i en situasjon der jeg må bestemme meg snart; alderen sier at hvis jeg skal ta noe mer utdannelse så må jeg gjøre det nå før jeg blir for gammel. Studielånet forteller meg at jeg ikke bør ta noe mer, og fornuften sier at jeg ikke må ta noe med mindre jeg er 100 prosent sikker på at det er noe jeg vil. Som du skjønner så er jeg i en litt kjip situasjon som jeg kunne trenge litt råd og veiledning i hvis det er mulig. Jeg glemte å nevne at jeg også har vært hos en studieveileder for å prøve å finne ut av ting, men ingenting kom ut av det. Du er et enestående orakel hvis du greier å hjelpe meg her. På forhånd takk for hjelpen!
Hilsen Frustrated (26)

Kjære Frustrated,
jeg vil åpne med et sitat fra Alice i Eventyrland:

«Hvilken vei skal jeg ta?» spør Alice.
«Hvor skal du?» svarer katten.
«Det vet jeg ikke,» svarer Alice.
«Da kan du ta den veien du vil,» svarer katten.

Først av alt må du klargjøre ditt hovedmål. Sannsynligvis vil du ha et stort utbytte av å gå igjennom en bevisstgjøringsprosess hvor du søker svar på: Hva kan jeg? Hva er mine personlige styrker? Hva vil jeg og hva må/bør jeg ta hensyn til ved valg av yrke og arbeidsgiver? Dette for å finne frem til hva som er en optimal arbeidssituasjon for deg. Det finnes både private og offentlige tilbud for dette. Slik du beskriver din situasjon har du helt klart et behov med å få hjelp til å klargjøre hva du egentlig ønsker å jobbe med.
Dersom du fortsatt ønsker å jakte på en jobb innenfor reklamebransjen kan dette være ditt hovedmål. Men, det er nå engang slik her i livet at for å kunne oppnå sitt hovedmål må vi som oftest sette opp noen delmål underveis! Veien blir som regel til mens du går - og da er det viktig at du har en plan (et orienteringskart) å følge underveis. I tillegg vil det være klokt å finne ut av hvilke andre type bedrifter/jobber som kan være interessante for deg og hvor du eventuelt kan få benyttet din utdannelse og bygge nyttig arbeidserfaring.
Dersom du vurderer reklamebransjen vil det nok være klokt å sette seg inn i bransjens vilkår. Så vidt jeg vet er det meget stor intern mobilitet mellom byråer og få utlyste stillinger. Medieverden er i en rasende utviklingen, der tradisjonell reklame har tøffe vekstvilkår stilt opp imot stadig økende bruk av PR-byråer og andre nisje- byråer som har spesialisert på digitale plattformer. Reklamebransjen er vanskelig å komme seg inn i, fordi Norge er et lite land, et lite marked med få store byråer.
Det kreves nok et synlig talent i denne bransjen. Har man DET, gjelder det å kommunisere, å kunne dokumentere og visualisere det talentet man har, vis a vis potensielle arbeidsgivere (byråer) eller selskaper med in-house-byråer. Den beste måte å gjøre dette på er:
A) Lag et tenkt kampanje-case, legg arbeid og tankegods i dette, og presenter det.
B) Bruk case fra virkeligheten, dersom du har det.

Gode talenter er alltid attraktive, også i reklamebransjen, men nettopp fordi du er en god tekstforfatter må du evne å kommunisere ditt talent på en måte som overbeviser en budsjettbevisst byråleder som ser på deg med våkent øye og tenker: Hvorfor har jeg bruk for denne mannen?
Dersom du vil benytte deg av det, kan vårt firma bistå deg med en gratis veiledningstime hvor du kan rådføre deg om hvordan bygge veien videre! Tar du ballen? Da er vi sikre på at du snart er i en ny og spennende jobb! Lykke til!
Direktør Elina B. Bjørck i Podium Karriere svarte på vegne av orakelet

Kjære orakel,
jeg (og 95% av kollegene mine) var utsatt for et monster av en sjef for noen år siden. Hun smisket oppover og brølte nedover, tok fra folk arbeidsoppgaver uten å informere om det, kalte sine ansatte «problemer» o.s.v. Jeg fikk nok, sluttet og begynte for meg selv. Den eneste attesten hun var villig til å gi meg den gangen, var en med navn, stilling og hvor lenge jeg hadde jobbet der. Altså ikke ett ord om hvordan jeg utførte jobben, om jeg var pålitelig e.t.c. Bedriften gikk etter hvert inn i en omstillingsfase der veldig mange sluttet. Deriblant henne. Hvordan forklarer jeg mangel på «ordentlig» attest for en eventuell ny arbeidsgiver? Hvem kan egentlig skrive attest? (PS! Det kom noe positivt ut av dette. Jeg har nemlig begynt å studere arbeidspsykologi.)
Hilsen Trude Luth

Kjære Trude Luth,
det du har opplevd i din tidligere jobbsituasjon er dessverre ikke noe ukjent fenomen. Om vi ikke kommer borti dette daglig, så skjer det en gang iblant. Vi trenger ikke gå lenger enn et drøyt år tilbake i tid for å finne en tilsvarende sak på høyt nivå i arbeidslivet som fikk særs bred pressedekning.
Når det gjelder attest mener jeg det viktigste er at du kan dokumentere det faktiske arbeidsforhold. Min erfaring er at har man kommet opp på et visst nivå hva gjelder arbeidserfaring, så betyr ikke det som står i attesten all verdens. I dag er det relativt enkelt å «fake» attester, det være seg fra arbeidsgiver eller skoler. Mange av oss som rekrutterer vektlegger heller referanser (formelle som uformelle) - samt «googling», og ser om det vi finner samstemmer med det bildet vi har av kandidaten gjennom intervjuer og tester.
Ergo - i fremtidige jobbsøkerprosesser: Vær åpen om situasjonen! Sørg for å ha alternative referanser av sidestilte kollegaer og andre tidligere ledere som kan verifisere din historie. Disse kan gi et nyansert bilde av deg som person i din tidligere jobbsituasjon.

Når det gjelder hvem som kan skrive en attest, kan i utgangspunktet «alle» skrive dette - selv om det mest naturlige vil være din nærmeste overordnede. Det er ikke noe krav til attester at man skal skriver hvordan vedkommende har utført sitt arbeid (selv om det er mest vanlig!). Det eneste man er pliktig til er, som jeg forstår du har fått, et dokument som verifiserer fra - til du har jobbet der, og i hvilken stilling.
Lykke til med studiene i arbeidspsykologi. Kanskje du skal begynne hos oss når du er ferdig? :-)
Senior bedriftsrådgiver Frode Pettersen i Manpower Professional Executive svarte for orakelet

"LILLE MEG" MOTTAR ORAKELETS BOKGAVE FOR SITT BETIMELIGE SPØRSMÅL. SEND INN DINE EGNE SPØRMÅL TIL JOBB-ORAKELET HER.

Les mer:

• orakelet
• svarer
• graviditet
• attest
• karrierevalg

Annonse:

Relaterte emner:

• Likestilling
• Karriere