• 
• 
• Størst tekst Større tekst Normal tekst
• 

TROMSØ (Nettavisen): - Jeg ville ut i jobb, sier Edvard J. Strand (53).

I over 28 år har døvblinde Edvard J. Strand (53) vært bibliotekar ved Universitetetsbiblioteket i Tromsø.

Han er den eneste døvblinde i Norge som har en vanlig jobb på heltid. Strand har diagnosen Usher syndrom type 1 og ble født døv og svaksynt. Syndromet medfører at synet gradvis har blitt dårligere. Nå er han praktisk talt blind.

- Alle de andre døve jeg gikk på skole med da jeg var liten ville også ha jobber, slik som i bank eller noe som hadde med fly å gjøre. Jeg hadde lyst til å jobbe på kontor, fordi jeg tenkte at det var trygt. Det er artig å ha en jobb. Jeg tjener mine egne penger på den måten og jeg trives veldig godt med å være i arbeidslivet, sier Strand til Nettavisen.

Har du tips om en utrolig jobbhistorie? Fortell oss her

To tolker
Strand er langt ifra alene på kontoret ved RMH-biblioteket (realfag, medisin og helsefag) ved Universitetetsbiblioteket i Tromsø. Funksjonsassistent Marianne Elvegård, som også er døv, er på plass. I tillegg er to døvetolker til stede. De bytter på å oversette intervjuet ved hjelp av taktilt tegnspråk.

- Jeg vet av noen som er både hørselshemmet og svaksynt som jobber. Noen i Bergen, noen i Trondheim og i Oslo er det seks-sju stykker, men mange av dem jobber bare halv stilling. Jeg har møtt dem på sommertreff og forskjellige kurs, forklarer Strand via tolken.

Edvard J. Strand vokste opp i Brøstadbotn i Dyrøy kommune i Troms. Som niåring ble han sendt på døveskole i Trondheim og der var han i ti år. Han syns ikke at barndommen ble tung av den grunn.

- Jeg fikk reise hjem seks ganger i året og var hjemme i skoleferiene. Så det gikk bra, sier han i dag.

Første jobb
Neste stopp for Edvard Strand var Bjørkåsen videregående skole for hørselshemmede i Bergen, der han gikk handel- og kontorlinjen.

- Den første jobben jeg fikk prøve meg i var som kontorfullmektig på Døves Trykkeri i Bergen. Der var jeg i litt under ett år, men det var en veldig bra arbeidserfaring. Så var jeg vikar i Norges Bank i Bergen i tre måneder, sier han.

- Hvordan fikk du jobben ved universitetet? Søkte du?

- Jeg var innom Arbeidskontoret i Sjøvegan i Salangen kommune og de hjalp meg med å søke jobb. De ringte rundt og ordnet det for meg, sier Strand.

Strand rykker til og sier noe på tegnspråk.

- Det var en sms-melding, oversetter tolken.

Les også i Jobbmagasinet:

- Bare glem å sykemelde deg

- Jeg har oppskriften på suksess

Finner artikler
I de 28 årene Edvard J. Strand har arbeidet ved biblioteket har jobben hans vært å finne frem og kopiere vitenskapelige artikler fra tidsskrifter og bøker. Om en lege trenger en artikkel som f.eks. ble publisert fra 50-tallet, så er Strand mannen som finner den fram.

- Marianne hjelper meg med å finne fram artiklene nå, siden jeg ikke ser lenger. Men jeg kopierer dem selv. Hun er også døv, så vi kan kommunisere med tegnspråk, sier Strand.

- Er det mye stress i jobben din?

- Ikke veldig mye. Av og til er det travelt, men som regel er det ikke så mye stress, sier han.

- Jeg skulle gjerne ha sett, slik jeg gjorde da jeg var yngre. Jeg savner det å se. Da jeg var rundt 40 begynte synet å bli dårlig. Da begynte jeg å lære meg å lese punktskrift. Til å begynne med syntes jeg det var kolossalt vanskelig, jeg måtte øve og øve. Nå ser jeg veldig lite. Jeg kan oppfatte lys, sånn som vinduet. Og skjermen på datamaskinen kan jeg oppfatte som lys. Men jeg ser ikke folk om jeg møter dem. De må ta meg på hånden for at jeg skal skjønne at de er der, sier han.

- Har du god kontakt med kollegene dine?

- Det var lettere å ha kontakt med kollegene mine da jeg kunne se. Nå kommuniserer jeg mest via e-post med dem. Og på lunsjrommet treffer jeg dem innimellom. Alle som jobber med meg har vært ok kolleger. Jeg har lite kontakt med dem utenfor arbeidstiden, men jeg er med på julebordet hvert år og på grillfesten vi holder i august, sier han.

Hjelpemidler
I tillegg til e-post (og at funksjonsassistent Marianne prøver å lese folk på munnen), er sms en grei måte å kommunisere med Strand på. Han har en sms-leser og skriver som er trådløst tilknyttet mobiltelefonen.

- Alt jeg trenger for å gjøre jobben min ligger på datamaskinen her. Men den er blitt irriterende treig. Jeg må få meg en ny maskin, sier han.

Han forteller at han særlig leser aviser som VG, Aftenposten og Nordlys på nett. I tillegg går det i NRK.

- Jeg leser mye om sport. Friidrett er interessant og spydkasting spesielt. Det var stort å følge med Andreas Thorkildsen under OL i sommer. På kveldene kan jeg sitte mange timer av gangen og lese på nettet, sier han.

Les også i Jobbmagasinet:

Var «syk» - avslørt på Facebook

Ni utrolige jobbhistorier

Kjører drosje
Hver morgen og ettermiddag i arbeidsuka hentes og bringes Strand i drosje. Han er ugift («jeg bor alene og bestemmer selv»), men har en personlig assistent som hjelper ham med praktisk gjøremål knyttet til hjemmet. Og så har han en personlig assistent som hjelper ham når han er i Oslo.

- Når jeg kommer hjem lager jeg middag. Jeg kan koke og steker ting i ovnen, men jeg er ikke så flink. Det blir lettvinte greier. Av og til drar jeg på besøk til døve venner. Det er mest døve venner jeg har, for de døve kan jo tegnspråket. Og så har jeg mange døve venner i Oslo. Når jeg drar dit må jeg ha med ledsager. Jeg kan ikke reise alene, for flyselskapene har ganske strenge regler, forteller han.

- Du har hatt samme jobben i snart 30 år. Går du ikke lei av og til?

- Nei, jeg har hatt jobben i mange år og kunne jo hatt en annen jobb, men jeg syns det er lett og greit å jobbe her. Det ville blitt tungvint å venne seg til en annen arbeidsplass. Her er jeg kjent og det er lett å komme seg rundt, sier han.

- Har et godt liv
På spørsmål om han gjør den samme jobben som en funksjonsfrisk kunne ha gjort, svarer Strand ja.

- Ja, det blir nok det samme. Jeg har jo gjort denne jobben i veldig mange år nå, sier han.

- Hender det at du føler deg ensom på grunn av funksjonshemningen du har?

- Jeg skulle gjerne ha hatt flere venner, så det hadde kanskje vært bedre å bo i Oslo. Der er det mange jeg kan treffe. Og når jeg er hjemme på kvelden og i helgene så er jeg temmelig isolert. Jeg trives best ute blant folk.

- Er du alltid i godt humør, slik som nå?

- Humøret er jevnt bra. Jeg syns jeg har et godt liv, sier Strand.

Saken fortsetter under bildet

- Viktig jobb
Seksjonssjef Hans Kermit gir Edvard Strand gode skussmål. Det var Kermit som i sin tid ansatte Strand.

- Edvard var jo bare døv når han fikk jobb her, så han har fått et tilleggshandikap i ettertid. Min svigerfar var døv, men arbeidet i 45 år som baker, forsørget familien og oppdro fem barn. Så jeg hadde en viss erfaring med døve før Edvard ble ansatt. Døve er veldig pålitelige arbeidstakere når de finner seg til rette. Edvard fant seg til rette på kort tid og har alltid jobbet veldig ryddig og nøyaktig, sier Kermit.

Kermit sier at det kan oppstå problemer fordi døve har et begrenset ordforråd. Men problemet er ikke uoverkommelig, man må bare ta seg tid om det er et ord som må forklares.

- Fyller Edvard Strand en viktig funksjon på biblioteket?

- Ja, han har en veldig viktig jobb. Han kopierer blant annet artikler fra vitenskapelige tidsskrifter til legene på sykehuset, opplyser Kermit.

Har du tips om en utrolig jobbhistorie? Fortell oss her