RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Lørdag 8. august varr det 100 år siden forfatteren Agnar Mykle ble født. Han døde 14. januar 1994, 78 år gammel.
Lørdag 8. august varr det 100 år siden forfatteren Agnar Mykle ble født. Han døde 14. januar 1994, 78 år gammel. Foto: Sverre A. Børretzen (NTB Tema)

Ble stemplet som pervers, obskøn og uappetittlig

Sist oppdatert:
Agnar Mykle og «Sangen om den røde rubin» lagde mye mer vei i vellinga enn Aune Sand.

(Kultur): I en tid der Aune Sund knapt klarer å få noen til å lee verken på øyne eller andre ting med sine saftige sexskildringer, tar Nasjonalbiblioteket fra september for seg en av Norges siste rettssaker mot skjønnlitteratur basert på utukt.

Nærmere bestemt den legendariske rettssaken mot Agnar Mykle og romanen «Sangen om den røde rubin» i 1957.

Lørdag er det 100 år siden forfatteren ble født, noe som skal behørig markeres – av Nasjonalbiblioteket i Oslo både med Mykle-utstilling og en rekke foredrag.

- Vi plasserer «Sangen om den røde rubin» i sentrum, siden den står i særstilling i norsk litteraturhistorie og er noe alle samfunnsinteresserte mennesker bør forholde seg til. Og rettssaken er kanskje den mest interessante litterære rettsprosessen som har vært i Norge, sier fagansvarlig for den kommende utstillingen, Trond Haugen.

- Lite provoserende i dag

Nå er det gått snart 60 år siden «Sangen om den røde rubin» utkom og raskt skapte oppstyr, med rettssaker og frikjennelse – til slutt – av både Mykle, forleggeren hans og romanen selv, til stor mediedekning. I sin samtid ble romanen, som utkom i 1956, kalt både «pornografisk», «pervers», «obskøn» og «uappetittlig».

– Det er lite som er provoserende ved den i dag. Det er gøy å vise frem de konkrete passasjene som fikk myndighetene og landet til å gå i stå, sier Haugen.

For aktor viste til konkrete passasjer i bøkene: Åtte-ni av dem, hver på fra en til tre sider, og særlig dreide det seg om samleieskildringer.

Mykle leste selv romanen høyt under rettssaken, som ifølge Nasjonalbiblioteket nærmest antok form som et offentlig litteraturseminar der forfatterkjemper som Arnulf Øverland, Sigurd Hoel og Tarjei Vesaas vitnet for forsvaret.

Del av beslagbølge

Men muligens startet det hele atskillig lenger ned – med bladet «Cocktail», foreslår Haugen, som er dr. art i litteraturvitenskap og konstituert seksjonsleder i Seksjon for bøker og språk ved Nasjonalbiblioteket.

- På 1950-tallet får nye papir- og trykkemuligheter den kulørte presse til å dukke frem, med blader som blant annet «Cocktail», «Verden Rundt» og «Kriminaljournalen». Det kom også flere romaner som går langt, kanskje lenger enn Mykle. Riksadvokaten trengte en prinsippavgjørelse om utuktige skrifter, og så ble det Mykle, sier han.

Fakta: Agnar Mykles jubileum

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Nasjonalbibliotekets Mykle-program

* 24. september – utstillingen «Den røde rubin. Erotiske overtredelser i norsk litteratur» åpner, og henger til 30. januar 2016.

* 25. september – «Mannen og mytene», et foredrag der Mykle-biograf Anders Heger, forskningsbibliotekar Audun Renolen Aasbø og Bokmagasinets Karin Haugen prøver å nærme seg Mykle bak mytene han selv var med på å skape.

* 15. oktober – «Mot loven. Tre perspektiver på sensur fra 1700 til 1950», der kulturhistorikeren Robert Darnton, Ellen Krefting og Trond Haugen gir oss tre perspektiver på ytringsfrihetens historie.

* 17. oktober – «Et utuktig skrift», der litteraturprofessor Arild Linneberg etter å ha lest dokumentene fra Mykle-saken, viser publikum hvordan rettssaken var bygget opp.

* 6. november – Filmvisning av den danske filmen «Den røde rubin» (1970), med introduksjon av forskningsbibliotekar Trond Haugen. Mykle raste mot filmen, men trakk etter sigende truslene fordi Ghita Nørby i rollen som Emble hadde så «vakre smilehull i overleppen».

* 14. november – «Vippepunktet», foredrag av Anders Heger om Mykles samtid og moralkamp, der han snakker om betydningen Mykles forfatterskap hadde for endringene i det norske samfunnet.

* 12. desember – «Mykle, en politisk tenker?», der Vigdis Hjorth ser på samfunnsorientering og politikk i Agnar Mykles romaner og hans Ask Burlefot-karakters søken etter fellesskap i en verden i endring. (©NTB)

Nasjonalbibliotekets utstilling ser lenger enn bare Mykle i denne sammenheng: Her griper man fatt i andre tilfeller av hvordan beskrivelser av erotisk sanselighet har fått myndighetene til å reagere:

Fra 1880-tallet og den aller første saken – mot Hans Jæger og «Fra Kristiania-Bohêmen», som ble forbudt, via 1930-tallet, der beslagleggelser av bøker var fraværende, men den moralske kritikken høylytt, til 1950-tallet som var foreløpig siste bølge med litterær rettsforfølgelse og som ble rundet av med saken mot Jens Bjørneboe for «Uten en tråd» i 1967.

Uutgitt materiale

- Det handler om ytringsfrihet. Vi håper å skape ettertanke hos publikum, sier Trond Haugen: – At refleksjoner rundt utstillingen om Agnar Mykle kan aktivere tanker knyttet til ytringsfrihet også på andre områder – for eksempel opp mot dagens terrorbilde. For hva er egentlig lov – og ikke lov – å skrive i dag? Finnes det grenser?

Men han lover også at Nasjonalbibliotekets markering av Agnar Mykles 100-årsjubileum vil vise bredden av Mykles forfatterskap, så vel som hans interesse for dukketeater.

Nasjonalbiblioteket sitter på det Haugen kaller «et massivt materiale» med uutgitte skrifter, manus og brev, der atskillig er utgitt posthumt. Snart utkommer en samling med Agnar Mykles ukjente dramatikk for både voksne og barn, samlet av Anne Helgesen.

- Agnar Mykle utgav bare to bøker etter rettssaken. Han gikk i seg selv og skrev mye, men utga ingenting etter «Largo» i 1967, sier Trond Haugen.

Ett av temaene for høstens Mykle-foredrag på Nasjonalbiblioteket er nettopp «Mannen og mytene», der Mykles biograf Anders Heger vil ta for seg hvordan han trakk seg tilbake fra offentligheten mot slutten av livet.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere