RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
DEN UMULIGE; Anne Oterholms nye roman ble kalt umulig. Nå er Liljekonvallpiken ute.
DEN UMULIGE; Anne Oterholms nye roman ble kalt umulig. Nå er Liljekonvallpiken ute. Foto: Oktober forlag

Ga forfatteren beskjed: - Er du klar over at dette er en umulig bok

Sist oppdatert:
Stempelet er forfatter Anne Oterholm glad for å ha fått.

(Kultur): «Jonas er en av dem Merete har sluttet å se. Men han ser henne, som gjennom et enveisspeil», heter det i omtalen av Anne Oterholms nye roman «Liljekonvallpiken».

Det handler om advokaten Merete, som er nyskilt og middelaldrende. Eller handler det egentlig om Merete? Eller mer om hvordan hennes tidligere venn Jonas ser henne?

- Er du klar over at dette er en umulig bok, fikk Oterholm tidlig høre fra forlaget da de leste et av hennes første utkast.

Det dreide seg om fortellerperspektivet. Et ganske umulig et, ifølge forlagskonsulenten.

Hele historien ses nemlig gjennom Jonas' øyne. Selv når Merete er helt alene, og Jonas er langt borte, er det han som ser henne, og driver historien fremover.

- Jeg har arbeidet med romanen i seks år. Og jeg er veldig fornøyd med å ha skrevet en umulig roman, sier Anne Oterholm til NTB.

Øynene som ser

Med humor og innlevelse beskriver hun hvordan hun har skrevet partier i boka om og om og om igjen. Før fortellerstemmen til slutt satt. Da ble hun endelig fornøyd. Boka kunne skrives ferdig.

- På mange måter kan det sies at «Liljekonvallpiken» er en bok om det å fortelle en historie. At det er mange måter å fortelle en historie på, og at du som leser bør være observant på hvem det egentlig er som forteller historien. I dette tilfellet er det Jonas. Hadde Merete fortalt selv, ville det antakelig blitt en ganske annen roman, sier Oterholm.

Selv er hun opptatt av nettopp fortellerperspektivet, når hun leser artikler, eller hører historier:

- En hver historie kan fortelles på mange forskjellige måter. Sånn sett kan «Liljekonvallpiken» leses som samfunnskritikk, som en samtidsfortelling. Det er viktig å stille spørsmålet: Er dette virkelig sant? Stemmer dette? Det er viktig å ta med seg, ikke minst i lesing av sensasjonspregede historier.

Men også tull

Anne Oterholm, som har vært forfatter i 20 år, og som blant annet har hatt det prestisjetunge oppdraget å lede Den norske Forfatterforeningen, legger raskt til boka langt fra utelukkende er samfunnskritikk. Den har også vært morsom å skrive. Og forhåpentlig derfor også litt morsom å lese.

- Jeg har villet tulle litt, og fordi det bare er tull, er det morsomt. Dette er jo ikke sant, som sensasjonssakene vi leser på nettet eller i avisene, hevder at de er, sier hun.

Oterholm beskriver skriveprosessen som svært spennende, selv om også hun – som arbeider omtrent alltid, synes seks år på en roman ble i lengste laget.

- I hele denne lange perioden kjente jeg ikke slutten på romanen, og jeg var hele tiden spent på hvordan det ville ende. Sånn sett er jeg like spent når jeg selv skriver bøker, som når jeg leser andres romaner, sier hun.

Kjærlighetshistorie

Selve historien, om forsvarsadvokaten Merete og hennes venn Jonas, mener hun er en kjærlighetshistorie. En nokså svart en som sådan, fordi den handler om ubesvart kjærlighet.

- Til tross for kanskje det litt dystre, har jeg fått høre at jeg er lysere i denne romanen enn jeg har pleid å være. Men jeg ser jo at personene jeg skildrer kan oppfattes som litt ubehagelige, sier hun.

- Men var det litt ubehagelig å skildre disse personene?

- Nei, under selve skrivingen opplevde jeg dem ikke som mørke. Tvert om, jeg har oppfattet dem som hyggelige mennesker, som det går an å identifisere seg med. De er både det ene og det andre, og så sliter de litt og er litt ensomme på hver sin kant, sier hun.

Ingen moralist

Oterholm er opptatt av at hun ikke vil skrive noen heltefortellinger, snarere tvert om er vel personene hennes antihelter, som kanskje gir en litt «feel bad»-stemning.

- Jeg tenker ikke at jeg gjør menneskene grusomme eller slemme. Og jeg ønsker ikke å moralisere over valgene de tar. Det jeg er opptatt av er å iscenesette dilemmaer, sier hun:

- Så må den som leser romanen selv bestemme seg for hva han eller hun måtte mene om personene mine. Leseren er viktig for meg. Derfor synes jeg også at enhver lesning av mine bøker, er ufattelig spennende. Hver leser har sin lesning av en roman. Jeg snakker gjerne med egne lesere om hvordan de leser meg, og kan bli overrasket over det som leses ut av teksten. Det er spennende, sier Anne Oterholm, som også arbeider halvtid på forfatterstudiet på Universitetet i Tromsø.

«Liljekonvallpiken» er ute på Oktober forlag. (©NTB)

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere