RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

SUKSESSFORFATTEREN JAN GUILLOU har dykket ned i svenske og norske krigsarkiv og skrevet om motstandskvinner i sin femte bok i «Århundrets historie»-serien «Blå stjerne»
SUKSESSFORFATTEREN JAN GUILLOU har dykket ned i svenske og norske krigsarkiv og skrevet om motstandskvinner i sin femte bok i «Århundrets historie»-serien «Blå stjerne» Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

Guillou om norsk-svensk motstandskamp: - Jeg var ikke forberedt på de forferdelige oppdagelsene

Jan Guillous femte århundreroman «Blå stjerne» handler om motstandskvinnen Johanne.

(Dagligstuen (Kultur): - Jeg synes det var moro at den femte romanen i «Det store århundret» var en spionroman. Den sjangeren kjenner jeg jo. Men jeg var ikke forberedt på å gjøre visse oppdagelser, som viste seg å være typiske, men samtidig forferdelige, sier Jan Guillou til Nettavisen.

For med motstandskamp og hemmelige tjenester kommer tøffe avgjørelser som å ofre sine egne, og også undertrykke de som gjorde en innsats. I denne sammenheng som regel kvinnene.

- En umulig oppgave

En dag for mange år siden gikk Jan Guillou på tur med sin forlegger-kone. De snakket om bøker som de så gjerne gjør – naturlig nok. Hun lurte på hvorfor det fantes så få familiekrøniker fra vårt århundre.

«Fordi det er en umulig oppgave», sa ektemannen. Så han satte seg ned og skrev en. Nå er han på bok 5 i «Det store århundret». Den handler om den norske slekten Lauritzen og deres ferd fra 1901 – med planlagt ende i 11. september 2001.

- For da starter en annen tid, sier Jan Guillou megetsigende.

Jan Guillou er sønn av en fransk mann og en norsk kvinne. Den norske slekten hans kommer fra Østfold. Det er riktig at det fantes tre brødre i morsslekten som alle via sin kløkt og omveier fikk ingeniørutdannelse i Dresden. Men fra der starter diktningen. Blant annet er familien flyttet fra «unødvendig usexy Østfold til Vestlandet som man bare må misunne».

- De skulle ikke bry sine søte små hjerner

- Jeg ville gjerne komme unna problemet Tyskland, men som jeg sa til min sjef; hva om disse brødrene ikke reiste hjem og giftet seg med skandinaviske kvinner, hva om de giftet seg med tyske, sier Guillou. Og ikke bare tyske overklassekvinner, men en sosialdemokrat og en kommunist. For det var i overklassens kvinner den politiske oppvåkningen skjedde.

-Disse kvinnene ble jo gitt utdannelse fordi de skulle konversere elevert i elegante middagsselskaper. De skulle ikke bry sine søte små hjerner med politikk, humrer han.

Men kvinnene lærte og så, og var så visst konstruert for politisk tenkning. Og det er som et resultat av sin mor og sin tante at vi møter offiseren Johanne i bok fem. En kvinne som under krigen raskt stiger i gradene i norsk-svensk motstand og britiske SOE eller Special Operation Executive, som var navnet på de britiske, hemmelige tjenestene.

Og det var nettopp i denne fremdeles nokså ukjente krigshistorien Guillou gravde.

TO GODE MENN: - Det er to gode menn i min bok, og den ene av dem er en hest, flirer Jan Guillou, som sier «Blå stjerne» fikk litt hevn-vinkel etter hvert som han fant mer ut om hvordan motstandskvinnene ble skjøvet ut av historien i 1945.

Brukte prostituerte som spioner

- Stockholm under krigen var en løssluppen by. Der kunne spioner, både britiske, norske og tyske møtes. Det var samtidig en fantastisk måte for svensk etterretning å samle informasjon, sier han.

Og det gjorde de i stor grad ved å plassere agenter, som var eller ble prostituerte, ut i dette glade selskapslivet.

-Så langt er dette en ganske vanlig historie, men etter 1945 sparkes alle disse kvinnene ut i stillheten. Og det verste er at de får med seg taushetsplikten. Hvordan tror du det tok seg ut når de skulle søke arbeid? De hadde ikke arbeidet på fem år, men de så velfødde ut. «Jasså, har du vært mye på restaurant. Ja, vi kan jo tenke hva du gjorde der», sier Guillou. Og slår ut med armene.

- Tenk så enkelt det hadde vært å gi disse kvinnene et papir med tre gylne kroner i relieff der det sto at de hadde utført betydningsfulle oppgaver for det svenske folk som dessverre var hemmelighetsbelagt, sier han med fynde.

NÅ SKAL JAN GUILLOU begi seg inn i 1950-tallet i sin store bokserie. - Det er nå det blir vanskelig. Det er alltid vanskeligst å skrive den tiden du lever i selv, sier han.

En form for hevn

Istedenfor er det det vanlige, mener Guillou. Menn skrev memoarene og delte ut medaljer til hverandre.

- Så du kan si at «Blå stjerne» fikk en form for hevnvinkel. Det var en del menn jeg følte jeg hadde noe ugjort med. Det finnes to vettuge menn i boken, og en av dem er en hest, spøker han.

«Blå stjerne» er en roman, med mange tangeringspunkter til lett omskrevne personer og ekte hendelser.

Gullou trekker også frem den ekte norske motstandskvinnen «Jakob» eller Eva Kløvstad som hun het. 1200 norske motstandsmenn forholdt seg til sin leder «Jakob» på Hamar etter at hun bygget opp igjen en knekt motstandsgruppe. Først i 1945 skjønte de at hun var en kvinne. Hun ble tilbudt tittelen «korporal» og ble meddelt at det ikke passet seg for en kvinne å delta i seiersparaden på Karl Johans gate når kongen vendte tilbake. Først i 1990 fikk hun medalje for innsatsen.

Ringen sluttet med Marte Michelet

Med «Blå stjerne» kommer også Jan Guillou inn på de norske jødedeportasjonene, og at det i stor grad var kvinner som reddet jøder over grensen til Sverige. Det blir en av Johannes oppgaver. Til det har han hatt stor glede av Marte Michelets bok «Forbrytelsen».

Det er ikke tilfeldig, men en ring som er sluttet litterært for Guillou. For mange år siden skulle han møte sin kamerat, og Martes far, Jon Michelet, i Oslo. Men Jon fikk ikke barnevakt for Marte, som var syk. Og mens han ventet på en avklaring, ruslet Jan Guillou rundt i Oslo – etter hvert med det norske sikkerhetspolitiet i hælene.

Da Jan Guillou til slutt måtte reise ut på den gang Fornebu uten å ha truffet Jon Michelet, men med sikkerhetspolitiet i hælene, hadde han kommet på en romanidé. Han fløy hjem, satte seg ned og begynte å skrive om en viss agent Carl Hamilton.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere