RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
HILSER NORWEGIAN WOOD: Mark Knopfler var årets første hovedartist på Norwegian Wood.
HILSER NORWEGIAN WOOD: Mark Knopfler var årets første hovedartist på Norwegian Wood. Foto: Vegard Wivestad Grøtt (NTB scanpix)

Ingen knockout for Mark Knopfler

Sist oppdatert:
Mark Knopfler er ikke typen som gjør så mye ut av seg. Innimellom skulle vi ønske at han så gjorde. I hvert fall litt.

Av Leif Gjerstad

(Kultur):20 år og åtte album etter at han la ned Dire Straits og gikk solo har Mark Knopfler etablert seg som en musikalsk feinschmecker. Det oser kvalitet av det aller meste han gjør, og som gitarist har han både teknikk og smak så det holder i lange baner.

Introdusert på ekte britisk vis - Mark Knopfler.

Avventende stemning

Det husker vi godt fra sist han gjestet Frognerbadet, for fem år siden. Og det fikk vi mange gode eksempler på, da han onsdag spilte seg gjennom gammelt og nytt på åpningsdagen av Norwegian Wood. Men vi fikk også være vitne til hvordan de 9000 tilskuerne på Frognerbadet mest var høflig avventende den første snaue timen.

Gjennom den mest typiske J.J. Cale-låten som J.J. aldri skrev ("Broken Bones"). Gjennom litt honky tonk barstemning ("Corned Beef City"). Gjennom vakre irske folkstemninger ("Privateering") og gjennom elektrisk rock i Dire Straits-terreng ("Hill Farmer's Blues"). Egentlig gjennom de fleste musikalske landskapene som Knopfler har utforsket. Og som det "som vanlig" når det gjelder Knopfler ikke er særlig å utsette på.

Mark Knopfler slår an tonen.

SJEKK STEMNINGSRAPPORTEN FRA FØRSTE DAG:


Ventet på klassikerne

Likevel var det først etter at "Song for Sonny Liston" tonet ut og den spede introen til Dire Straits-klassikeren "Romeo and Juliet" meldte seg som publikum våknet. Og det var først da Knopfler rett etter fulgte opp med "Sultans of Swing" og gnistret til i en av sine kjente gitarsoli at jubelen endelig steg mot himmelen.

Mark Knopfler kastet ikke bort tiden da han entret scenen på Norwegian Wood.

Det ble på mange måter et vendepunkt for konserten. Publikum tødde opp og åpnet seg mer for musikken, mens Knopfler og hans syv musikere rutinert spilte på entusiasmen og bygget opp mot det store klimakset i en like lang som suggererende "Telegraph Road" som siste låt før ekstranumrene.

For stor?

Der og da var det lett å hylle Mark Knopfler, og ukritisk akseptere at han ikke akkurat er verdens beste liveartist. I hvert fall ikke på store arenaer og stadion. Men det er også vanskelig å ikke tenke tanken at den 65-årige briten egentlig er blitt for stor for sitt eget beste.

At musikken og profilen hans kommer bedre til sin rett på litt mindre og mer intime scener. For uten at vi forventer - eller for den saks skyld ønsker - at Knopfler skal sprette og gjøgle rundt på scenen, opplevde vi avstanden til Mark Knopfler som litt for stor på Frognerbadet.

Norwegian Wood var fullpakket for Mark Knopfler.

Koselig og hyggelig, men...

Kanskje handler det bare om at publikum i for liten grad er kjent med låtene fra hans nye album "Trackers" (som han bare spilte tre fra) og i for stor grad bare venter på Dire Straits-perlene de vokste opp med? Uansett hva svaret måtte være mangler en Knopfler-konsert en del for den helt store stemningen.

Velkommen tilbake. Mark Knopfler har vært på en aldri så liten norgesturné og spillte på Wood for andre gang,

Bra? Bevares. Hyggelig? Selvsagt. Funket ekstranumrene med "Brothers In Arms" og "So Far Away" og ble det godstemning med "Piper to the End" som fikk sette siste punktum? Sure! Men ble det noe særlig mer enn en trivelig og koselig kveld med en sympatisk artist? Egentlig ikke.

Mark Knopfler spilte i ganske nøyaktig to timer på Norwegian Wood onsdag. Dette spilte han:

Broken Bones

Corned Beef City

Privateering

Father and Son / Hill Farmer's Blues

Skydiver

Laughs and Jokes and Drinks and Smokes

Song for Sonny Liston

Romeo and Juliet

Sultans of Swing

Mighty Man

Postcards from Paraguay

Speedway at Nazareth

Telegraph Road

--- ekstranummer---

Brothers in Arms

So Far Away

Piper to the End


Følg Leif og hans musikk- og kulturbetraktninger på Leffeslab.com

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere