RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Side2 møtte psykiater Anne Kristine Bergem, som snakker om prestasjonspresset mange unge føler i dag.
Side2 møtte psykiater Anne Kristine Bergem, som snakker om prestasjonspresset mange unge føler i dag. Foto: Guro Holmene (NA Bilder)

Psykiater: - Ikke fortell ungene at de kan bli hva de vil

Psykiater Anne Kristine Bergem om «generasjon prestasjon».
Sist oppdatert:

- Hva skjer når du hele livet har fått høre at du kan bli hva du vil, men det ikke slår til? Da er det fort gjort å skylde på seg selv, sier psykiater Anne Kristine Bergem.

Lørdag 16.april arrangerer sanitetskvinnene for sjette året på rad en egen Kvinnehelsedag.

Visjonen bak satsningen på kvinnehelse er at organisasjonen ønsker å bidra til å fjerne de kjønnsmessige skjevhetene innen helseområdet og øke kunnskapen om kvinners helse i samfunnet.

Les mer om Kvinnehelsedagen her.

Temaene i år handler blant annet om kvinnekropp og prestasjonspress og en av de som skal holde foredrag er psykiater Anne Kristine Bergem.

  - Det nytter ikke at vi selv forandrer på utseendet vårt, bruker hold-in strømper og farger håret, og så forteller barna at utseendet ikke betyr noe, sier psykiater Anne Kristine Bergem.

Hun er leder av Norsk psykiatrisk forening og fagrådgiver i Rådet for psykisk helse og BarnsBeste.

Bergem skal snakke om prestasjonspress, et tema som har fått mye oppmerksomhet de siste årene, også gjennom TV 2-serien «Sykt Perfekt» nå i vår.

 - Ingen vet helt hvor dette presset som unge føler og møter i dag kommer fra, men vi vet at unge i dag kjenner seg igjen i begrepet «generasjon prestasjon» sier Bergem.

Hun viser til at hele 20 prosent av barn mellom 3-18 år har opplevd angst, depresjon eller atferdsforstyrrelser og at åtte prosent av disse har så mange symptomer at de blir diagnostisert.

LES OGSÅ: Suzanne Aabel var åpen om angstlidelsen: - Det har jo blitt brukt mot meg, folk har sagt at jeg er gæren

 - Alle kan ikke bli akademikere eller kjendiser

 - Ingen vet helt hva det er eller hvorfor det har oppstått. Det er en sum av mange ting. Mye av forklaringen ligger nok i havet av muligheter unge i dag møter. Og forventninger om at det er så enkelt å kunne bli akkurat hva man vil. Men det er det ikke, og det er det viktig å kommunisere til barna våre. Ikke fortell ungene at de kan bli hva de vil. For hva skjer når du hele livet har fått høre at du kan bli hva du vil, men det ikke slår til? Da er det fort gjort å skylde på seg selv. Å finne feilen hos seg selv istedenfor et annet sted. For du har jo blitt fortalt at mulighetene er der, bare du klarer å gripe dem.

  - Det er viktig at voksne tar de unge på alvor, ikke fordøm eller bagatelliser følelser, men sett deg inn i deres verden, sier Anne Kristine Bergem.

Bergem påpeker at de fleste foreldre som forteller barna sine at de kan bli hva de vil, selvsagt gjør det i aller beste mening. De vil gi barna muligheter, de vil ikke begrense barna.

 - Men alle kan ikke bli akademikere eller kjendiser. Du må heller ikke være noen av disse tingene for å være lykkelig. Det viktigste fokuset for foreldre er å fortelle barna at de kan bli det beste seg selv. Om det betyr at man får brukt evnene sine ved å være blomsterdekoratør, så er det topp. Ikke alle kan bli helseminister. Det gjelder for voksne også, å være tilfreds i tråd med verdiene våre er viktigst. Å styre i en retning man har verdier, er det som gjør deg lykkelig.

Voksne må tåle at barn har det vondt

Bergem mener det er viktig heller å stille spørsmål om hva slags menneske man har lyst til å være, og også jobbe med barn og unge på denne måten.

 - Spør hva de har lyst til å bruke evnene sine til, lær barna å kjenne etter  hva som føles riktig og hvem de vil være.

LES OGSÅ: - Fokuset på mat har ødelagt mange år av mitt liv

Barn og unge i dag møter en mur av muligheter og det å håndtere en slik hverdag kan fort bli vanskelig, mener hun.

 - For mye av noe er som regel ikke særlig bra. Det vet alle som har vært arbeidsledige for eksempel. En dag eller to i senga kan virke forlokkende, men når det blir hverdagen er det ikke like gøy lenger. Slik er det også med de mulighetene barn og unge står overfor i dag, det blir for mye. Og særlig når man skal være verdensmester i det meste, som å være god på skolen, ha mange venner og være god i sport. Det normative har blitt flyttet, med det resultat at flere ikke passer inn i denne normen av vellykkethet.

  - Da jeg var ung så holdt det med én ting. Som at en var god til å løpe eller at en annen hadde en skuff full av godteri fra Amerika.

Det å ha så mange muligheter bør på mange måter være en god ting, men det krever rettledning og kompetanse fra omsorgspersoner.

 - Det er ikke som da jeg var ung da det holdt med én ting. Som at en i klassen var god til å løpe eller at en annen hadde en skuff full av godteri fra Amerika. Nå skal du både være pen og flink, gjøre det bra på skolen, mestre fritidsaktiviteter og ikke minst være god sosialt. Dette gjør at mange faller utenfor og det er viktig at vi som samfunn kan romme alle, de som sitter med nesa i en bok, de som ikke liker å snakke høyt i forsamlinger eller de som ikke liker sport. Uten å skulle kategorisere av den grunn.

Det nytter ikke å avfeie unge med at antall likes ikke er viktig

 - Fortell unge at ingen følelser er farlige

Den jevne strømmen av informasjon kan også være en utfordring for unge i dag. 

- Barn og unge blir bombardert med informasjon fra alle kanter, men de har ikke kompetanse til å vurdere innholdet i denne informasjonen. Snakk for eksempel om at supermodeller og de bildene de ser av perfekte kvinnekropper er retusjerte, at det ikke er virkeligheten. Snakk om de bildene de blir presentert for i sosiale medier og vær interessert og lær noe om alle de kanalene unge i dag bruker. Og ikke minst, ta det på alvor! Det nytter ikke å avfeie unge med at antall likes ikke er viktig. Du må sette deg inn i deres verden og snakke med dem om dette på en ordentlig måte. Ikke vær fordømmende, prat heller om hva det betyr for dem å ikke få mange likes, hva de føler, anerkjenn disse følelsene og fortell dem at ingen følelser er farlige.

Dette er også viktig livslærdom på andre arenaer og ikke minst for at  unge skal kunne klare å romme seg selv, mener Bergem.

  - Også voksne kan kjenne på prestasjonsjaget. Et godt råd er å justere skalaen litt mer i tråd med verdiene dine.

 - Dersom noe er trist, så la det være trist. Anerkjenn følelsene og ikke avled eller bagatelliser. Voksne må tåle at barn har det vondt og være der for dem. Bare på den måten lærer barna å kjenne seg selv og det er viktig lærdom senere i livet. Skjer det noe trist så tål smerten, fortell dem at dette tåler vi sammen og vit at dersom barn og unge er sinte, slamrer med døra eller tester grenser, så er det fordi de føler seg trygge. Det er viktig lærdom for barn å teste grenser og tenåringer skal smelle litt med dører.

 - Dum deg ut og spis potetgull

Foreldre er også i stor grad rollemodeller for barna og det viktigste rådet Bergem kommer med, er å begynne å tenke på hva man selv kommuniserer.

 - Ikke nødvendigvis hva du sier, men hva du selv gjør. Det nytter ikke å selv snakke om likes for så å fortelle barna at det ikke er viktig. Å selv forandre på utseendet sitt, bruke hold-in strømper og farge håret, for så å fortelle datteren din at utseendet ikke betyr noe. Å fortelle barna at «nå har du jobbet lenge nok med skolearbeidet» for så å sette deg foran PC-en for å jobbe selv. Barn får med seg det vi gjør og foreldre trenger også å slappe av innimellom, spise potetgull til frokost en dag, vise at det er innafor å dumme seg ut og være i dårlig humør en dag. Det er viktig lærdom for barn.

 - Tenk selv etter hvorfor du liker vennene dine

Det er slik at det ikke bare er barn og unge som føler prestasjonsjaget i dag. Også voksne kan kjenne seg igjen i dette utviklingstrekket, og særlig gjelder dette for kvinner.

 -Mange opplever press om å gjøre det bra på jobben, lage mat fra bunnen av, ha et presentabelt hjem, gå tur i skogen, bake boller og holde formen. Men når vi tenker etter, hvor viktige er disse tingene? Hvis du selv tenker på hvorfor du liker vennene dine, så er det gjerne ikke fordi de har et flott hjem, eller ser bra ut. De kommer heller ikke på besøk til deg for å telle brettekantene i skapet ditt. 

For å komme seg ut av en ond sirkel der du føler at du blir presset fra alle kanter, kan det lønne seg å å vurdere hva som er viktig for deg, mener Bergem. Rett og slett ta et oppgjør med din egen hverdag og sette terning på hva som er viktig i livet, hva som gjør deg glad og gir deg overskudd.

 - Tenk på når du har det bra. Et godt liv leves i tråd med verdiene våre og da kan det ofte være bra å justere skalaen litt.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere