RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

DAGENS FORELDRE er mer ettergivende enn foreldregenerasjonen før dem, mener relasjonsterapeut.
DAGENS FORELDRE er mer ettergivende enn foreldregenerasjonen før dem, mener relasjonsterapeut. Foto: Colourbox

- Vi oppdrar en stor andel barn til å bli egoistiske og bortskjemte voksne

- Foreldre må ta på seg lederansvaret, forteller relasjonsterapeut Dora Thorhallsdottir.
Sist oppdatert:

(SIDE2):    - Jeg ser mange foreldre som strever med oppdragerrollen og grunnen til det, slik jeg ser det, er at mange mangler verktøy til å være den forelderen de ønsker, sier relasjonsterapeut Dora Thorhallsdottir.

 - Hvordan da?

 - Foreldrene våre er våre største rollemodeller og måten de møtte oss på i barndommen blir automatisert hos oss. Men foreldrerollen i dag er annerledes enn den var før, og mange strever med  å finne en ny måte å være pappa og mamma på. Det blir vanskelig når du ikke vil eller kan kopiere det faren eller moren din gjorde da du selv var barn.

 - Det handler om at du som forelder tar lederansvaret og forteller hvor din grense går, på en konstruktiv måte, sier terapeuten.

Dora Thorhallsdottir driver Relasjonssenteret AS sammen med moren sin Herdis Palsdottir og har 12 ansatte fordelt på sentre i Høvik og i Stavanger. Terapiformen relasjonsterapi handler om å lukke øynene og se for deg selv og snakke med deg selv som barn.

 - Foreldre må ta lederansvaret

 - Hvorfor vil mange foreldre i dag ikke gjøre som egne foreldre?

- Den mer autoritære oppdragerformen der lydighet var et ideal, er for mange foreldre i dag en grøft de i hvert fall ikke skal falle i. For noen resulterer dette i at de går helt andre veien og gir fra seg lederansvaret fullstendig. Barna blir de nye sjefene hjemme.

Det skremmende, ifølge Thorhallsdottir, er økningen av ettergivende foreldre rundt om i landet.

  - Jeg har snakket med så mange barnehageansatte gjennom de siste årene og uansett hvor i landet jeg befinner meg, så fortelles det at den ettergivende måten å møte barn på, øker.

Hun mener konsekvensene kan være enorme.

 - Vi oppdrar da en stor andel barn til å bli bortskjemte og egoistiske som voksne.

 - Hvorfor blir de egoistiske og bortskjemte?

 - Hvis du som barn lærer at dine behov kommer foran andre, da blir det et mønster du har med i voksenlivet.  Som at «jeg og mine behov er viktigere enn andres behov».

 - Så man bør bli «strengere» som foreldre?

 - Det handler ikke om at alle disse foreldrene skal bli strengere, men at du som forelder tar lederansvaret og forteller hvor din grense går, på en konstruktiv måte.

 - Blir til enhver tid spurt om ha de vil

Thorhallsdottir kan fortelle at hun har fått mange historier om foreldre som ikke tar lederansvaret fra barnehageansatte.

 - Jeg har hørt om barn som blir levert i barnehagen i pysjen for eksempel. Fordi de bare ikke vil kle på seg. Mange barn i dag blir til enhver tid spurt om hva de vil og hva de ønsker. Istedenfor å få vite hva foreldre trenger at de gjør.

Fakta: Relasjonsterapi

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Terapiformen handler om å lukke øynene og se for deg selv som barn. Deretter se for deg at du går inn og snakker med deg selv, og etter hvert foreldrene dine, eventuelt andre som har vært betydningsfulle i din barndom.

Terapiformen går i kjernen av hvilke tanker du har om deg selv og er svært effektiv for å bygge selvfølelse.

(Kilde: Relasjonssenteret)

Thorhallsdottir har holdt foredrag for over 90.00 barnehageansatte siden 2009 og kan fortelle at de ansatte melder om en økende tendens til ettergivende foreldre.

 - Mange barn har rett og slett inntatt sjefsstolen hjemme og det syns jeg er skremmende, sier hun.

- Så alt var bedre før?

 - På ingen måte. Det er mye bedre å være barn i dag enn for tidligere generasjoner, mener jeg. Jeg tror vi for ofte idealiserer hvordan det var før, dersom vi tenker på en hjemmeværende mor og en arbeidende far. Ofte hadde ikke mødrene så mye tid som vi gjerne tenker og fedrene var lite tilstede i barnas liv. Mange føler ikke at de egentlig kjente foreldrene sine.

 - Årene før sjuårsalderen er de viktigste

Thorhallsdottir mener vi i større grad enn tidligere ser på barn som viktige i dag.

 - Barn i dag er viktige i foreldres øyne, mens de tidligere helst bare skulle bli sett, ikke hørt. Det å være lydige og riktige var viktigere før, mens barn i dag heller lærer at deres følelser og den de er, er viktig. På den måten lærer de å ta følelsene sine på alvor. Noe som igjen gjør at de vil ha mer å gi som voksne, fordi de er bevisst egne behov.

- Ofte hører vi vår egen mor eller far i oss selv, enten vi vil eller ikke?

 - Ja og det er ikke så rart. Årene før 6-7 års alderen er de årene hvor vi er følelsesmessig mest mottakelige. I disse leveårene etableres derfor hva du syns om deg selv og derfor er det så viktig å ta barns følelser på alvor. Det gjør at de tar seg selv på alvor når de selv blir voksne.

(Artikkelen fortsetter under)

Hun forklarer at ved 6-7 års alderen begynner vi å tenke logisk og rasjonelt. Da fungerer nemlig den delen av hjernen som klarer å tenke abstrakt, mens det før denne alderen er «her og nå» som bestemmer hvordan vi reagerer.

 - Gutter ser på far og jenter på mor

Dora har selv to barn og da de var 5 og 8 år satt de i bilen og skulle på helgetur med mamma.

 - Det er ikke så ofte barna mine får brus, men når vi er på biltur får de brus og det vet de. Denne gangen hadde jeg glemt å kjøpe brus og da de begge lurte på hvor brusen var, sa jeg at jeg dessverre hadde glemt å kjøpe. Med lovnad om stopp på nærmeste bensinstasjon for å kjøpe. Det som da skjedde er ganske illustrerende. Femåringen gikk helt i frø, mens åtteåringen helt rolig sa: «Herlighet, vi får jo brus om fem minutter, så det er jo ikke noe problem.»

Tiden før vi blir 6 eller 7 år er derfor viktige år. Hvordan vi blir møtt i disse årene tar vi med oss videre i livet.

 - For gutter er det slik at deres primærrollemodell er far, mens for jenter er det mor. Påvirkningen fra foreldre er så sterk at vi gjerne, i samme rolle, som foreldre selv, speiler våre egne foreldre.

Hun forklarer at dersom din egen mor ble taus da hun ble sint, er det stor sjanse for at også du som mor reagerer slik når du blir sint overfor dine barn.

 - Det er også slik at dersom du ble avvist eller kritisert mye som barn av mor eller far, så kan dette i stor grad påvirke dine relasjoner senere.

(Artikkelen fortsetter under)

- Det aller viktigste for barna våre er å møte dem på en god måte. Ikke kritiser følelsene deres eller opptre på en krenkende måte, sier Thorhalsdottir.

 - Smart å revurdere noen sannheter

 - Hvordan kan vi bryte mønsteret?

 - Den største gaven du kan gi dine barn er å bearbeide din egen historie. Det kan også være smart å revurdere noen «sannheter» som har satt seg fra barndommen. Finn ut hva som er viktig og riktig for deg og din familie.

 - Hvilke «feller» er det lett å tråkke i, som foreldre?

 - Det aller viktigste for barna våre er å møte dem på en god måte. Ikke kritiser følelsene deres eller opptre på en krenkende måte.

(Artikkelen fortsetter under)

 

- Ikke si: «Du er så vanskelig»

 - Som for eksempel?

 - Dersom et barn ikke vil ta på seg støvler, så anerkjenn følelsen og si for eksempel: «Jeg hører at du ikke vil ta på deg støvler, men nå er det slik at det regner i dag og derfor vil jeg at du tar på deg støvler.» Ikke si: «Du er så vanskelig.»

Thorhallsdottir forklarer at dette går utover selvfølelsen til barnet.

 - Da føler barnet seg feil og det går utover selvfølelsen. Det er viktig å skille sak og person. Fortell gjerne barnet at det hun eller han gjorde nå ikke var greit, og relater til deg selv når du vil at barnet skal gjøre noe. Som: «Nå vil jeg at du» istedenfor «Du må» eller «Du bør». Det er en mer kjærlig tilnærming.

 - Det er barnets handling som er feil, ikke barnet

 - Men noen ganger eksploderer man. Er det greit?

 - Foreldre er bare mennesker og det er lov å bli sint og eksplodere. Hele forskjellen ligger i hva du sier Fortell gjerne barnet at: «Nå har jeg bedt deg gjøre dette så mange ganger, og nå blir jeg sint fordi du ikke gjør det.» Men ikke fortell barnet: «Nå er du helt umulig». Det er barnets handling som er feil, ikke barnet i seg selv.

Mange har kanskje også fått med seg at det ligger et viktig skille i at barn har det vanskelig, de er ikke vanskelige. Ofte handler det om å bli sett, mener Thorhallsdottir.

 - Dersom barn gråter eller er «sutrete» så vil de gjerne ha kontakt, da er det viktig å ikke møte dem med avvisning. Se dem heller i øynene, vær undrende og ta dem på fanget. Barn roer seg når de føler seg sett. Det blir de når du tar følelsene deres på alvor.

 - Hva er det beste man kan gjøre som forelder?

 - Det beste du kan gjøre som forelder er å ha det bra. Da kan barna slappe av og være barn, slippe å bekymre seg og ta ansvar, for noe de verken har alder eller modenhet til.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere