RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

 Jenta på bildet er et illustrasjonsbilde.
 Jenta på bildet er et illustrasjonsbilde. (Foto: Istock/Privat)

5-åringen gikk fra å være en glad og flink jente i barnehagen, til en sint og utagerende jente på skolen

Sist oppdatert:
- Jeg møter mange foreldre som er fortvilte, sier mobbeombud  Bodil J.Houg.

Leserbrevet om den fem år gamle jenta som opplever å ikke mestre skolen er sterk kost.

Slik begynner leserbrevet skrevet til barnehage.no:

«Dette er et hjertesukk om en jente som var fem år og åtte måneder da hun begynte i første klasse. Presset var stort fra dag en, med lese-, matte- og engelsklekse. Det var tårer fra første leksedag og en kontaktlærer som var bekymra for at jenta ikke kunne lese til jul, og som ville sette inn tiltak til påske om hun ikke var blitt bedre.»

Det er en historie om en vanskelig skolestart og det å bli stemplet som «skoletaper» allerede som 5-åring.

I fagbladet Barnehage.no kom det inn mange leserbrev fra frustrerte foreldre i etterkant av to artikler som handlet om de yngste skolebarna: 

- Gi seksåringene førskolen tilbake er et intervju med pedagogikkprofessor Peder Haug, som sier at seksårsreformen ikke har hatt noen konsekvenser for barns læring i det hele tatt.

I den andre artikkelen  - Vi har en overgang til skole som kan ta livsgnisten fra barn er det lærer og spaltist Håvard Tjora som er intervjuet. Han snakker om at man heller bør forberede skolen på at det kommer noen viltre fem- og seksåringer, enn å kopiere skolen inn i barnehagen.

En av historiene var leserbrevet: «Hjartesukk frå mammaen til ein skulelei femåring».

I samråd med skribenten er historien anonymisert av barnehage.no.

Nettavisen vil med sin artikkelserie sette fokus på ulike tema vedrørende skole. Send oss gjerne tips om gode tema knyttet til skole og oppvekst her.

I leserbrevet kommer det fram at femåringen så de andre elevene, der mange var nesten året eldre enn henne, mestre ting hun ikke var moden for, og at den manglende mestringen gjorde jenta sint hjemme.

Moren til jenta fikk i tillegg beskjed om at datteren ikke var der hun skulle være faglig, fordi læreren var bekymra for ikke å nå skolens mål. Det resulterte i at moren tok til motmæle og sa at datteren var akkurat der hun skulle være og at hun ikke brydde seg om disse målene. Hun ville heller ha tilbake den glade og flinke jenta si.

Moren skriver:

«Før hun fylte seks år fikk hun kjenne på følelsen av å ikke nå opp. Ikke være god nok».

Og avslutter med disse ordene:

«Dette er et hjertesukk om en liten jente som en gang gledet seg til å begynne på skolen, men som nå har nedtelling til 10. klasse når hun aldri, aldri mer skal gå på den teite skolen og sitte i ro og få vondt i magen fordi alt er vanskelig.»

Her kan du lese hele leserbrevet i sin originale versjon.

Mobbeombud i Buskerud, Bodil J.Houg, forteller at hun møter mange foreldre, som moren til denne jenta.

- Jeg møter mange foreldre som er fortvilte. De ser at barna ikke lykkes på skolen, og der det for noen foreligger en spesifikk grunn, så er det for andre selve skolesystemet som gjør at barna ikke føler mestring.

 - Ved utfordringer knyttet til læringen er det viktig å se barnet som en ressurs, ikke som et problem, sier mobbeombud i Buskerud, Bodil J.Houg.

- Og det å føle at man ikke lykkes, man blir ikke grei av det, legger hun til.

Houg mener moren tar opp et viktig tema, og at skolen, slik den er i dag, favoriserer de barna som mestrer de trange rammene som er satt.

- Skolen i dag favoriserer i stor grad de barna som klarer å sitte stille fra tidlig alder, de som kan konsentrere seg over tid. Grunnen er at det er mye større krav til faglighet i skolen i dag enn det var tidligere, sier hun.

Hun mener variasjonen innenfor et årskull kan være så stor som fire til fem år, både når det gjelder faglighet og atferd.

- Vi har for eksempel de bråmodne jentene som kan utfordre, være identitetssøkende og fysisk og mentalt langt framme. Også har vi 6. klasse-gutter som fortsatt leker mye og som kanskje trenger mange konkrete problemstillinger for å mestre et fag. Variasjonen er utrolig stor.

Hun tror mange utfordringer kunne vært unngått med et mer fleksibelt skolesystem, med rom for modning og mer fysisk aktivitet.

- Noen trenger kanskje bare å få røre litt mer på seg i løpet av en dag. Som lærer har man jo et ganske stort mandat til å legge til rette for mye. Men det er klart det fordrer både ressurser, kreativitet og en dose mot, sier hun.

Hun mener en lærers aller viktigste oppgave er at barn føler seg møtt og likt når de er på skolen, og hun er tilhenger av aldersintegrerte løsninger.

- Jeg har som lærer vært med på å dele elever med ulik alder inn i grupper. Det å samarbeide på tvers av alder kan ofte fungere godt fordi da har man mange flere å spille på. Elever kan være rollemodeller og veiledere for yngre, og barn med større modenhetsnivå får noen på eget nivå å arbeide med.

Hun legger til at Norge har mange små kommuner som arbeider slik.

- Men på store skoler ser jeg sjelden at de utnytter potensialet som ligger i at ulike aldersgrupper arbeider sammen.

 - Lærerens viktigste oppgave er at elevene føler sge likt og møtt når de er på skolen, sier mobbeombud Bodil J.Houg.

 - Spesialundervisningen må forbedres

Houg tror også spesialundervisningen må være bedre og er enig med Barneombudet i Norge som kalte sin rapport om spesialundervisning i skolen for «Uten mål og mening?».

I grove trekk konkluderes det med at tilbudet elever i dag får av spesialundervisning er tilfeldig, og at det ikke oppfattes som viktig å finne ut hva barna faktisk lærer.

Houg mener metodene som brukes også bør forbedres.

 - Dersom en elev har utfordringer med språket mener jeg at det ikke hjelper med flere timer språkterping stillesittende ved pulten. Språket må utforskes på andre måter. I samspill med andre barn.

 - Se barnet som en ressurs, ikke et problem

Hun har også gode råd å komme med til skolen, som skal hanskes med foreldre til barn som har fått en vanskelig start:

- For det første er det viktig å se barnet som en ressurs, ikke et problem. I møte med foreldrene er det også viktig å være rask og tydelig i kommunikasjonen. Det er ikke så lurt å «vente og se», eller tro man er «grei» når man ser om det går seg til.

Mobbeombudet kommer med noen konkrete eksempler:

- Har barnet utfordringer med å sitte stille? Snakk om at det er positivt med et aktivt barn, men vær spørrende til hvordan dere kan løse det.

Hun mener det verste man kan gjøre er å gi foreldre inntrykk av at de ikke er gode nok foreldre som ikke har klart å få barnet til å sitte stille.

 - Spør heller hvordan skolen kan tilrettelegge! Blir man enige, så gjennomfør planen og følg opp hvordan det har fungert i etterkant, råder hun.

 - Hvis det er mulig så ta med elevene ut i skogen for å lære. Her kan de sanse med hele kroppen, mener spesialpedagog Elin Natås.

 - Klart det er utfordringer når man jobber med barn

Houg understreker at for de aller fleste barn så går det bra, det ordner seg og barn innordner seg ofte veldig godt etter hvert.Men de må tas på alvor.

- Klart det vil være utfordringer når man jobber med barn. Vi er alle ulike og det viktigste er å legge til rette i den grad man har mulighet til det. I tillegg til å gi det tid, evaluere og kommunisere.

Mange lesere har kommentert leserbrevet fra den oppgitte moren i sosiale medier:

 - Det var dette som ikke skulle skje når de dyttet 5-åringene inn i skolen. 5-6 åringene skulle få leke og ikke ha lesepress, skriver en.

En annen skriver:

  - Kjempetrist! Mine elever har nådd målene uten bøker, og ved å jobbe ut ifra elevenes interesser, hva de er opptatt av akkurat nå og hva som skjer i byen/landet/verden. De lærte å lese på kort tid, og selv om vi jobber mest praktisk i matematikken scoret de bra på kartleggingsprøvene.

 - Lag avtaler med barna om når det skal lekes

Høyskolelektor Terje Melaas er utdannet barnehagelærer og har en mastergrad i barnehage- og profesjonsutvikling. Han forteller at det å kunne glede seg til neste skoledag, eller for eksempel om to dager, er sentralt for motivasjon.

Fra skolen møter jeg ofte: «Dette har vi ikke tid til» sier høyskolelektor Terje Melaas.

- Barna bør trygges i at en del av de aktivitetene de gjorde i barnehagen kan fortsette. Men da må barna vite når dette skal skje, sier han.

«Dette har vi ikke tid til»

Melaas mener lekerutinene fra barnehagen bør fortsette inn i skolen og at en del utsatte barn, for eksempel utrygge barn, beskjedene og barn med angst, vil ha særlig glede og nytte av voksne som kan støtte barn inn i et lekefellesskap

- Fra skolen møter jeg ofte utsagt som «Dette har vi ikke tid til».

Det vil han si er mangel på kunnskap.

 - Å frigjøre plass til lek, kan være å frigjøre motivasjon. Og uten motivasjon, mindre læring.

 - Hvor lenge hadde vi voksne orket det?

Spesialpedagog Elin Natås jobber ved Senter for bedre læring. I tillegg har hun skrevet boka Fatte Matte, sammen med Anne Lene Johnsen.

Hun tilbyr hjelp til elever som har lese- og skrivevansker, matematikkvansker, generelle lærevansker og konsentrasjonsvansker.

- Det å føle at man ikke mestrer noe er ikke en god følelse. Det har heller ingenting med alder å gjøre at det ikke er en god følelse. Det å føle at vi ikke mestrer er grusomt, uansett alder, sier Elin Natås.

 - Start alltid læringen med noe du vet barnet mestrer, sier spesialpedagog Elin Natås.

Hun sikter til at vi voksne heller ikke hadde trivdes med å gå til jobben hver dag og føle at vi kom til kort dag ut og dag inn.

- Hvor lenge hadde vi egentlig orket det? spør hun.

 - Vi voksne må finne ut av hva som er galt

Hun mener det er et godt tegn at femåringen i eksemplet over utagerer og påpeker at det er de voksne som må finne ut av hva som er galt.

 - Toåringer som ikke har språk ennå hopper og skriker og blir frustrerte når de ikke får sagt det de vil. Denne reaksjonen finner man også hos eldre barn. De utagerer hvis de ikke blir forstått. Jeg liker bedre barn som utagerer enn barn som holder alt inni seg, sier hun.

Og legger til:

 - Det aller viktigste er at det er vi voksne som må finne ut hva som er galt.

- Start alltid med noe barna mestrer

Fokuset på overgangen fra barnehage til skole er blitt større og det har vært en økning i etablerte rutiner for samarbeid mellom barnehage og skole over hele landet. I Oslo er det også slik at Oslostandarden skal sikre en god overgang og formålet er blant annet en trygg skolestart og tidlig innsats for barn med særskilte behov.

Natås mener  mye av jobben til 1.klasse-lærerne handler om å sette seg inn i den grunnmuren av lærdom barna har med seg fra barnehagen.

- Det er jo den grunnmuren de skal bygge kunnskapen videre på og har du en klasse med 25 elever kan grunnmuren være ganske ulik. Det er heller ikke lett, jeg vil si umulig, å gi individuell læring til en skoleklasse på 25 elever.

Hun mener det er lurt å starte med noe barna mestrer og sørge for at grunnmuren er lært før man går videre.

- Og hvis barnet ikke lærer av måten vi underviser på, så må vi undervise på en måte som gjør at barnet lærer, sier Natås.

 - Det handler om å forstå begreper

Det er kanskje her det glipper i enkelte skoleklasser.

Slik det er i dag så er ikke det som kalles «læring i systematisk begrepsundervisning» en del av pensum på lærerskolen og det syns hun er trist.

- Enkelt forklart så handler det om hva barn må ha lært før du kan lære dem noe nytt. Det handler også om å klare og kategorisere lærdom istedenfor å måtte huske en og en ting. Som i en mappe på skrivebordet på datamaskinen din. Det er mange voksne som heller ikke klarer dette. Rett og slett fordi de aldri har lært det.

Regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som skal se på om skolen er tilpasset de yngste guttene.

Hun er bekymret for de elevene som får en dårlig start på skolen, blir skoleleie eller dropper ut av skolen bare fordi de grunnleggende begrepene aldri ble lært og at de drar med seg dette videre i skoleløpet.

De grunnleggende begrepene beskriver alt det du sanser rundt deg, slik som form, farge og størrelse, forklarer Elin.

-Du må forstå disse begrepene for å ha evnen til å kategorisere og analysere informasjon, sier hun.

 - Snakk om å få en dårlig start på skolelivet

Da seksårsreformen ble innført i 1997 var det med  lovnad om det beste fra to verdener. Det beste fra barnehagen skulle inn i 1.klasse og den tidligere skolestarten skulle skje på barns premisser, med mye lek.

En av de som er engasjert i seksårsreformen er blogger Marte Frimand-Anda, som skriver bloggen Casa Kaos.

 - I dag møter små fem- og seksåringer krav om at de skal lære, konsentrere seg og sitte stille over lang tid på skolen. For noen barn er dette helt uproblematisk, mens for andre er det vanskelig.

Hun burde også vite hva hun snakker om. Selv har hun to barn på 6 og 7 år. En førsteklassing og en tredjeklassing. Gutten hennes som går i tredje klasse er født sent på året.

- Kan vi egentlig forvente at fem år gamle gutter skal kunne sitte stille og konsentrere seg over lang tid? spør Nettavisen-blogger Marte Frimand-Anda.

 - Et helt år skiller elevene som er født tidlig og sent på året. Og ett år i den alderen, utgjør veldig mye på modenhet.

Både skoleforskere og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er bekymret for at skolen ikke er tilpasset de yngste guttene.

Ny forskning viser at unge gutter blir raskere skolelei, og professor ved Senter for praktiskrettet utdanningsforskning, Thomas Nordahl mener blant annet at skolen ikke tilpasset gutters måte å være på.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen anerkjenner at skolen ikke nødvendigvis er tilpasset de yngste guttene.

 Nå har også regjeringen satt ned et utvalg som skal se på hvorvidt skolen er tilpasset de yngste guttene.

Marte Frimand-Anda er engasjert i denne problematikken.

 - Kan vi egentlig forvente at fem år gamle gutter skal kunne sitte stille og konsentrere seg over lang tid? Faren er at de umodne guttene født sent på året, blir sammenlignet med de modne jentene født tidlig på året. Da kan fort de urolige guttene bli sett på som et problem, sier hun og skisserer en ond sirkel, der de urolige elevene blir stemplet som i beste fall urolige, og i verste fall vanskelige.

 - Snakk om å få en dårlig start på skolelivet!

 - Fort gjort at selvfølelsen synker

Hun mener også at har en elev først blitt stemplet som urolig eller vanskelig er det et stempel som følger eleven videre.

 - Og ikke minst, eleven begynner å tro på det selv. Hvis du som fem år får høre gjentatte ganger at du må klare å sitte stille og at du forstyrrer resten av klassen, ja, så er det fort gjort at selvfølelsen synker og eleven begynner å se på seg selv som mislykket og håpløs, sier hun.

Har du sett denne videoen?

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere