RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Cecilie "Cess" Steinmann Neess tuller ikke med temaer som kongehuset og 22. juli. Skal man tulle med tunge temaer, knyter det seg litt i magen til publikum, mener hun.
Cecilie "Cess" Steinmann Neess tuller ikke med temaer som kongehuset og 22. juli. Skal man tulle med tunge temaer, knyter det seg litt i magen til publikum, mener hun. Foto: Alexander Winger (Nettavisen)

Cecilie Steinmann Neess: - Jeg mener absolutt at det er masse man ikke kan tulle med - og som ikke skal tulles med

Sist oppdatert:
Komikeren Cess har selv mange grenser for hva hun ikke tøyser med.

- Da de ringte Anne Marit Jacobsen og sa at jeg skulle være med, så sa hun: «Er det hun skjønne, lille jødiske piken?» Jeg måtte vise hva mer jeg har å by på, ler Cecilie Steinmann Neess, også kjent som Cess.

Komikeren er aktuell i TVNorge-programmet «Klovn til kaffen», hvor seks kjente komikere skal vise fram høydepunkter fra sine karrierer og både hylle og utfordre hverandre. Vi møter henne på Latter på Aker Brygge («Mitt andre hjem,» sier hun selv) få dager før hun reiser på ferie til USA.

Fristes ikke av «Farmen kjendis»

29-åringen startet som stand up-komiker i 2008, og ble for alvor kjent gjennom TV-programmet «Kollektivet» på TV 2 i 2011. Hun har ofte vært med i programmer som «Løvebakken» og «Brille», og hun ledet «Gullruten» i 2015. Men Cess stiller ikke opp på hva som helst på TV.

- Jeg har blitt spurt om å være med på «71 grader nord», «Farmen kjendis» og sånne ting. Nå er ikke jeg så glad i å gå med sekk, i hvert fall ikke når den er tung og like lang som meg. Har du sett «71 grader nord»-sekkene?! Det er som å ha meg på ryggen en hel dag! utbryter hun, og fortsetter:

- Og «Farmen» ... det hadde sikkert vært moro. Men hvis jeg først skal være med på noe, skal det være fordi jeg brenner for det - og fordi jeg kan vinne. Dessuten har jeg mer lyst til å bli kjent som «komiker-Cess» enn «Farmen-Cess» eller «hun som får panikk på Prekestolen». Rett og slett.

Cecilie "Cess" Steinmann Neess vil ikke være med i Farmen kjendis og lignende programmer.

- Jeg var veldig gøyal

Neess vokste opp på Hauketo, sør i Oslo. Ifølge henne selv var hun en «litt gæren og uredd» jente som tidlig skjønte at hun var morsom.

- Jeg var veldig gøyal, og jeg husker at jeg merket at jeg fikk folk til å le. De andre ungene var kanskje reddere? Jeg var mer sånn: «Hvorfor tør ikke dere å stå inne på ballrommet til McDonalds og rope mens dere kaster baller så alle ler av det?» Det var sikkert litt slitsomt, innrømmer hun.

Hva lo du av da du var barn?

- Åj, ja, hva lo man av da man var liten? Da var det litt mer sånn slapstickhumor, husker jeg. Jeg lo hvis noen snublet eller falt eller hvis faren din latet som han krasjet i dørkarmen. Sånn type humor. Man lo av at andre hadde vondt.

Hermet etter naboene

Hauketo beskriver hun som et sted med mye humor.

- Jeg husker barndommen som veldig gøy. Om det var miljøet og menneskene, eller om det var sånn jeg valgte å se på ting, det kan jeg ikke si noe om. Men for meg var det en gavepakke å vokse opp et sted med så mange kulturer og religioner og navn og mennesketyper, sier hun.

De fleste i området måtte belage seg på å bli etterlignet av vesle Cess.

- Jeg gikk rundt og hermet etter folk. For jeg var så nysgjerrig. Jeg skjønte ikke at de kanskje tok det som mobbing. Det var jo aldri slemt ment, sier hun.

Lærdommen hun fikk av å etterligne bekjente, har hun fremdeles nytte av.

- Det er derfor jeg er god i språk nå, og har godt språkøre. Og det bruker jeg på scenen. Å etterligne folk, er null stress, joggedress.

Cecilie Steinmann Neess i Klovn til kaffen.

- Jeg tror mange syntes jeg var frekk

Tonen på Hauketo kunne være røff - og det passet fint for Neess.

- Det var dissing, som vi kalte det, som var greia. Du fikk større plass og ble tatt mer seriøst jo tydeligere du var. Og jeg var kjapp i hodet. Uansett hva noen sa til meg, klarte jeg å være smartere og frekkere tilbake.

Igjen legger hun til at hun aldri ønsket å være slem.

- Jeg tror mange syntes jeg var frekk og slem og kanskje mobbet, men det var bare at jeg pinpointed humoren min. Jeg utviklet tidlig forståelsen for ironi og sarkasme, men når jeg holder show i dag, ser jeg at 15-16-åringer ofte ikke forstår det ennå. Det var ikke vondt ment når jeg parodierte og spilte ut typene rundt meg. Og det er virkelig en ære å bli parodiert, det viser at man har utmerket seg.

Elsket «Friends»

Det var ikke bare folkene i nabolaget som fikk unge Neess til å le. En dag i uka var familien samlet rundt TV-en for å se «Mot i brøstet».

- «Mot i brøstet» var stort! Derfor er det veldig spesielt å møte Nils Vogt i «Klovn til kaffen» - det er hashtag bucketlist. Hele familien satt i sofaen rundt «Mot i brøstet» og lo av forskjellige ting. Broderen og jeg lo mest av Nils og Trine, mens mamma og pappa syntes gode gamle Arve Opsahl gjorde greia. Jeg skulle absolutt ha Converse-sko og sparke dem av meg i gangen, og vi skulle ha banan i cornflaksen.

Cecilie Steinmann Neess syntes det var stort å møte Nils Vogt i Klovn til kaffen. Hun var stor fan av Mot i brøstet.

«Friends» var en annen favoritt - men det måtte hun se alene på rommet sitt.

- Resten av familien ikke hadde noe forhold til det. Men «Friends» ble den første store «shit så gøy, nå er jeg med på hele greia». Du følte at du kjente hver og en av dem, «haha, typisk Joey, det der». Man hadde alltid en favoritt, én sesong var Joey best, en annen sesong var Monica best ... eller, hun var vel kanskje aldri best ... Men det satte dype spor. Jeg ser fortsatt på det.

- Kall meg høysensitiv

Hva ler du mest av i dag?

- Jeg tror jeg ler aller mest av folk rundt meg som ikke er klar over at de er gøy, som ikke egentlig er offisielt «den gøye». Det er ingenting jeg liker bedre enn folk som er ubevisst gøye, smiler hun.

Men humorserier på TV ser hun lite på.

- Når jeg først har fri, liker jeg ikke å se at andre jobber. Da føler jeg på det de føler. Kall meg høysensitiv. Hashtag NOT, sier hun og ler.

Sjekk hva som er Cess' pinligste øyeblikk på scenen:


Har klare grenser

Mener du at det er noe man ikke bør tulle med?

- Jeg mener absolutt at det er masse man ikke kan tulle med - og som ikke skal tulles med. Og enda mer når det gjelder hva jeg ønsker å tulle med og ikke. Jeg tror at ting kan tulles med hvis det gjøres av riktig munn. Det må gjøres smart nok og riktig nok, og da kan jeg le av ting som jeg mener er temaer som ikke skal tulles med. Men så er det altfor mange som snubler inn i de tunge temaene, og da blir det til at man ramler.

Hvor går din grense?

- Jeg har mange grenser. Jeg tuller ikke med kongehuset, for det synes jeg er flott og nydelig. Jeg tuller ikke med Auschwitz og andre verdenskrig eller kreft eller 22. juli, tunge temaer som gir folk et støkk i magen når det blir tatt opp.

Publikum reagerer med skepsis straks et tungt tema tas opp.

- Jeg sitter med følelsen av at hvis jeg sier noe hvor det vrir seg i magen på folk, selv om jeg har en god vits, så vil du sitte og føle på den knuten helt til punchen min. Og da får du ikke brølelatter, da får du mer befriende latter. Og er det verdt det? Nei. Er det safere å si at jeg er en komiker som går for enklere temaer, men er garantert publikum med fri magesekk? Ja. Jeg går heller den veien.

Cecilie "Cess" Steinmann Neess skulle ønske hun kunne tulle mer med jødedommen.

Tuller lite med jødedommen

Selv er Neess jødisk - og jødedommen er noe hun sjeldent tøyser med.

- Jeg skulle ønske jeg kunne tulle mer med det. Hadde jeg bodd i USA, hadde jeg kunnet ha det som tema i en time! Men nå er det rett og slett sånn at nordmenn ikke kan og vet nok om jødedommen, så de gangene jeg har våget meg ut der, så skjønner ikke publikum om jeg kommer med fakta eller er ironisk.

Når publikum må få vitsen forklart, forsvinner mye av poenget.

- Det er ikke verdt det. Og så har jeg ikke lyst til å gå for de enkle vitsene heller. For hva får jeg ut av det? Hva er det verdt? Men jeg har en ganske god tekst og sang på det som publikum snart skal få vite om, sier hun hemmelighetsfullt.

Auschwitz

Neess er barnebarn av Samuel Steinmann, som gikk bort i 2015. Da var han den siste gjenlevende jødiske nordmann som overlevde Auschwitz under andre verdenskrig. Tross en tung familiehistorie, er Neess’ familie full av humor.

- Det har alltid vært lov å tulle med alt, være lekne med alt, ingenting har vært alvorlig, sier hun.

Både besteforeldrene og foreldrene var opptatt av høflighet og at barna skulle oppføre seg bra.

- Vi skulle sitte ordentlig, si «ja takk» og «nei takk», ha kjole og hestehale ... Det skulle være veldig ordentlig. Og vi har blitt veloppdratt. Men det har aldri vært strengt. At latter har vært i fokus - heeelt garantert!

Alle rundt henne hadde mye humor i oppveksten.

- Pappa disset alltid mamma, og så kunne hun smelle tilbake. Broder’n og jeg var frekke mot hverandre, og vi testet grensen helt til en av oss begynte å gråte. Bestepappa ... mange forbinder ham med noe trist, noe tungt og en sterk historie og en flott mann, og ja, for all del. Men han hadde humor og glimt i øyet og fantastisk gode historier. Så det var latter fremfor sårhet når du var i nærheten av ham.

Cecilie "Cess" Steinmann Neess har vokst opp i en familie med mye humor.

Arvet fortellerevnen av bestefaren

Hun og bestefaren kunne tulle om alt mulig.

- Han elsket å høre på meg fortelle rare historier. Jeg kunne si en morsom detalj om min onkel eller mannen i gata eller ... tekoppen, «hahaha, så du det og det?» Og så lo han ordentlig godt av det. Så vi var fan av hverandre, begge to.

Kunne han vært komiker?

- Han var ingen komiker, men han var morsom. Det er av ham jeg har arvet fortellergaven. Det er ikke mange gamle menn som kan gå foran Grorud skole og fange rommet som han gjorde, med en gjeng ungdommer som skriker og hoier, og ikke engang læreren får fokus, og så kommer han, og så var det knappenålstille. Mange har en sterk historie, men man må kunne formidle den også. Og det er en gave som jeg har arvet. Jeg fanger også et rom og formidler noe. Selvsagt på en helt annen måte, men likevel.

Har du turt å etterligne ham?

- Ja, jeg har en nyyydelig bestepappaparodi. Selvfølgelig!

Cecilie Steinmann Neess i Klovn til kaffen.

Ble stjerne i skolerevyen

Etter barne- og ungdomsskole på Hauketo, begynte Neess på dramalinjen ved Manglerud videregående skole. Både hun og alle rundt henne forsto at hun hørte til på scenen, men det var vanskelig å finne sin plass.

- Jeg fikk høre at «du kommer til å bli klovn». Men mitt forhold til klovn var sirkusmaners og rød nese og å sprute vann. Eller så måtte jeg bli skuespiller. Da jeg gikk dramalinjen, ble det nesten ubehagelig for meg når vi skulle være alvorlige på scenen. Det er en grunn til at man begynner med komikk, når ting blir kleint begynner jeg å tøyse.

Så fikk hun høre om skolerevyen, og ble bedt om å stille på audition. Skolerevyer er stort i Oslo, med hard kamp om å komme med. Det ligger mye prestisje i skolerevyene, og de utvalgte skuespillerne blir stjerner på skolen.

- Det var ganske stort press. Jeg liker ikke å ikke vinne, og i hvert fall ikke når det er noe alle mener jeg kan. Alle trodde at jeg kom med. Så jeg ga alt.

Husker du hva du gjorde?

- Om jeg gjør! Jeg sang «I`m So Exited», som er min «go to song» på alt mulig dritt. Og så fikk vi beskjed om å fremføre en monolog, og da var det mye frem og tilbake. Så sa mamma: «Kan du ikke bare fortelle om en dag i livet ditt? Du er så god på dialekter og parodier».

- Jeg begynte med «Jeg står opp om morgen, og da møter jeg mamma som står på kjøkkenet og bare Herreguuud, jeg har så hetetokter», og så møtte jeg bussjåføren, jeg gikk gjennom hele lista, viste hele aspektene av typer.

Og som seg hør og bør på en revyaudition, kom den største overraskelsen til slutt.

- Jeg hadde jeg fått venninnen min til å skrive «Velg meg» med sprittusj på rumpeballene mine, så da jeg var helt ferdig, dro jeg ned buksa. Og så svinset og svanset jeg ut. Og tenkte «yes, det blir ikke mer nakent enn det». Og «hvis jeg ikke kommer med nå, så blir jeg lærer». Og så kom jeg med.

Her er Cess' tips til håpefulle unge komikere:


Mistrivdes på folkehøyskole

Etter videregående begynte hun på Solbakken revyskole. Det året vil hun helst ikke snakke om.

- Jeg mistet all selvtillit det året. Jeg hadde all selvtillit i hele verden etter tre år som superstjerne i Manglerudrevyen. Så begynner jeg på revyskolen og mister meg selv totalt. Jeg fikk ikke vist meg fram og gjort det jeg skulle. Plutselig var jeg ikke den stjernen jeg hadde vært. Kanskje jeg hadde godt av det?

Heldigvis fikk hun en av sine beste venninner på skolen.

- Hadde ikke hun vært der, vet jeg ikke hva jeg ville gjort. Det var hun som tok med meg på min første forestilling på Latter, for hun var hekta på Kvinner på randen. Jeg var Oslo-jente og tenkte «hva er dette?!»

Fikk jobb i billettluka på Latter

I løpet av skoleåret spilte Marit Voldsæter forestillingen «Med ræven i fatle» på Latter.

- Vi fikk noen fra skolen til å kjøre oss inn. Jeg husker fortsatt at vi satt ved inngang to, rad ni. Og for meg var det bare sånn: «Fy faen, det er dette jeg skal gjøre».

Etter folkehøyskoleåret ville de to venninnene ta seg et friår for å jobbe. De søkte jobber ved flere scener i Oslo. Til slutt fikk venninnen jobb på Latter - men ikke Neess.

- Denne historien har jeg fortalt 916 ganger, nærmest gjesper hun.

Kort fortalt: Neess marsjerte ned på Latter og krevde å få jobb. De neste månedene jobbet hun i billettluka og i garderoben («Det var om å gjøre å være her mest mulig»). Hun fikk følge med på komikerlivet fra innsiden og fikk mye lærdom fra de ulike forestillingene («Jeg tok det beste av alle og dyttet det inn i meg»). Etter noen måneder ble hun spurt om å være med på nykommerkveld.

- Jeg føler meg hjemme her. Har jeg show på Latter, slapper jeg av. Alle på huset føler at de har vært med på min reise. De husker meg fra billettluken, mine første opptredener, de husker alt. Hver gang jeg gjør noe her, blir alle så rørt. Det er familien min her.

Hun har til og med sin egen do.

- Hvis jeg går på do - også hvis jeg er publikum på et show - så venter jeg til min bås er ledig. Jeg har min faste bås, dør nummer tre til venstre.

Cecilie "Cess" Steinmann Neess føler seg hjemme på Latter.

- Jeg vil prestere det beste jeg kan

I dag er Neess en av de kjente komikerne på huset. Men hun har ikke glemt sin tid «på gølvet».

- Jeg er opptatt av å smile og kunne navnet på de som jobber her. Jeg husker hvor stas det var første gang Ingrid Bjørnov sa «Cess, var det ikke?» At hun sa navnet mitt ... jeg husker hvor mye det betød for meg.

Valget om å gå fra billettluken til scenen var riktig. Hun mener at det «ikke er noe som er kulere i hele verden» enn å stå på scenen.

- Jeg vil prestere det beste jeg kan, være den beste utgaven av meg på scenen. Det handler om å nullstille seg, og uansett hvor mange ganger man har gjort det selv, må man overbevise publikum om at det er første gang du gjør det. Og det gjør at jeg får en liten nerve i kroppen, sier hun.

Fikk latterkrampe

Har du noen gang fått skikkelig latterkrampe på scenen?

- Vi hadde en episode under «Latter på Latter», smiler hun, og refererer til forestillingen hun hadde sammen med Hege Schøyen og Linn Skåber for tre år siden.

- Det kunne skjedd flere ganger, for Linn Skåber er klin gæren og uforutsigbar, you never know. Hun prøvde å sette oss ut hver forestilling. Så hadde vi en yogagreie, hvor Linn sa ett eller annet, og Hege begynte å le, og så klarte vi ikke stoppe. Vi skulle synge trestemt og i kanon og gjøre yogabevegelser, og vi vibrerte fordi vi lo sånn. Det er kanskje en av de gøyeste sceneopplevelsene ever!

Cecilie Steinmann Neess med hovedrollen i Märtha: The Musical på Latter i 2016.

Var misunnelig på medspillerne

Både Schøyen og Skåber var med i første sesong av «Klovn til kaffen» samtidig som de spilte sammen på Latter.

- Jeg var så sjalu på at de fikk være med på noe som ikke jeg fikk være med på, sier Neess.

Men nå er det altså hennes tur. «Veldig gøy», synes hun selv.

- Da «Klovn til kaffen»-tilbudet kom, tenkte jeg «yes, her er det et sted hvor jeg kan få vist Cess som komiker og hva jeg har gjort, og at jeg ikke bare dukket opp på TV over natten og at jeg var så «heeeldig, for hun kjenner Elina Krantz»». Det var ikke sånn det fungerte. Så det er gøy å kunne være i et TV-konsept hvor jeg er meg og får vist meg fram som komiker i stedet for å være i et spørreprogram hvor jeg skal virke dum som komiker, sier hun.

Gråt under opptak

Det er også stas å få jobbe med så mange kjente komikere.

- Jeg er helt forelsket i Nils Vogt etter «Mot i Brøstet». Anne Marit Jacobsen er litt som da jeg fikk beskjed om å jobbe med Hege Schøyen: «Hvordan skal jeg forholde meg til dette her?!» Det er en dritkul gjeng. En utrolig rar gjeng, vi er så forskjellige typer at jeg tror det kan bli en blanding av kleint og lekent og fint og gøy, veldig, veldig gøy.

Men ikke alt blir like morsomt:

- Det er et program hvor jeg tror jeg gråter tre ganger. Ikke fordi jeg blir rørt, det er ugly cry, ubehag, «Jeeg viiil iiikke!!!» Uff av meg, det gruer jeg meg litt til å se, sier hun - men får ikke avsløre hva hun gråter for.

I tillegg til Neess, Vogt og Jacobsen, består programmet av Bård Tufte Johansen, Calle Hellevang-Larsen og Trond Fausa Aurvåg.

- Jeg tror de andre fikk mer researcharbeid når de skulle sette seg inn i karrieren min enn jeg fikk, som alltid har fulgt med på dem. Anne Marit og Nils snakket om ting som skjedde i 1976 og sånn, og så var det min tur: «Vi skal tilbake til 2011» ... Jeg har en mye kortere karriere. Men jeg syns det var nydelig å ta dem med inn i min korte, men likevel lange karriere. Det er mye som har skjedd. De ble fascinert av hvordan ting begynte for meg.

Hemmelige planer

Hun er imponert over Jacobsens og Vogts karrierer. De har gjort mange seriøse roller på store teatre, i tillegg til mange humorroller.

- Jeg tror aldri jeg vil få forespørsel om å spille Nora i «Et dukkehjem», smiler hun.

Tross manglende Ibsen-tilbud, har Neess mange spennende planer framover - men kan ikke avsløre så mye.

- I 2017 kommer dere til å se meg litt på TV her og der, litt «Brille», litt «Klovn til kaffen». Jeg dukker også opp på TV 2 i et veldig kjent konsept, men kan ikke si hva. Og så blir det nok suksess i 2018, og hva det er får dere vite snart.

Er det gøy å være så hemmelighetsfull?

- Jeg liker det litt. Men når man endelig får fortelle om ting, har man visst det så lenge. Det blir som om noen kommer bort nå og sier «Vet du at Beyonce er gravid?» Litt den følelsen. Men altså, begynnelsen av 2018, da skjer det.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere