RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

SOLOLØP: Øystein Greni, kjent som frontfigur i Big Bang, forteller at det var manageren som pushet ham til å lage en soloplate.
SOLOLØP: Øystein Greni, kjent som frontfigur i Big Bang, forteller at det var manageren som pushet ham til å lage en soloplate.

Etter 17 år har Øystein Greni endelig funnet stemmen sin

- Hadde du spurt meg for et og halvt år siden, hadde jeg ikke trodd at vi skulle snakke om dette her, sier Øystein Greni.

Vi kan ikke finne ham – Øystein Greni. Mannen bak Big Bang som nå, i en alder av 42 år, har begått sitt første soloalbum, kalt «Pop Noir». En plate der gitarriffene trer tilbake og vokalisten Øystein Greni trer frem – om vi bare kunne finne ham.

- En stor forskjell for meg

Når han åpner døra til gulvfirmaet han deler sitt Grand Studio med, er det til te og kaffe og trø-orgel og det hyggeligste, inspirerende studioet vi har sett. Det er her, og delvis i brorstudioet i Los Angeles, at Greni har begått sitt første soloutspill.

Etter kritikkene å dømme, bør det bli flere soloplater.

- Produsenten Tobias Fröberg var veldig fokusert på at vokalen skulle komme frem. Han sa til meg at om vokalen skulle bli bra på plata, måtte jeg tørre å la den stå tydeligere i forgrunnen og ha mindre gitarspill. Det er en stor forskjell for meg. Denne skiva er mer meg som vokalist, sier Greni til Nettavisen.

Det var faktisk ingen selvfølge for Big Bangs frontfigur. Greni sier at det nærmest tvang seg frem at han i sin tid tok mikrofonen.

- Jeg hadde ikke lyst til å synge da vi startet Big Bang, men det var jeg som skrev låtene og ingen andre ville synge, så da ble det meg. Jeg har aldri hatt noe selvtillit på synginga, men takket være Tobias, synes jeg nå at jeg synger fint og at det er en bra kjerne på den nye plata, forteller han.

LUGN OG RO: - Jeg var mye reddere for hva folk tenkte om meg før. 20- og 30-årene for meg, som familiefar og forsørger, var litt sånn «tenk om jeg ikke klarer dette her», sier Øystein Greni.

- Gratis øl og sang, lørdag

Vi sitter i et studio der et imponerende antall store og aktuelle navn fra norsk musikkverden har vært innom og bidratt på «Pop Noir». Gabrielle Leithaug, Anne Lise Frøkedal, Fay Wildhagen, Lars Lillo-Stenberg, Linne Dale, Jørgen Munkeby, Maria Orieta, Øysteins datter Julia, Øysteins far, musikeren Thor Greni, Jørn Christensen, Jonas Alaska … for å nevne noen.

- Mye av dette er gjeng-vokal. Da går jeg gjennom e-postkontaktene mine, skriver at «vi skal gjøre gjeng-vokal lørdag. Det blir gratis øl, kom klokka 13». Men faktisk er «Pop Noir» paradoksalt nok en mye mer kollektiv innsats enn Big Bang, sier Greni, og krediterer «guru» Jørn Christensen og nevnte Tobias Fröberg.

Dårlig selvtillit har fulgt Øystein Greni siden barne- og ungdomstiden, sier han selv. Den er medvirkende årsak til at det tok 17 år med solodebuten.

Proffdrømmen som brast

- Jeg følte meg utenfor som tenåring. Jeg hadde skatingen. Dyrelogikken min var sånn at «jeg er verdt noe fordi jeg er god på skateboard». Og når den kirurgen «føkka» opp kneet mitt da jeg var i ferd med å bli proff, så ble jeg jævlig redd. Men jeg tok med meg den samme driven inn i musikken, forteller han.

Greni var i sin tid i ferd med å bli en av Norges første profesjonelle skatere. Som tiåring fikk han sitt første skateboard inndratt i tollen (!) på flyplassen da han ankom Oslo fra London. I dag høres det kanskje helt koko ut, men i tolv år, fra slutten av 1970-tallet, var det faktisk forbudt med rullebrett i Norge.

Da skateboarddrømmen bokstavelig talt ble knust, satte Øystein Greni inn energien og driven i det som skulle bli Big Bang.

- Big Bang er blitt et skip med klar kurs. Det har alle vi som jobber i og med bandet stor respekt for. Soloprosjektet har vært helt blanke ark. Vi har testet utrolig mye rart. Det har både vært skummelt og ekstremt lærerikt og gøy, sier han.

Det trygge 40-tallet

«Pop Noir» er ikke 40-årskrisen. Tvert imot, mener Greni, er mann (42) en tid med nyfunnet trygghet til å bevege seg utenfor egenkonstruerte rammer.

- Men jeg husker da jeg var 18 år og det kom noen bort til meg på 42, og sa «jasså, er dere på skateboardrampen, gutter!» Og jeg tenkte «you are fucking oold», sier Greni og trekker på o’en.

Nå er han der selv.

I STUDIO: Øystein Greni har to studioer, et i Oslo og et i Los Angeles.

-  Jeg var mye reddere for hva folk tenkte om meg før. 20- og 30-årene for meg, som familiefar og forsørger, var litt sånn «tenk om jeg ikke klarer dette her». Jeg hadde en usikker jobb, ikke sant? Nå er datteren min 13 år, ting går bra, sannsynligheten er stor for at jeg ikke kommer til å sulte og vi kommer til å ha et sted å bo. Det er ganske deilig. Og da kan man også tørre å prøve helt andre ting. Jeg opplever at jeg er tryggere og mer leken nå enn jeg har vært på veldig lenge, sier han.

Årene med Big Bang besto av suksess, bandutskiftninger og ny suksess. Greni ble kjent som en sterk figur i Musikk-Norge med klare meninger. Det er han fortsatt, men han har også roet seg.

- Jeg er absolutt blitt «lugnere». Men jeg kjenner det igjen i folk som er veldig tøffe i trynet. Jeg vet at når jeg oppførte meg på den måten, så var jeg redd. Det var et skjold, og det hadde jeg mer behov for før enn nå.

Selve tittelen «Pop Noir» var det medlåtskriver på singelen «Hold», Astrid Williamson, som fant på.

- Jeg synes det passer bra. Om du leser tekstene separat, så er det ganske tungt og dystert, men melodiene løfter det hele, sier Greni.

På «Pop Noir» finner du låter som «Botanical Gardens» som kan handle om et streif i de grønne hager på Tøyen. Men det er undertegnedes tolkning. Mye av «Pop Noir» er ikke skapt i Oslo, men i Los Angeles, der Øystein Greni fremdeles har hus og studio etter at han bodde der i fem-seks år, delvis sammen med Big Bang.

BIG BANG-TID: Det er slik folk kanskje husker Øystein Greni best, som frontfigur i Big Bang. Nå er han 42 og har klippet håret.

- Slutte med dumme ting

- Som tekstleser selv, vil jeg heller anbefale at folk går inn og leser teksten. Det som er fint med sangtekster er at man velger det man sier og ikke sier, så tekstene skal være åpne for flere typer tolkninger, sier Greni.

«Hold», sier jeg, handler om at man ønsker at folk skal bli selv om man er en dust. Og der byr Greni litt på:

- For meg handler den om at man vil ha hjelp av andre til å slutte å gjøre dumme ting. Det har vært veldig aktuelt for meg. Spør om hjelp! Ikke fortsett å gjøre dumme ting. Hvis du «føkker opp», i hvert fall i egne øyne, så er det godt å få hjelp til å gjøre noe med det. Jeg har konkret og god erfaring med å gå i terapi, snakke med venner, kalle inn folk på råd «hva ville dere ha gjort», sier han.

- Men det å be om hjelp sitter jo langt inne hos folk generelt ...

- Det sitter jo langt inne! Særlig i vår protestantisk-kritisk-skandinavisk kultur er folk jævlig klønete og redde for andre mennesker. Da vi bodde i USA, var det en veldig positiv erfaring å oppleve hvor tett man er med naboer og hvordan folk stiller opp. Staten er ikke bestekompis. Det tenker ikke vi så mye på i Norge. Den norske velferdsstaten er så avansert at vi nesten glemmer å være medmennesker. Staten gjør det automatisk for oss, sier han.

Klar for festivalsommer

Når det er sagt, så prepper Greni seg nå til en betydelig festivalsommer. Tross de noe alvorlig ladede tekstene, er «Pop Noir» skapt for festivalscenen.

- Den handler mer om å danse i regnet, enn å ligge og grine i søla. Og det er jo det man trenger. Man trenger ikke skjeggete mann med kassegitar når man er trist og lei, men å gå ut med kompiser, mener Greni.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere