RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

SEKULÆR FEMINISTISK FRONT (SeFF):  Bak: Anita Farzaneh (Secular Forum), Ingalill Sandal ( Likestilling, Integrering & Mangfold), Tone Grebstad (Senter for Sekulær Integrering).
Foran: Atefeh Moradi (talsperson SeFF og representant for Ex-Muslims of Norway), Shabana Rehman Gaarder (styret SeFF), Æsæl Manouchehri (Nestleder i Likestilling, Integrering & Mangfold).
SEKULÆR FEMINISTISK FRONT (SeFF):  Bak: Anita Farzaneh (Secular Forum), Ingalill Sandal ( Likestilling, Integrering & Mangfold), Tone Grebstad (Senter for Sekulær Integrering). Foran: Atefeh Moradi (talsperson SeFF og representant for Ex-Muslims of Norway), Shabana Rehman Gaarder (styret SeFF), Æsæl Manouchehri (Nestleder i Likestilling, Integrering & Mangfold). Foto: Guro Holmene (Mediehuset Nettavisen)

Gaarder Rehman til kamp mot æreskultur og sosial kontroll

Sist oppdatert:
Ny organisasjon vil være en motvekt til miljøene de mener utøver sosial kontroll. Nå vil de ha minoritetskvinner med i markeringen av 8. mars.

- Nå er det viktigere enn noen gang å ha en åpen dialog med norsk kvinnebevegelse om å forhindre kvinneundertrykking i minoritetsmiljøene. Derfor engasjerer jeg meg, sier Shabana Rehman Gaarder til Nettavisen.

Hun er medlem av og støtter den forholdsvis nye organisasjonen Sekulær Feministisk Front (SeFF).

- SeFF er en antirasistisk organisasjon som står samlet og jobber mot felles likestillingsmål, på tvers av kjønn og etnisitet, sier Rehman Gaarder.

Og legger til:

  - Det som gjorde meg glad var å se at det i styret sitter menn og kvinner, både norske og ikke-norske feminister. Dette er voksne mennesker, kall dem gjerne den nye foreldregenerasjonen, som viderefører likestillingskampen.

- Det handler om å være født fri 

Det å føle seg fri er også mye av essensen i det den nye organisasjonen vil fremme.

Noen av parolene de vil få inn i det offisielle toget på Kvinnedagen 8.mars er:

«Nei til sosial kontroll.»

«Nei til religiøse kjønnsroller.»

«Avskaff ære.»

- Kort oppsummert handler det om å være født fri, for faen, sier Rehman Gaarder.

Viktige saker de er opptatt av fremover er blant annet sosial kontroll, æreskultur, skambegrepet, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og motstand mot religiøst motivert kvinneundertrykkelse.

Hvert år holder 8.mars-komiteen parolemøte i forkant av 8.mars-toget, og 9.februar i år skal det altså stemmes over paroleforslagene.

I 2016 var hovedparolen for 8.mars-toget i Oslo: «Feminismen er grenseløs -Gi vern til kvinner på flukt!» og i rekordåret 2014 var hovedparolen som mobiliserte massene på Youngstorget «Nei til reservasjonsrett»

 - Vi er nødt til å rydde opp

Dersom SeFF får det som de vil, kommer flere av parolene i årets 8.mars-tog til å bære preg av motstand mot religiøst motivert kvinneundertrykkelse.

- Det er ikke slik at det ikke har vært fokus på tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse tidligere, sier Rehman Gaarder.

Hun mener allikevel at man nå må rydde opp, fordi debatten har sporet av.

 - Når debatten har handlet om at kvinnebevegelsen har sviktet, og at det er høyreekstreme som dytter minoritetskvinnenes likestillingskamp foran sitt fremmedhat, er vi nødt til å rydde opp, sier hun.

Arbeidet med å organisere seg begynte for rundt to år siden og bak organisasjonen står store deler av det sekulære miljøet som, Likestilling - integrering - mangfold (LIM) , Senter for sekulær integrering, (SSI), Ex-muslims of Norway, Hedningsamfunnet, Secular Forum og Rasjonalitet.

SeFF er opprettet etter initiativ fra Hedningsamfunnet som er bekymret over hvor vanskelig det kan være for nordmenn som ikke ønsker at tro og overtro skal styre likestillingskampen i Norge.

- Kvinnebevegelsen har vist solidaritet

Shabana Rehman er en ivrig samfunnsdebattant, ikkevolds-aktivist og komiker. Hun har foreldre fra Pakistan, men er selv fra Holmlia i Oslo.

Hun ville engasjere seg i den nye organisasjonen fordi hun mener  likestillingskampen nå må danne allianser på tvers for å kunne føres videre.

 - Det norske samfunnet er med årene blitt ganske godt opplyst om bakgrunnen for kultur- og religiøsrelatert ulikestilling og æresrelatert vold.

Hun mener tiden med å forklare og definere er forbi.

 - Nå er det viktig med synlig solidaritet.

 - Har kvinnebevegelsen sviktet her, mener du?

- Når likestillingsaktivister fra minoritetsmiljøene sier at norske feminister har sviktet, må vi lytte. Men jeg er helt uenig i at norsk kvinnebevegelse ikke har vist solidaritet. Tvert i mot har polarisering og høyre-venstre orienterte debatter vært med å undergrave solidariteten og noen ganger til og med stått i veien.

Hun syns vi må slutte å mistenke fremmedvennlige nordmenn, som vil bidra med at samfunnet ikke igjen etablerer forstokket kvinnesyn, for å være rasister.

 - Disse har møtt en aggresjon som er helt uakseptabel. Det er viktig at fremmedvennlige nordmenn kritiserer æresvold, sier Gaarder Rehman.

 - Feministen i meg har blitt vekket til kamp

Gaarder Rehman mener det den siste tiden har vært en ny type jakt på feminister i det offentlige rom.

- I det siste har vi sett at det er ny type jakt på feminister, og likestillingsforkjempere som Amal Aden i det offentlige rom. Dette er hersketeknikker som har skremt meg. Ofte står de der alene og feministen i meg har på nytt blitt vekket til kamp.

Rehman mener prisen ofte er høy for å stå fram, for mange av disse kvinnene.

 - Det er desto viktigere å vite at det er noen der ute man kan støtte seg til da.

Shabana Rehman har selv fremmet likestillingskamp siden hun selv ble en offentlig stemme på begynnelsen av 2000 tallet og mener at det er mye bra som er skjedd.

 - Flere og flere innvandrermenn og kvinner står frem og kjemper for likestilling. Det er en positiv utvikling, og det er viktig at de organiserer seg, sier hun.

 - Likestilling er mulig for alle

Det vil også gjøre det enklere for de kvinnene som vil frigjøre seg fra undertrykkelse, mener hun.

- Vi må vise at likestilling er mulig for alle, vi vil gi kvinner tro på at de kan klare å frigjøre seg. Dette vil vi gjøre ved å sette fokus på de spesifikke årsakene som kan føre til at kvinner og menn oppnår likestilling.

 - På hvilken måte?

 - Ved å bistå med kompetanse, bygge nettverk og heie på modige kvinner og menn, kan vi sammen gi selvtillit og troen på at det er mulig.

- Fremmedgjør ungdom

Hun mener den nye organisasjonen er en motvekt til det hun kaller det sterke religiøse fellesskapet, hvor det også kan være vanskelig eller umulig å si noe som strider mot læren eller guds ord.

 - Vårt samfunn er bygd på at både menn og kvinner har sosial og seksuell selvbestemmelsesrett. Det er det vi må verne, sier hun.

- Vi trenger en motvekt som kan jobbe for å skape bevissthet om at det er helt greit å søke noe annet enn de religiøse og kulturelle kravene som finnes i mange av de religiøse lukkede samfunnene.

Dette er jo også er viktige sosiale miljøer for mange minoriteter, påpeker hun.

 - SeFF kan bli det alternativet jeg tror mange trenger for å frigjøre seg.

Hun mener også at mange etnisk norske menn og kvinner har fått med seg hva vi trenger å sette fokus på av religiøst motivert undertrykkelse.

 - Det er ikke mer informasjon vi trenger, det er flere og flere som forstår hva vi må jobbe for. Det er mange menn og kvinner som har lagt patriarkatet vekk, eller som bare ønsker å leve fredelige liv som troende eller ikke troende på privat basis. Men vi ser at sosial kontroll er noe som fortsatt plager og forfølger unge mennesker i å skape sine egne liv og selv få definere hvem de ønsker å være. Det er en rett de har.

Talsperson for SeFF, Atefeh Morad, og styremedlem Shabana Rehman Gaarder er begge opptatt av å forhindre kvinneundertrykking i minoritetsmiljøene.

 - En kultur vi alle kan trives i

Talsperson for SeFF er Atefeh Moradi. Hun er også medlem av Ex-muslims of Norway.

- Vi er opptatt av at vi sammen skal bygge en kultur vi alle kan trives i. Vi må bort fra kulturen om «dem og oss». Det handler om et stort «vi», sier Moradi

Moradi brøt selv ut av et vanskelig ekteskap og har nå aleneomsorgen for tre barn.

- Jeg syns det var vanskelig og følte meg alene da jeg brøt ut. Da hadde jeg trengt en organisasjon som SeFF for å få råd og støtte, sier hun. En organisasjon som ikke har en agenda, men kan bidra med erfaring og gi råd og hjelp til hva man kan gjøre i en presset situasjon, sier hun.

Hun mener den sosiale kontrollen i de lukkede miljøene har tiltatt de seneste årene.

- Mange ungdommer med minoritetsbakgrunn slites mellom familien og reglene som gjelder innenfor foreldrenes miljø og samfunnet og venner. De lever dobbeltliv og det skaper et parallellsamfunn.

- Vi som voksne har et ansvar for å skape et fellesskap for alle og vi må alle prøve å slå ring om fremtiden.

- Det er din kropp, verken din fars eller din brors

Hun mener æreskulturen fortsatt står ekstremt sterkt i de lukkede miljøene.

- Det er viktig å huske på at det er din ære, det er din kropp. Det er verken din fars eller din brors. Det er vanskelig for mange unge å leve et liv der den sosiale kontrollen er så sterk og derfor tror jeg det kan bli enklere når vi nå organiserer oss og tilbyr en motvekt mot de sterke religiøse samfunnene der ute. Med den nye organisasjonen vil vi samle feminister fra alle kanter. Vi har alle et felles mål.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere