RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Haddy Njie blir oppgitt over at Janteloven trekkes fram for den minste ting.
Haddy Njie blir oppgitt over at Janteloven trekkes fram for den minste ting. Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

Haddy Njie: - Jeg syns det er så kleint når folk som meg skal snakke om Janteloven

Sist oppdatert:
Haddy Njie er klar for å finne fram superkreftene. Møt henne i Det store intervjuet.

- Se her, ler Haddy Njie og viser fram et bilde på telefonen sin. På bildet er hun sminket med fæl blåveis og blodig leppe.

- Vi hadde kostymeprøve i går, og så skulle jeg hente i barnehagen etterpå. Det var så flaks at jeg så meg i speilet først. Tenk om jeg løp inn i barnehagen sånn! Det hadde blitt litt stygge rykter, tror jeg.

Om en snau uke er Njie premiereklar som Fantine i «Les Miserables» på Folketeateret i Oslo. Hun klarer nesten ikke å tro at hun har en av hovedrollene i musikalen.

Les også: Haddy Njie er med i Per-Olav Sørensens nye storsatsing.

- Fortsatt kan jeg tenke at jeg er en som har «vunnet en drømmedag med Les Mis», sånn som ukebladene har. Det er en drøm, virkelig, smiler hun.

Men hun er ikke bare på besøk på teatret, dette er på ordentlig. Og det begynner å gå opp for henne.

- Jeg er faktisk mindre nervøs nå enn jeg var for et år siden. Da var jeg mye mer stressa med tanke på å stå på denne scenen, sier hun.

Haddy Njie viser fram bilde av seg selv med Fantine-sminke. Hun glemte nesten å fjerne sminken før hun skulle hente i barnehagen.

- Jeg skal føle meg modig

Da hun først fikk spørsmål om hun ville komme på audition, svarte hun nei.

- Jeg tenkte at jeg ikke hadde noe å bidra med hvis det skulle være en musikal hvor alle skulle synge fint. Jeg kan ikke synge sånn, jeg får bare dårlig selvtillit av det, forteller hun.

Likevel tok hun sjansen. Hun var høygravid med datteren Maria og ville utfordre seg selv.

- Jeg tenkte på Maria, at selv om jeg er ordentlig redd, skal jeg i hvert fall kunne si at jeg var skikkelig modig som gikk på audition. Da jeg gikk ut derfra følte jeg meg utrolig dum, men så tenkte jeg «nei, jeg skal ikke føle meg dum, jeg skal føle meg modig».

Og audition gikk tydeligvis bedre enn hun trodde, for hun ble kalt inn til en ny runde.

- Da jeg skulle tilbake følte jeg meg i dårlig form, så jeg ringte og sa at jeg måtte utsette det. Og da fødte jeg den natta. Så det var ikke så rart at jeg følte meg litt sjøsjuk, ler hun.

Les også: Les Mis-produsent Karianne Jæger: - Jeg tenker: «Herregud, så skummelt! Herregud, så skummelt ... men jeg gjør det likevel».

Fin barnehagestart

Nå er Maria 16 måneder gammel og har nettopp begynt i barnehagen. Første dag i barnehagen var faktisk samme dag som Njie begynte med prøver på teateret, dagen etter at hun var ferdig med programlederjobben i «Sommertoget» på NRK.

- Så jeg var bånnsliten den mandagen, sier hun.

Heldigvis gikk barnehagestarten fint. Den første dagen sto hun utenfor og hørte at datteren gråt. Etter 1 minutt og 17 sekunder var det over. Nå har det gått et par uker, og datteren leveres uten gråt.

- Nå er det bare smil og ha det, hun vinker ikke i vinduet engang. Det er kjempeflaks og veldig deilig. For det er klart, hadde hun grått en halvtime hver gang jeg dro, hadde det vært mye vondere for meg. Men jeg ser at hun har det kjempefint.

Haddy Njie prøver å få hverdagslogistikken til å gå opp.

Verdifull alenetid

Njie og samboer Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet, merker allerede nå at hverdagslogistikken er mer krevende med barnehagebarn.

- Men selv om begge har det hektisk nå, setter vi oss ned en gang i uka og går gjennom ukeplanen og prøver å få i hvert fall én dag hvor vi er sammen alle sammen, sier hun.

- Med programlederjobb, teaterprøver og barnehagebarn - får du noen gang alenetid?

- Det får vel ingen som har barn? ler hun.

- Jeg blir stadig spurt om hvordan jeg rekker alt, men det er så mange som har det sånn. Det er bare ingen som spør dem om hvordan de får det til. Så jeg tror at jeg har det akkurat like hektisk og har akkurat like mange bekymringer og akkurat like mye dårlig samvittighet som 90 prosent av andre småbarnsforeldre.

Når hun først får alenetid, er den ekstra velkommen.

- Det er så verdifullt, bare å sitte i sofaen og se på TV eller scrolle på telefonen, sier hun.

Hun har også lært seg å sette pris på ventetiden på teateret.

- Det er noe mange syns kan være kjedelig. Men for meg er det helt gull. Da kan jeg bare sitte og puste. Planlegge neste ukes middager, sende meldinger om barnepass, gjøre alt sånt, sier hun.

Haddy  Njie som Fantine i Les Miserables.

Skiller jobb og privatliv

Rollen som Fantine er tøff å spille - spesielt fordi Fantines skjebne er så grusom.

- Jeg har tenkt på at den smerten man føler når man spiller rollen, den er det mange som lever i hele tiden, mens vi tenker: «Da var prøven over, da skal vi hjem og fakturere for timene våre». Det syns jeg faktisk kan være ubehagelig å tenke på, at jeg skal kose meg med smerten og bruke den i jobben min, mens for andre er det en realitet man gjerne skulle vært foruten.

Fakta: Les Miserables og Fantine

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Musikal fra 1980 basert på Victor Hugos roman.

Musikk av Claude-Michel Schönberg og tekst av Alain Boublil.

Vi følger den løslatte straffangen Jean Valjean, som får et nytt og bedre liv etter mange år i fengsel. Men politiinspektør Javert glemmer aldri sitt hat mot Jean Valjean.

I sitt nye liv møter han Fantine. Hun er en alenemor som tvinges til prostitusjon for å brødfø datteren Cosette. Hun ofrer både hår og tenner for å få betalt familien Cosette bor hos. Det hun ikke vet, er at familien behandler datteren som en slave, og pengene tar de selv.

- Fantine har blitt et symbol på den selvoppofrende moren. Forstår du henne?

- For meg er hun heller et symbol på mennesker som lever i et samfunn hvor det ikke finnes noen vei videre. At hvis du kommer i en situasjon hvor du får barn utenfor ekteskap eller blir født i et lutfattig hjem, så finnes det ikke noen vei ut av elendigheten... Oi, der kommer Trond. Jeg må bare si hei.

Trond Giske kommer plutselig forbi og tar en kjapp prat med samboeren før han haster videre. Tilfeldigvis møter vi Njie samme dag som Giske er gjesteredaktør i Nettavisen, og han lover oss spøkefullt noen «juicy historier». Men bare på tull - paret er nemlig bevisste på å holde forholdet unna mediene.

- Jeg har valgt denne jobben som meg selv. Jeg kan by på alt som er mitt, men det som er vårt har vi lyst til å holde for oss selv, sier hun, og legger til at grensene kanskje forandres etter hvert.

- Det er egentlig bare en magefølelse for meg. Jeg føler hvor magen setter grenser. For meg har det vært fellesintervjuer og fellesbilder, og så har det vært alt med Maria. Trond har stilt opp på bilder med Maria, hvor man ser henne bakfra, men jeg har ingenting, ikke en barnevogn, ikke en barnehånd, ingenting. For det føles bare ukomfortabelt for meg, forteller hun.

- Så vi får ikke se en dokusåpe om dere, ala «Vendela + Petter»?

- Man vet jo aldri. Det er mange ting jeg har sagt at jeg aldri skal gjøre. Jeg ville jo ikke ha barn heller, og plutselig sitter jeg her. Så man skal aldri si aldri, sier hun og ler.

- Du sier at du ikke ville ha barn - hvorfor forandret du mening?

- Det er at livet hender, bare. Man modnes og forandres. Så det var ikke én enkelt ting som skjedde. Plutselig begynte jeg å tenke på det på nytt, og så var det ikke en umulig tanke, og brått var det ingen vei tilbake, sier hun.

Haddy Njie under øvelsene på Folketeateret.

Fremdeles aktuelt

Men tilbake til Fantine og «Les Miserables». Er historien i forestillingen fremdeles aktuell, over 100 år etter at den ble skrevet?

- Selvfølgelig, jeg mener absolutt det. Jeg leste boka da jeg var 14, og jeg ble helt blåst av banen. Jeg husker jeg satt og skrev ned sitater, for dette var viktig livsvisdom, husker hun.

Njie blir engasjert når hun snakker om sitt forhold til historien.

- For meg handler den om rettferdighet, eller rettere sagt urettferdighet. Og om alle menneskers verdi bare fordi de er mennesker. Jeg vokste opp med at menneskerettighetene, det var bottom line, «alle er enige om det». Det var det største sjokket første gang jeg reiste med TV-aksjonen og levde med folk i vanskelige situasjoner. For det er ikke sånn. Vi er ikke like mye verdt i dag. Det er noen mennesker som er verdt ingenting, sier hun.

Samfunnet som fremstilles i «Les Miserables» er med andre ord ikke så fjernt fra virkeligheten.

- Det syns jeg er viktig, at det ikke bare blir en musikal hvor man skal gråte over en flott kjærlighetshistorie og så skal man gå ut og tenke at «ja, det var fint», men at man faktisk prøver å ta inn over seg hva det handler om. Det er aktuelt i dag å snakke om retten til å ønske seg et bedre liv og at folk ofrer livet sitt bare for å få en sjanse, mener hun.


Vil ikke endre for mye

I «Les Miserables» går studentene til revolusjon mot makteliten. Njie er usikker på om hun kunne engasjert seg kraftig nok til å delta i en revolusjon.

- Jeg har tenkt på det mange ganger. La oss si at du selv har det godt, og så kommer en revolusjon nedenfra, så du må gi slipp på godene dine. Det er ikke lett å vite hvordan man ville respondert på det. Jeg vet ikke hvor jeg hadde landa, sier hun.

Mens det var fattigdom og urettferdighet som drev studentene i musikalen, er klima og miljø blant de heteste temaene i dag. De fleste er enige i at noe bør gjøres, men de færreste vil ta store grep.

- Egentlig burde jeg levd helt annerledes, men jeg gjør ikke det. Jeg kjøper meg ny telefon annet hvert år, jeg resirkulerer ikke så mye som jeg burde, jeg kjøper for mange ting og jeg kjører bil. Så i praksis er vi ikke villige til å ofre noe, nesten. Vi sitter egentlig bare og venter på at noen skal finne på noe som gjør at vi reddes, sier hun.

Slik tenkte ikke studentene i «Les Miserables».

- Det er det som gjør at denne musikalen fortsetter å fenge. Opplevelsen av at noen ofrer alt for en bedre framtid, sier hun.

- Egentlig burde jeg levd helt annerledes, men jeg gjør ikke det, sier Haddy Njie.

- Jeg har så stor respekt for folk i sånne jobber

I tillegg til å være programleder og «Les Miserables»-skuespiller, har Njie gitt ut bøker, dubbet og spilt i film og gitt ut plater, for å nevne noe.

Les også: Haddy Njies nye film er solgt til 100 land: - Mye jeg føler jeg må være flink til.

Derfor må vi spørre: Er det noe hun ikke er flink til?

- Veldig mye! Alt jeg gjør har samme kjerne for meg. Enten jeg synger eller skriver eller er programleder, så formidler jeg en historie - andres heller enn min egen. Jeg hadde ikke fungert veldig godt i de aller fleste andre jobber, forteller hun.

- Hva slags jobber kunne du ikke hatt?

- Jeg har aldri hatt en fast jobb, jeg har alltid vært frilanser. Jeg jobber mye alene. Det kunne jeg ikke gjort hvis jeg jobbet i butikk, for eksempel, da må man alltid ønske velkommen og yte service. Det hadde ikke jeg vært noe flink til. Heller ikke omsorgsyrker, hvor du hele tiden må ha overskudd til andres problemer. Jeg tror ikke jeg ville klart det. Og ikke minst i barnehage. Det ser jeg nå, hvor mye jobb det er og hvor viktig det er ... nei, søren ass, jeg har så stor respekt for folk i sånne jobber!

Haddy Njie som Fantine i Les Miserables.

Logget av Facebook

Hun syns også at mange er flinkere enn henne til å få hverdagskabalen til å gå opp.

- Jeg ser mange som får til alt med barn og jobb, å holde det ordentlig hjemme, gjøre sosiale ting og stille opp for alle rundt seg. Jeg får ikke det til, jeg. For meg er det bare jobb og Maria. Det er kanskje noen som ser meg utenfra og tror at jeg får til mye, men nei, jeg får det ikke til, sier hun.

For å få tiden til å strekke til, valgte hun i vår å logge seg av Facebook, i hvert fall for en periode.

- Jeg har ikke overskudd til det. Det er så mange som kontakter meg om forskjellige ting, men jeg må bestemme hvem som er viktigst; er det Maria eller er det disse andre menneskene som jeg faktisk ikke kjenner? sier hun.

Imponert av frivillighet

For tiden er det altså datteren og jobben som får fullt fokus. Men hun har mye på hjertet - og helst vil hun trekke fram andre enn seg selv.

- Det er så mange enkeltmennesker som gjør så mye for andre og som aldri synes. Jeg får stadig spørsmål som «hva mener du om dette?». Og så er jeg egentlig et ganske ego, kjedelig menneske som sliter med ego, kjedelige ting. Men der borte sitter kanskje en som har et barn med en stor funksjonshemning og som også er i FAU, sier hun og peker rundt seg.

- Der er det kanskje en som jobber frivillig for Kirkens Bymisjon og har gjort det i mange år, og der er det en som driver klinikk for papirløse, skjønner du? Folk holder på med så mange fantastiske ting.

Ikke minst har hun møtt mennesker i utlandet som stiller opp for folk rundt seg.

- Jeg husker en dame jeg var hos som hadde ingenting, virkelig ingenting, ikke noe å sitte på engang. Hun hadde ett måltid om dagen til seg selv og to til barna. Og likevel, da det var ramadan og man skal passe ekstra på de som er fattige, satte hun seg utenfor huset og spiste, for det kunne hende det kom noen forbi som ikke hadde noe mat, og da kunne de få litt, forteller hun.

Haddy Njie under TV-aksjonen i 2014. Her sammen med Jan Petter Saltvedt og Jenny Skavlan.

- Du har det så jævlig bra, nå må du slutte

En annen ting som engasjerer henne, er den evige diskusjonen om Janteloven.

- Jeg syns det er så kleint når folk som meg skal snakke om Janteloven, og ikke minst rike folk, «ååå, det er ikke lov å være rik i Norge, det er så fælt med Janteloven». Du har det så jævlig bra, nå må du slutte! sukker hun.

Hun forteller at det som skjer når du blir kjent og får til ting, er at mange vil være med på det du driver med. Folk blir interesserte og du kan nå frem med det du ønsker å si.

- De gangene man opplever Janteloven i Norge, er når man er liten og drømmer om noe stort. De som sitter i en liten bygd eller på en altfor stor skole og ikke blir sett, men som har store drømmer. Og så sier folk «pff, det får ikke du til». Det er det som er Janteloven, og det skal vi passe på, sier hun.

Hun mener at Janteloven ofte forveksles med sjalusi.

- Sjalusi fins i alle samfunn, det har ikke noe med Norge å gjøre. For eksempel sånn som nå, når jeg skal gjøre dette. Det er sikkert noen som tenker: «Skal hun være med?! Det er vel for å selge billetter det, da?». Og det syns jeg er et helt legitimt spørsmål. Det trenger ikke handle om Janteloven i det hele tatt. Det handler om at det er et fag som jeg ikke har drevet med før, mener hun.

Skuespillerne i Les Miserables er en sammensveisa gjeng.

Bak fra venstre: Haddy Njie, Marion Ravn, Karin Park, André Søfteland, Håvard Bakke, Jenny Langlo, Hans Marius Hoff Mittet, Dennis Storhøi, Lars Henrik Aarnes, Mariann Hole og regissør Per-Olav Sørensen. Foran: Håkon Steinsholt, Lasse Vermeli, Thomas Ottersen, Marius Grønsdal, Atle Solberg og Samuel Brandt.

Rause skuespillere

Og at hun ikke er skolert musikalartist, det legger hun ikke skjul på. Selv om den fryktede auditionen endte godt - og selv om hun ble godkjent av de strenge rettighetshaverne i London, var hun fryktelig nervøs før den første leseprøven.

- Vi skulle synge gjennom notene, og jeg kan jo ikke det. Jeg følte bare at «nå synker jeg», sier hun.

Hun valgte å være ærlig på at hun ikke kunne dette. Og hun glemmer ikke hva hun fikk høre av Karin Park, som hun deler rollen med.

- Hun sa: «Haddy, vi er her fordi vi kan noe annet, det må du bare stole på». Og det er sånn man må tenke. Hun har vært så god støtte, sier Njie.

Hun er overrasket og glad over hvor rause alle skuespillerne har vært mot hverandre.

- Jeg skal stille meg så naken på scenen, både bokstavelig talt avkledd og i tillegg være sårbar, og bli tafsa på, jeg blir voldtatt, det er bare fæle ting som skjer ... Da er det viktig å være med folk man kan stole på. Det er mye omsorg i denne gjengen.

Haddy Njie skryter av skuespillerkollegene.

Leser ikke kommentarfelt

- Du nevnte at enkelte kan være kritiske til at du er med på dette. Hvordan takler du kritikk?

- På teateret går det veldig fint at noen sier «kan du gjøre litt mer sånn?». Sånn kritikk vil jeg gjerne ha. Men jeg leser ikke kommentarfelt. Trond kan lese kommentarfelt og humre når folk kaller ham ting. Det er sjukt hva folk får seg til å skrive. Men jeg leser ikke kommentarfelt om meg selv. Og det er mest fordi det er ikke noe å hente der, sier hun.

Men hun innser at hun er heldig, for hun opplever svært lite netthat.

- De aller fleste som skriver til meg på Facebook er hyggelige folk. Man kan få inntrykk av at alle nordmenn sitter hjemme og troller, men det er ikke sånn. De fleste skriver helt greie, hyggelige ting.

I 2015 fikk Njie likevel mye oppmerksomhet etter å ha mottatt en svært rasistisk melding fra en fremmed på Facebook. Mannen ble senere dømt til betinget fengsel for meldingen.

Les også: Haddy Njie: - Jeg bare lurer på hva som gjør at han hater så mye.

- Det er bare de som er hvite i Norge som blir sjokkert over at sånt finnes, mener hun.

Hun forteller at hun publiserte meldingen fra mannen for å vise hva slags folk som finnes der ute, og at det ikke var meningen at det skulle bli en så stor sak. I ettertid har hun likevel blitt en person mediene tyr til for å snakke om netthat.

- Senest i går ble jeg invitert til debatt om dette. Men jeg har opplevd én stygg melding i hele mitt liv, mens det er folk som får sånn hver eneste dag. Jeg har ingen erfaring sammenlignet med mange samfunnsdebattanter.

Haddy Njie sier at det er enhver skuespillers drøm å dø på scenen.

Henter superkreftene sine

Forhåpentligvis glemmer kritikerne fordommene når de ser Njie synge «Jeg drømte en gang om en drøm» («I dreamed a dream») på Folketeateret.

- Dette blir ikke en pen og pyntelig musikalopplevelse. Det blir ikke sånn at Fantine er sminket pent og så får hun litt sot på kinnet. Det blir skikkelig møkk og blod og tårer. Det blir akkurat så vondt og fælt som det bør være.

- Hvordan blir det å dø på scenen?

- Det er jo enhver skuespillers drøm, å være syk og til slutt dø. Den scenen elsker jeg, sier hun.

Men komponist Claude-Michel Schönberg kunne vært litt greiere mot Fantine i dødsøyeblikket.

- Man dør på en høy C. «God naaaaatt», synger Njie - med en imponerende lys sluttone.

Hun er glad for at regissør Per Olav Sørensen mener at poenget ikke er å synge så pent som mulig.

- Poenget er at man skal dø. Så det er ikke en vakker død, jeg får ikke ligge i ro og dø blek og pen. Jeg raller rundt og kjemper imot til det siste. Alt er ganske brutalt, forteller hun.

Og nå er det altså bare dager igjen til publikum skal få se forestillingen. Over 60.000 billetter er forhåndssolgt. Likevel er ikke Njie så nervøs.

- Jeg har fortid med heavy sceneskrekk og angst, så det er jeg egentlig god på. Gjennom mange år har jeg klart å redefinere nervøsitet til konsentrasjon, så jo mer nervøs jeg blir, jo mer konsentrert blir jeg. Nå mot premiere kommer jeg bare til å bli roligere og mer konsentrert. Og når det blir sånn, så setter jeg inn superkreftene mine. Da kommer det til å gå bra.

«Les Miserables» har premiere på Folketeateret 8. september.

Fikk du med deg denne?



Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere