RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

 - Jeg ville jo ha plikter, sier Henrik om den syrlige kommentaren han fikk i sitt møte med familievernet.
 - Jeg ville jo ha plikter, sier Henrik om den syrlige kommentaren han fikk i sitt møte med familievernet. (Foto: Privat)

Henrik (26): - Jeg følte at jeg måtte bevise at barnet mitt trengte en pappa

Henrik følte at han måtte overbevise familievernet om at han var en god nok omsorgsperson for sønnen.
Sist oppdatert:

Henrik Hammerhei Slevigen forteller at han og mor til sønnen deres, hele veien har hatt god kommunikasjon i foreldrerollen.

 - Vi er nå kjærester igjen, men vi ble foreldre veldig unge. Vi har brukt tid på å finne ut av veien videre, og hva vi skal være for hverandre,  foruten at vi er foreldre sammen, sier han til Nettavisen.

Sønnen er i dag 5 år gammel.

(Henriks kjæreste og barnets mor har lest gjennom og godkjent intervjuet. Hun har selv valgt å ikke være med i saken.)

Henrik Hammerhei Slevigen er styremedlem i den ideelle medlemsorganisasjonen  MannsForum, som jobber for likeverd og likestilling mellom kvinner og menn, med særlig fokus på barnets rett til å se både mor og far, også etter samlivsbrudd.

Flere ganger tidligere har han tatt til orde for at fedre ikke blir sett på som like gode omsorgspersoner for sine barn, som mødre.

Til uka skal de ulike partiene stemme over endringer i Barneloven.

I Dagbladet skrev Henrik Hammerhei Slevigen et debattinnlegg med tittelen «Barn må betale prisen for barneloven». I en gjesteblogg på Nettavisen skriver han blant annet at «selv politikere er oppsiktsvekkende skeptiske til de svært moderate forslagene til en ny barnelov og viser lite engasjement for barns rett til to foreldre.»

Familien på tre skal flytte sammen igjen til sommeren.

 - Bra om forslaget ikke blir vedtatt

Det er særlig forslaget som omhandler delt bosted som har vært en het potet.

(Delt bosted er ikke det samme som en 50/50-samværsordning. Delt bosted betyr i loven at foreldrene har helt lik beslutningsmyndighet overfor barnet. Red anm).

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, sammen med Barneombudet, har vært skeptiske til endringsforslaget med bakgrunn i hensynet til barns beste.

  - Vi er synes det er bra at Regjeringen ikke får gjennom det mest ytterliggående forslaget om at delt bosted skal være utgangspunktet når foreldre går fra hverandre, sier seniorrådgiver i Barneombudet Hilde Rakvaag til Nettavisen.

Hun forklarer at dagens regelverk er slik at når foreldrene ikke er gifte eller bor sammen når barnet blir født kan de fritt avtale at de skal ha felles foreldreansvar.

Prosedyren for å melde fra om ordningen er svært enkel.

Foreldre som har hatt felles foreldreansvar før samlivsbruddet, fortsetter også å ha det etter samlivsbruddet.

Fakta: Barneloven - Forslag til endring

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Endringsforslagene fra regjeringen om barneloven skal stemmes over i Stortinget den 07.mars.

Dette er endringene som skal stemmes over:

felles foreldreansvar også for dem som ikke bor sammen når barnet blir født,

endre ordlyden i barneloven § 36 slik at delt bosted kommer først i lovteksten som eksempel på én av ordningene foreldrene kan avtale.

Det skal fremdeles være valgfrihet for foreldrene.

varslingsfristen før flytting utvides fra seks uker til tre måneder

det innføres meklingsplikt dersom foreldrene ikke er enige om at barnet skal flytte.

(Kilde: regjeringen.no)

 - Fikk felles foreldreansvar

Da sønnen til Henrik kom til verden var han 21 år gammel og barnemor var 18 år. De var kjærester, men bodde ikke sammen.

 - I begynnelsen bodde sønnen vår mest sammen med mor selv om jeg var mye sammen med ham jeg også. Etter et år flyttet vi sammen alle sammen, men kort tid etter ble det brudd mellom oss.

Fordi Henrik og barnemoren ikke bodde sammen da sønnen ble født, er det automatisk mor som har foreldreansvaret alene. Allikevel kan foreldre melde inn til Folkeregisteret at de vil ha foreldreansvaret sammen eller at faren skal ha foreldreansvaret alene.

 - Begge foreldre må skrive under og etter tre ukers betenkningstid godtok heldigvis barnemor å skrive under på delt foreldreansvar, sier Henrik.

Henrik er særlig opptatt av akkurat denne biten og forteller at en far han kjenner fikk følgende beskjed av familievernkontoret da han ville kalle inn til mekling etter samlivsbrudd:

«Beklager, du har ikke foreldreansvar siden du ikke bodde med mor da barnet ble født. Mor har derfor ikke noen som helst plikt til å stille til mekling».

 - Ville se sønnen mer

 - Vi var vel begge litt usikre på hvordan vi skulle dele den daglige omsorgen i forhold til hva som var best for sønnen vår, som da bare var 1 1/2 år.

 - Jeg måtte overbevise mekleren om at jeg var en god omsorgsperson for sønnen min.

Det endte med at Henrik hadde sønnen en dag i uka og hver lørdag uten overnatting.

 - Jeg syns det var lite, samtidig som hun forståelig nok syns det var vanskelig å skulle ha ham mindre i forhold til hva hun tenkte var best for sønnen. Alt jeg hadde hørt om var noen råd fra en brosjyre på familievernkontoret som frarådet delt omsorg og overnatting hos begge foreldrene, særlig for barn under 3 år.

Etter hvert ville Henrik gjerne få til mer samvær med sønnen, og barnemor var positiv.

  - Allikevel var hun nok litt skeptisk til en løsning der hun så han mindre. Ikke fordi hun ikke mente jeg var en god omsorgsperson, men fordi han fortsatt var liten. Jeg ville heller ikke lage noen konflikt og vi ventet derfor en stund før vi bestemte oss for å bestille mekling ved familievernkontoret.

Fakta: Barn og samlivsbrudd

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Begrepene «delt bosted» og 50/50 løsninger brukes gjerne om hverandre.

«Delt bosted» er et juridisk begrep, som innebærer at foreldrene har like stor beslutningsmyndighet, og må være enige om alle avgjørelser om barnet. Foreldre kan ha avtale om delt bosted, dvs delt beslutningsmyndighet, men praktisere ulike varianter av bostedsløsninger.

Det blir stadig vanligere med delt bosted for barna etter samlivsbrudd.

Når foreldrene går fra hverandre, er det vanligst at barna bor med mor. Stadig flere praktiserer imidlertid delt bosted.

Blant foreldre som ikke bor sammen, har andelen som svarer at de har delt bosted for barnet, tredoblet seg fra 2002 til 2012. Andelen barn som har registrert bosted hos far, har holdt seg stabil på 7–8 %.

Konflikter med den andre forelderen blir sjeldnere rapportert av foreldre som har delt bosted for barna, enn blant foreldre hvor barna bor mesteparten av tiden hos én av foreldrene. Det er i utgangspunktet lavt konfliktnivå mellom foreldre som velger delt bostedsordning.

Alle foreldrepar, både gifte og samboere, med barn under 16 år må møte til minst én time mekling ved samlivsbrudd. Barnets beste skal være utgangspunkt for meklingen. Intensjonen med ordningen er at foreldre skal få hjelp til å komme frem til skriftlige avtaler om foreldreansvar, bosted og samvær med barna.

(Kilde: Bufdir, Yvonne Severinsen)

 - Jeg følte at jeg sto der med lua i hånda

Da var sønnen blitt 2,5 år.

 - Jeg ville se sønnen min mer fordi jeg mente det var best for ham å ha nær tilknytning til to omsorgsfulle foreldre i livet sitt.

På familievernkontoret følte Henrik at hele bevisbyrden lå hos ham.

 - Jeg følte på en måte at jeg sto der med lua i hånda og måtte overbevise mekleren om at jeg var en god omsorgsperson for sønnen min. Jeg følte at mor satt med definisjonsmakten på «barnets beste» mens jeg måtte bevise at barnet mitt trengte en pappa.

På familievernkontoret ble han møtt med det han beskriver som en «nedtonet skepsis». Han husker spesielt godt én syrlig kommentar:

 - «Det handler ikke om dine rettigheter, men også dine plikter» fikk jeg høre.

 - Men alt jeg ville var jo å ha plikter. Jeg hadde allerede en god tilknytning til sønnen vår, og hadde alltid vært en engasjert pappa. Så ble jeg på en måte nedverdiget som omsorgsperson og nådde ikke inn med budskapet mitt. Som pappa er det utrolig sårt og nedverdigende å føle at du må bevise familievernkontoret om at barnet også trenger regelmessig kontakt med far.

(Se Henrik sin lille videohilsen under)

 - Hvorfor har mødre definisjonsmakten?

Henrik mener definisjonsmakten på hva som er til barnets beste automatisk tilskrives mor og at fedre ikke blir tatt på alvor.

 - På hvilken måte?

 - Jeg opplever at det er en slags konsensus om at det er mor som alltid vet best hva som er best for barnet. Når far snakker om barnets beste så heter det at han er opptatt av «foreldrerettferdighet og likestilling.» Jeg er ikke opptatt av min egen rettferdighet, jeg er opptatt av at systemet skal anerkjenne barnets rett til kontakt med begge sine foreldre. Barnets psykiske helse er mitt utgangspunkt, sier Henrik.

 - Vi må snakke mer om de såre følelsene

Henrik engasjerte seg mer og mer i arbeidet rundt papparollen og det han mener er barnets rett til å ha to foreldre. Han meldte seg inn i MannsForum og snakket mye med andre fedre som hadde opplevd det samme som ham, i sine møter med offentlige instanser.

 - Den farskjærligheten jeg kjenner på, ser jeg også i andre fedres øyne. Fedre som ønsker å få være mer enn det systemet kaller en «sekundæromsorgsperson» for barnet sitt. Jeg tror vi må snakke mer om denne farskjærligheten og sårheten fedre kjenner på ved å ikke bli anerkjent som likestilte omsorgspersoner, sier han.

Henrik mener vi snakker om pappaperm og hvor viktig tilknytningen til far er i denne perioden, men han stiller seg undrende til at vi ikke snakker om viktigheten av denne tilknytningen i like stor grad, når det oppstår samlivsbrudd.

 - Samlivsbrudd med barn involvert er jo ganske vanlig. Jeg syns vi bør våge å snakke mer om de såre følelsene og at fravær av kontakt med far er en stor risikofaktor for barns utvikling. Det er jo ikke slik at barnets tid med pappa er mindre viktig etter samlivsbrudd, det er kanskje enda viktigere for barnet da.

 - Hvis du som far mister nesten all den tiden du hadde med barna, samtidig som du ikke blir tatt på alvor i systemet, er det utrolig vanskelig, legger han til.

 - Fedre og mødre er like viktige

Leder ved Homansbyen familievernkontor, Yvonne Severinsen, sier til Nettavisen at hun syns det er leit at Henrik Hammerhei Slevigen ikke opplevde seg møtt på en god nok måte som forelder.

 - Jeg håper og tror at dette ikke er representativt for hvordan de fleste fedre opplever møtet med familievernkontoret.

Og legger til:

 - Familievernets utgangspunkt er at fedre og mødre er like viktige og gode som omsorgspersoner, og at det utvilsomt er en styrke for barnet å ha en nær relasjon til to foreldre.

 - Hvorfor det?

 - Foreldre har ulike kvaliteter og egenskaper og utfyller hverandre i omsorgen for barnet. Vi vil presisere at begge foreldre har møteplikt til første meklingstime, uavhengig av foreldreansvar, bostedsmyndighet og hvem som begjærer mekling.

Yvonne Severinsen er leder ved Homansbyen familievernkontor.

 - Familievernet bør oppdatere holdningene sine

Henrik er likevel skeptisk.

 - Hvorfor føler du at familievernet ikke tar ansvaret for barns beste eller tar fedre på alvor?

 - Jeg er helt sikker på at de har intensjoner om å gjøre akkurat det og ofte er de helt sikkert til veldig god hjelp for utrolig mange foreldre og barn. Men jeg føler at det de legger til grunn for «barnets beste» ikke holder mål og selv om de utad ikke er negative til delt bosted for barn, utøves ikke dette i like stor grad i praksis. Jeg føler også at holdningene hos familievernet bør oppdateres og at de ofte baserer seg på utdatert forskning fra et konservativt fagmiljø, sier Hammershei Slevigen.

 - I noen familier er det best at en har barnet mer

Yvonne Severinsen mener på sin side at familievernet ikke legger føringer:

  - Familievernet er verken for eller mot delt bosted eller 50/50-løsninger. Vårt ønske er å bistå foreldrene i å lage best mulige løsninger for sine barn. For mange barn er det best når foreldrene deler helt likt både på beslutningsmyndighet og tid med barnet. I noen familier kan det være forhold, enten ved barnet, ved situasjonen eller ved de voksne som gjør at det er best om en foreldre bestemmer mer, eller har barnet mer.

Hun mener forskning ikke kan gi noen fasit for den enkelte, men gi kunnskap som kan brukes i den enkeltes vurdering.

  - Barneloven slik den er formulert i dag gir foreldrene full avtalefrihet når det gjelder å bestemme hvordan de skal ivareta omsorgen for sine barn, sier hun.

Tall viser at antall som avtalte deltbosted økte fra 8 til 25 prosent i perioden 2002 til 2012(Andenes, Kjøs og Tjersland 2017).

 - Fordi forskningen ennå ikke gir godt nok grunnlag for å konkludere hva som er best for barn, støtter Bufdir dagens løsning hvor barneloven er nøytral og lar det være opp til foreldrene selv å bestemme, sier Severinsen.

Av høringssvaret til Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) kan vi lese at de støtter den foreslåtte endringen med at det automatisk gis felles foreldreansvar der foreldrene ikke er gift eller bor sammen når barnet fødes.

 - Styrkes av nær kontakt med to engasjerte foreldre

Severinsen påpeker at selv om forskningen ikke er entydig hva gjelder bostedssituasjon, vet de mye om hva som er bra for barn.

 - Vi vet blant annet at barn styrkes av nær kontakt med to engasjerte foreldre, av godt samarbeidsklima mellom foreldrene, av tilhørighet til nettverk og venner, og av forutsigbarhet og gode rutiner i hverdagen. Dette er kunnskap vi tar i bruk når vi med utgangspunkt i den enkelte families unike situasjon forsøker å bistå foreldre til å lage en best mulig hverdag for sitt barn. Vi ønsker å spille på lag med alle foreldre, fedre og mødre, for å lage gode, nære relasjoner – det vet vi beskytter oss livet ut.

Henrik mener på sin side at det fins masse god dokumentasjon på at far bør få mer omsorg etter samlivsbrudd, selv om barna er små.

 - Jeg mener at norsk familiefaglige myndigheter feilinformerer om de små barnas behov for kontakt med far og at norske politikere burde ta denne kritikken mye mer på alvor enn hva som er tilfellet i dag.

Rådene for de minste barna muligens for defensive

I sin kritikk sikter han blant annet til brosjyren «Barnets beste ved samlivsbrudd - råd til foreldre om samværsordninger og bostedsløsninger» fra Bufdir.

Brosjyren er en slags manual for foreldre ved samlivsbrudd og ligger på de fleste familievernkontor.

Ifølge Severinsen, er denne brosjyren nå under revidering.

  - Brosjyren var et forsøk på å gi foreldre noe håndfast i en vanskelig, og ofte kaotisk bruddsituasjon. Fordi en ikke vet nok om hva de minste barna trenger var den også forsiktig i sine anbefalinger om overnattinger for de minste barna, og muligens for defensiv i forhold til dette, innrømmer hun overfor Nettavisen.

En annen og nyere studie Hammerhei Slevigen viser til  (Fabricius & Suh, 2016) foreslår også jevnlig overnatting hos far, også når barna er under 3 år.

I et debattseminar i regi av MannsForum holdt han selv et innlegg der han snakker om forskning på delt bosted og overnatting hos både far og mor når barnet er 0-3 år.

 - Forskningen er mangelfull

Yvonne Severinsen innrømmer at det fins flere utfordringer knyttet til rådgiving om bosted og samværsløsninger.

  - For det første så må vi forholde oss til at forskningen er mangelfull.

Hun viser til en fersk artikkel i Tidsskriftet for Norsk psykologforening av Andenes, Kjøs og Tjersland som gjennomgår forskningen det hyppigst refereres til i debatten om delt bosted.

 - Deres konklusjon er at «Forskningen gir verken grunnlag for å hevde at delt bosted er skadelig for små barn, at delt bosted er best for barn, eller at ordningen virker konfliktreduserende».

Det betyr, mener hun, at per i dag kan verken forskere eller terapeuter være skråsikre på hva som er beste løsninger for barn.

Sjekk Henrik snakke om sin drøm i video under:

Der Barne- ungdoms- og familiedirektoratet og Barneombudet mener det ikke foreligger tilstrekkelig forskning til grunn for å gjøre endringene i Barneloven, mener Hammershøi Slevigen og flere andre innen forskermiljøet at det fins en rekke studier som viser at barn har best av delt bosted.

Som for eksempel studien fra Karolinska Universitet i Stockholm som viser at større barn som veksler mellom å bo hos mor og far etter samlivsbrudd har det nesten like bra som barn som bor med begge foreldrene.

Professor ved Universitetet i Oslo, Stein Erik Ulvund, kaller denne forskningen for en «vekker». Og den profilerte professoren og psykologen Frode Thuen har tidligere uttalt i en kronikk i Aftenposten at det nye forslaget fra regjeringen ikke vil tillegge barnas stemme mindre viktighet.

 - Foreldre må sette egne behov til side

Nettavisen har vært i kontakt med Barne- ungdoms- og familiedirektoratet og Barneombudet for å få vite hvilken forskning de legger til grunn for sine råd omkring delt bosted.

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har ikke svart på vår henvendelse, mens seniorrådgiver i Barneombudet, Hilde Rakvaag, viser til jussen og barnekonvensjonen.

De mener en lovendring som vil fremme delt bosted som et foretrukket alternativ, vil være i strid med konvensjonen.

 - Da fratar vi barns rett til individuell vurdering.

Hun mener forslaget det skal stemmes over i Stortinget tirsdag, som ikke blir lovfestet, fremdeles kan bli normgivende dersom den blir vedtatt.

 - Endringen er muligens kosmetisk, men allikevel normgivende og ikke i henhold til barns beste.

Angående forskning forteller Hilde Rakvaag at de selvsagt følger med på nye studier og  på ulike tilknytningsteorier, men at fordi forskningen ikke er entydig, er det viktig med et «føre var-prinsipp» særlig for se yngste og mest sårbare barna.

Hun mener allikevel at det er bra at de aller fleste fedre har foreldreansvar. Hun forteller videre at det aller viktigste ved et brudd er at barna er i sentrum.

Familievernkontoret bør tilby samtaletimer til barn som har foreldre som går fra hverandre, sier Hilde Rakvaag.

 - Foreldre må forsøke å sette sine behov til side og orientere seg mot å finne fram til ordninger som er gode for barna deres. Vi skjønner at det kan være vondt og vanskelig og derfor er det viktig å ha et regelverk som hjelper foreldrene til å ha oppmerksomheten rettet mot barnas beste og barnas behov, og ikke hva som føles rettferdig for foreldrene.

Råd til foreldre

På spørsmål om hva familievernet kan gjøre bedre mener hun det er barna de voksne må lytte til.

-Familievernkontoret bør også tilby samtaletimer til barn som har foreldre som går fra hverandre. Det er viktig at barna blir lyttet til før foreldrene bestemmer seg for en løsning. I tillegg bør familievernkontoret tilby oppfølgingstimer slik at familiene kan få hjelp til å evaluere inngåtte avtaler.

 - Har du noen råd og tips til foreldre som opplever samlivsbrudd?

- Foreldre bør hele tiden ha i tankene hvordan de kan hjelpe og støtte barna gjennom bruddet. Godt samarbeid er viktig slik at de fortsatt kan være gode foreldre sammen etter bruddet.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere