RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

FORSVARER Å «SMEKKE TIL BARN»: Lege og forfatter Max Pemberton blir møtt med svært lite støtte fra psykologspesialister i Norge, som peker på at dette verken er gunstig eller utviklingsfremmende for barn.
FORSVARER Å «SMEKKE TIL BARN»: Lege og forfatter Max Pemberton blir møtt med svært lite støtte fra psykologspesialister i Norge, som peker på at dette verken er gunstig eller utviklingsfremmende for barn. Foto: Colourbox/Twitter/Faksimile Daily Mail

Lege Max Pemberton oppfordrer til å «smekke til barn - for deres eget beste»

- Helt sjokkerende, mener norske psykologspesielister.

I en av Englands største aviser kan man lørdag morgen lese følgende: «Vi burde smekke til ulydige barn - for deres eget beste». Dette har lege og forfatter Max Pemberton skrevet i sin ukentlige spalte i avisen Daily Mail.

I spalten sin beskriver han en situasjon hvor lille Justin ikke greide å sitte stille på stolen sin, og dermed forstyrret de andre i teatersalen. Moren skal ha forsøkt å få ham til å sitte stille, uten hell, og dette skal ha vedvart store deler av stykket. Pemberton mener han ser mange barn i dag som mangler dsiplin.

«Jeg tenkte på hva min egen mor ville gjort om jeg oppførte meg på den måten. Jeg visste svaret. En advarsel, og om jeg gjorde det igjen - buksene ned og en smekk på baksiden av bena. Enkelt.»

Han skriver at han selv ikke tok skade av det, og viser også til forskning som viser at straff suksessfullt kan endre dårlige vaner. Pemberton mener også at det ikke finnes forskning som viser at barn tar ikke psykologisk skade av det, så lenge de vet hva som er grunnen til at de blir straffet.

KONTROVERSIELL: Max Pemberton.

«Poenget er at man straffer oppførselen, ikke barnet, og når metoden blir brukt på riktig måte lærer barnet å oppføre seg», skriver han.

Innlegget har skapt stor debatt i kommentarfeltet og på sosiale medier. Og det er tydelig at mange fortsatt mener at dette er greit, på tross av at det er lovbestemt at det ikke er det.

Norske psykologspesialister reagerer

- Dette er et unyansert og sjokkerende innlegg, sier psykologspesialistene Ida Brantzæg og Stig Torsteinson, ekteparet som står bak Tilknytningspsykologene, til Nettavisen.

- Vi opplever at dette er et forsøk på å legitimere straff og hardhendt behandling av barn, og det mener vi er å gå i helt feil retning. Vi tenker at det er ett stort fremskritt at man i Norge, og mange andre land, har forbudt det å slå og smekke til små barn, sier de, og viser til at det i norsk lov heter at «barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode».

- Straff fremmer aggresjon

- I sin argumentasjon viser artikkelforfatteren til at man kan endre atferd ved bruk av straff, men det betyr jo ikke at dette er gunstig eller utviklingsfremmende for barna. Det er på minst fire områder at fysisk avstraffelse av barn viser seg å ha negativ innvirkning på barn. Straff fremmer aggresjon i barnet, barnet kan overføre foreldrenes straffemetoder på vennerelasjoner og senere ovenfor partner og egne barn. Forskning viser dessuten at fysiske straffemetoder har negativ innvirkning på både den kognitive og emosjonelle utviklingen i barnet, sier Brandtzæg og Torsteinson.

Brandtzæg er psykologspesialist og arbeider ved Nic Waals Institutt, Lovisenberg sykehus og ved R-BUP Øst og Sør og Tilknytningspsykologene. Hun er distributør og kursholder for Circle of Security International.

Stig Torsteinson er psykologspesialist og arbeider ved Nic Waals Institutt, Lovisenberg sykehus og Tilknytningspsykologene. Han er også distributør og kursholder for Circle of Security International. Begge har gitt ut flere bøker, i tillegg til å også være foredragsholdere.

Også motstandere av myke avstraffelser

De to er opptatte av at selv  såkalt «myke» avstraffelser som «time out» og ignorering av barn er noen man bør ta et oppgjør med i vår kultur.

Psykologspesialistene Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson påpeker at det beste for barnet er en fast, men god, omsorgsperson.

- De representerer metoder hvor barn som åpenbart ikke mestrer situasjonen blir overlatt til seg selv - det er smertefullt for barnet og ikke utviklingsfremmende, sier de.

I en studie fra 2009 fant man at på tvers av ulike samfunn så har barn som blir fysisk straffet lavere kognitive funksjoner målt ved IQ, sammelignet med barn som ikke blir fysisk straffet.

- Vi vet også fra blant annet tilknytningsforskningen at det å være en skremmende omsorgsperson påvirker tilknytningstryggheten, sier de.

Når det gjelder hva som er mest utviklingsfremmende for barn så viser tilknytningsforskning at det å kombinere fasthet med godhet er det som er mest utviklingsfremmende.

- Det er den voksne som skal ha styringen, men man behøver ikke å ta i bruk den type strafferegimer for å få til det. Man kan fint være en tydelig voksen og samtidig være god mot barnet, fastslår de.

- Hva ville dere gjort i situasjonen som er beskrevet av Pemberton?

- For det første det er viktig for foreldre å tenke at de kan jobbe med barnets atferd før atferden forekommer. Igjennom å forberede barnet på hva som skal skje, ved å tilby struktur og organisering kan du utruste barnet til å mestre situasjonen på best mulig måte. At man som foreldre ser på seg situasjon også igjennom barnets perspektiv er nyttig. Det kan lede til en fin samtale om for eksempel utålmodighet.

Viktigst er å være til hjelp

De har også stor tro på det å møte barna i den følelsen de har, slik at man kan hjelpe dem på best mulig måte når situasjonen oppstår. Det viktig at foreldre har en innstilling om at de skal være til hjelp for barnet når det har det vanskelig.

- Man kan for eksempel møte det i følelsen ved å si «jeg forstår at det ikke er så lett å sitte stille, kan det hjelpe å sitte på fanget?». Om dette ikke nytter bør man heller ta med barnet ut, uten å skyldpålegge. Det å ha en nysgjerrighet på hvorfor barnet reagerer som det gjør, prøve å finne ut hva som ligger bak atferden til barnet er foreldrefunksjoner som vi vet er utviklingsfremmende for barnet, sier psykologspesialistene.

Det kan også være nyttig å snakke med barnet i etterkant om hva som skjedde og hvordan både barn og voksne kan håndtere situasjonen annerledes neste gang.

- Det er også bra at vi utvikler oss som samfunn og at vi stadig blir flinkere til å ha toleranse for vanlig barneatferd. Barn har jo mindre tålmodighet og er mindre fokuserte enn voksne, og ikke minst lar de seg lettere overvelde enn oss voksne. Tenk også over at barnet kanskje ikke alltid er modne for det du ber om, og at det da kan oppstå situasjoner som er vanskelig for barnet.

Sett denne?

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere