RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

I to år hadde Margit drevet rovdrift på kroppen. Til slutt smalt det.
I to år hadde Margit drevet rovdrift på kroppen. Til slutt smalt det. Foto: drommeverden.blogg.no

Margit (33) våknet opp utbrent: - Ble hentet av ambulanse

En dag kom Margit (33) seg bare ikke ut av senga. Kroppen hadde dratt ut kontakten.

«Jeg ligger musestille i håp om at det skal gi seg, må ikke røre på hodet. Telefonen ligger på nattbordet. En telefon til mamma for å få hjelp, ungene skal jo snart opp. Selv ligger jeg helt stille, men rommet roterer rundt i en enorm fart. Jeg vil opp, men klarer ikke å flytte bena ut av senga»

Slik forklarer Margit Ødenes  (33) det i blogginnlegget sitt «Kroppen sa stopp», hvor hun skriver om at hun ble utbrent.

Kort tid etter ble hun kjørt med ambulanse til sykehuset.

Hun hadde glemt å ta seg selv med i beregningen. Hun ante ingenting om hvordan utbrenthet artet seg. Var dette å møte veggen, skjedde det med et smell.

 - Signalene hadde vært der lenge. Jeg hadde ofte vondt i hodet, jeg var svimmel og kvalm og jeg kjente at kroppen ikke var på plass, sier hun til Nettavisen.

Fakta: UTBRENTHET

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Utmattelse regnes av mange for å være den vanligste følgen av utbrenthet, men tilstanden medfører også andre symptomer.

Forskning viser at det er en sammenheng mellom det å være utbrent og ha muskel-/skjelettsmerter i hode, nakke, skuldre og rygg.

(Kilder: Burnout in modern work life: Concept and consequences. Examined in different occupational groups in Norway. Doktoravhandling av Ellen Melbye Langballe, Arbeidsmiljøsenteret)

 - Strakk døgnet og sov mindre og mindre

Margit Ødenes bor på Åmodt med samboer og to barn på 3 og 8 år. I seks år drev hun interiørbutikk og nettbutikk. I tillegg hadde hun alt ansvar for barna i ukedagene fordi samboeren kun er hjemme i helgene.

 - Jeg var gjerne oppe 05 eller 06 for å rekke unna litt jobb før ungene våknet. Så var det å få dem på skolen og i barnehagen, før jeg dro til butikken for å jobbe. Jeg stresset så med å hente dem i tide før det var hjem med lekser, middag og aktiviteter. Da ungene var lagt, måtte jeg jobbe videre, med å svare på mailer og ellers alt annet man må fikse når man driver butikk. Det endte med at jeg strakk døgnet og sov mindre og mindre, sier hun.

I perioder våknet hun også mye om natten og fikk ikke sove igjen.

«Dette går nok over»

 - Jeg gikk til legen, men ble først møtt med at «dette går nok over».  Så fikk jeg etter hvert beskjed om «å roe ned tempo». Men det var ikke så lett å få til når jeg drev butikk. Det endte med at jeg strakk strikken enda litt lenger, før den til slutt røyk.

Da hadde Margit hatt symptomer i over to år, men hun gjorde som hun pleide. Strakk seg litt lenger, jobbet enda litt hardere og tenkte at hun bare fikk «ta seg sammen».

Margit med barna. Av venner ble hun kalt for «Superwoman».

LES OGSÅ: «Kvinner: Slutt å si unnskyld for alt mulig»

«Slipp meg av! STOPP! Ellers kaster jeg opp»

 - Jeg gikk vel på en slags autopilot til slutt. Jeg visste egentlig hva kroppen prøvde å fortelle meg, men jeg hørte ikke etter. Når jeg ikke gjorde noe med det så ble kontakten til slutt dratt ut.

Slik opplevde hun den morgenen:

«En lysstråle tvang seg inn under rullgardinen, ute er det lyst og varmt. Sommer. Rommet gikk rundt og rundt i en enorm fart. Jeg grep tak i madrassen, men det ville ikke stoppe. Karusellen gikk fortere og fortere, det eneste jeg ville var å komme meg av. Slipp meg av! STOPP! Ellers kaster jeg opp. Jeg hadde ikke før fått tenkt tanken før det skjedde...»

Tankene svirret da hun lå der uten å klare å bevege seg.

 - Jeg lurte på: Kommer jeg meg ut av dette? Jeg lovet meg selv at jeg skulle roe ned og ta dette på alvor. Jeg tenkte at hvis ikke helsa holder så har jeg jo ikke noe mer å gi.

- Lenge hadde jeg jo tenkt at dette ikke går over, men først nå skjønte jeg alvoret, sier Margit om å møte veggen.

 - Måtte bygge meg opp igjen

Margit beskriver seg selv som en typisk «flink pike» og det har tatt tid å akseptere at hun måtte ta det helt med ro - lenge.

 - Lenge hadde jeg jo tenkt at dette ikke går over, men først nå skjønte jeg alvoret.

Hun fikk diagnosen utbrenthet.

Det å strekke strikken til det lengste er det flere enn Margit som har opplevd. En av dem er programleder Hedda Kise. Da vi intervjuet henne for noen måneder siden forklarte hun hvordan hun til og med bet tenna sammen og var flink pike da hun var alvorlig syk.

Under kan du se hvordan hun følte at det ikke var rom for å snakke om de negative følelsene:

(Artikkelen fortsetter under)

 - Jeg har skjønt mer av hvordan kroppen fungerer

For Margit resulterte innleggelsen og diagnosen i at hun la ned interiørbutikken. Fortsatt bruker hun mye av tiden til å hvile og hente seg inn igjen.

- Først trengte jeg mye hvile, jeg sov mye. Så brukte jeg tiden på å bygge meg opp igjen rett og slett. Jeg fokuserte på god og riktig kost, begynte så smått og trene litt igjen og nettbutikken er oppe og går. Men alt går i et litt saktere tempo enn før. Både arbeidsbyrden og stresset i hverdagen er på et helt annet nivå enn tidligere. Jeg har også skjønt litt mer av hvordan kroppen min fungerer og hvordan jeg må ta hensyn til helsa på en helt annen måte, sier hun.

LES OGSÅ: - Kvinner! Lær av mannen - snakk høyt, ta plass, improviser og vær late

 - Å være sliten er ikke det samme som å være utbrent

Smellen kom sommeren 2016 og det har tatt tid før Margit ville dele sin historie på bloggen.

 - Det tok lang tid før jeg klarte å akseptere at dette hadde skjedd meg, sier Margit.

 - Mye fordi jeg har følt skam, fordi vi i dagens samfunn ikke gir rom for det «uperfekte». Men også fordi jeg tror mange ikke helt forstår alvoret. Det er nok heller ikke så lett når man ikke har vært der selv. For det å være utbrent og det å være sliten er to vidt forskjellige ting.

Margit forteller at også hun selv heller ikke skjønte alvoret i det når hun leste om andre som var utbrent, før hun ble syk selv.

 - Jeg tenkte som mange andre tror jeg. At alle er vi slitne, alle har perioder der vi kjenner oss utslitt, men at det ikke kan være ille.

 - Jeg hadde «feila»

Nå prøver Margit å jobbe med kroppen - ikke imot.

 - Jeg følte jo først at jeg hadde tapt. Jeg hadde «feila» og det å være helt ærlig utad og vise akkurat hvordan det var fatt, satt langt inne.  Jeg ble jo kalt for «superwoman» av folk rundt meg. Og nå hadde superwoman falt.

Etter hvert klarte hun likevel å akseptere den nye situasjonen.

  - Jeg aksepterte etter hvert at «sånn er livet for meg akkurat nå».  Dessuten syns jeg vi trenger fokus på det, og jeg tror det er viktig å ikke legge lokk på noe mange av oss opplever. Livet skjer... Og det er ikke alltid fint det som skjer. Det er bare sånn det er.

SE VIDEO:

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere

MittOppdrag