RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Nakne og effektive grøss

”Trolljegeren”-regissørens første amerikanske film er en skummel og effektivt fortalt grøsser, som nok vil gjøre ham enda mer ettertraktet i Hollywood.

The Autopsy of Jane Doe
USA 2017
Regi: André Øvredal
Med: Emile Hirsch, Brian Cox, Ophelia Lovibond, Michael McElhatton, Olwen Kelly
Aldersgrense: 15 år

Etter suksessen med ”Trolljegeren” ble den norske regissøren André Øvredal et ettertraktet navn i Hollywood, hvor han de siste årene har vært knyttet til flere store prosjekter under utvikling.

Når han nå endelig er klar med sin første amerikanske film, er det imidlertid med en nokså lavt budsjettert grøsser – og det har trolig vært et fornuftig valg. Her får han nemlig vist seg fram som en dyktig historieforteller innen et mer klassisk format, samtidig som han slipper å stå til ansvar for en gedigen franchise med ditto inntjeningskrav.

Mystisk lik

Ikke desto mindre har ”The Autopsy of Jane Doe” to relativt store navn i hovedrollene, nærmere bestemt Emile Hirsch og Brian Cox (sistnevnte erstattet Martin Sheen, som måtte trekke seg på grunn av et kolliderende prosjekt). De spiller far og sønn Tilden, som deler på pliktene i familiebedriften – som er intet mindre enn en obduksjonssal lokalisert i deres egen kjeller. (Jo da, dette er litt søkt, men man kjøper det likevel som en skrekkfilmvariant av familien Fishers begravelsesbyrå fra HBO-serien ”Seks fot under”.)

Sønnen har tenkt seg på kino med kjæresten, men velger å jobbe litt lenger med far når den lokale sheriffen kommer innom med det uidentifiserte liket av en ung kvinne, følgelig kun omtalt som Jane Doe.

Under den påfølgende obduksjonen oppdager de at hun er påført en rekke grusomme, innvendige skader – til tross for et tilsynelatende uskadd ytre. Og etter hvert skal kvelden by på stadig flere uhyggelige overraskelser for de to patologene.

Uhyggelig kammerspill

Selv om den ikke er like original som ”Trolljegeren”, er også ”The Autopsy of Jane Doe” basert på en enkel og god grunnidé. Som et slags horrorkammerspill utspiller handlingen seg i all hovedsak på en og samme location, hvor den gradvise obduksjonen skaper både framdrift, spenning og mysterium.

Samtidig har Øvredal levert en sjangertro, effektivt fortalt og tidvis skikkelig ubehagelig grøsser, med noen kledelige nyanser fra de to hovedrolleinnehavernes side som hever karakterskildringene ett hakk over de plott-tjenende pappfigurene man ofte ser i denne typen filmer. Og ikke minst skal filmdebutant Olwen Kelly berømmes for sin ikke nødvendigvis enkle innsats som det nakne og stadig mer oppskårede liket – om enn godt hjulpet av filmens mange spesialeffekter.

Manuskriptet (skrevet av Ian Goldberg og Richard Naing) har imidlertid noen svakheter i siste akt, der man plutselig får litt hastverk med å avdekke frøken Does hemmeligheter, som utvilsomt kunne ha blitt gjort på mer elegant vis.

Men det forhindrer ikke ”The Autopsy of Jane Doe” i å være både skumlere og smartere enn de fleste grøssere som produseres for tiden, og en film som høyst sannsynlig vil styrke regissør Øvredals popularitet i den amerikanske filmbransjen ytterligere.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere

MittOppdrag