RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

PSYKIATER:  - Det er på mange måter enda mer skambelagt å ha en spiseforstyrrelse som mor. Mange av mødrene føler at de ikke strekker til.
PSYKIATER:  - Det er på mange måter enda mer skambelagt å ha en spiseforstyrrelse som mor. Mange av mødrene føler at de ikke strekker til. (Istock/Privat)

Psykiater:  - Mødrene tror de har klart å skjule spiseforstyrrelsen for barna. Det skjer nesten aldri

Når barna får snakke med en behandler ved Modum Bad, har de som regel alltid skjønt at mamma er syk.

Ved Modum Bad i Vikersund behandles mødre med spiseforstyrrelser.

Over en periode på fire til seks måneder er de innlagt i en til to uker, før de reiser hjem i fire uker. Den tredje behandlingsuken kan også hele familien være med.

I vår artikkelserie belyser Nettavisen hvordan det er å være mamma med spiseforstyrrelse. Dette er andre artikkel om temaet.

 - Felles for mange er at de ikke tror barna har fått med seg at de er syke. At de har klart å skjule sykdommen for barna sine, sier psykiater ved Modum Bad, Henrich Bille, til Nettavisen.

Under kan du lese vår første artikkel om trebarnsmor Una Haavik Monclair og hennes spiseforstyrrelse:

Får snakke med andre barn

Det første som skjer når hele familien kommer til Modum Bad, er at de får informasjon om spiseforstyrrelser.

 - De får også snakke om hvordan det er å leve sammen med en som er syk. Mange føler det er fint å snakke med andre barn om felles erfaringer.

Over 95 prosent av de som er innlagt ved klinikken i Buskerud er mødre, og fedre representerer mindre enn fem prosent.

 - Hva forteller barna?

- De har skjønt at mamma er syk, eller de har skjønt at det er noe. Mange forklarer at det er vanskelig å spise sammen hjemme, at mamma spiser veldig lite eller ingenting ved måltidene.

 - Hvordan berører det barna?

 - Det er helt individuelt, og kommer også an på alder. Men mange syns det er leit at mamma er syk, og i noen tilfeller kan barn føle en manglende kontakt. Det gjelder spesielt når mor er særlig lavvektig, og av den grunn blir fjern, sier Bille.

 - Mange blir syke igjen under eller etter graviditet

 - Barn blir bare usikre av at ting blir skjult, så vi oppfordrer til mest mulig åpenhet om sykdommen, sier overlege og psykiater ved Modum Bad, Henrich Bille.

Mødrene som kommer til Modum Bad må ha en spiseforstyrrelse. De må også tidligere ha mottatt spesialisert utredning og behandling for sykdommen, før de får tilbud ved klinikken.

 - De fleste som kommer hit er fra slutten av 20-årene til midten av 40-årene, forklarer Bille.

LES OGSÅ: - Fokuset på mat har ødelagt mange år av mitt liv

Mange har flere år med behandling bak seg og de fleste ble syke i ungdomstiden.

 - Kanskje har de hatt gode perioder innimellom, men blitt syke igjen. Mange opplever å bli syke igjen under eller etter graviditet. Men vi har også mødre som er blitt syke i voksen alder.

 - Enda mer skambelagt som mor

 - Fortoner en spiseforstyrrelse seg annerledes som voksen?

Fakta: Behandling ved Modum Bad

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Målet med behandlingen er:

Øke pasientens muligheter for aktiviteter og deltagelse i eget liv ved:

normalisering av spisemønster

oppnåelse av vektnormalisering

reduksjon av vektkompenserende atferd

økt affektregulering

økt bevissthet knyttet til foreldrerollen

inkludering av familien i behandlingen

 - Det handler om å kontrollere følelser. Ofte kan det være vanskelige følelser fra barndom eller ungdomstid, som ikke er bearbeidet. Det som er annerledes som mor, er bekymringen for barna, og at det på mange måter er enda mer skambelagt å ha en spiseforstyrrelse som mor. Mange av mødrene føler at de ikke strekker til og vil gjerne skåne barna.

 - På hvilken måte bekymrer mødrene seg for barna?

  - Mange mødre er redde for at deres problematiske forhold til mat skal smitte over på barna. Noe forskning også viser at kan skje. Ikke at det er smittsomt, men at man er mer utsatt dersom man har noen i familien med et problematisk forhold til mat. Det er også slik at tenåringsdøtre kan være særlig utsatt.

Bille forteller at noen mødre også kan være spesielt rigide og regelbundet overfor barna sine, og deres matinntak.

 - Ofte er dette mødre som selv har liten innsikt i egen sykdom. De kan bli redde for at barna skal bli tjukke, og kontrollerer også barnas spisemønster. I aller beste mening, sier han.

Fakta: Spiseforstyrrelser:

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Vi ser en økning i forekomsten av spiseforstyrrelser i den vestlige kulturen. I følge Villa Sult, institutt for Spiseforstyrrelser dreier det seg om både en reell økning de fem siste tiårene og en økt interesse for og dermed oppmerksomhet for ellers uoppdagete tilfeller.

Langt flere i dag, enn tidligere, strever i tillegg med mat, kropp og selvfølelse.

Økt forekomst av spiseforstyrrelser sees i miljøer hvor opptattheten av kroppens estetikk og kroppen som mestring er stor:

Dans og ballett
Fotomodeller
Idrett på høyt nivå

Den vanligste debuten er før fylte 18 år.

Om lag 30 prosent av de med spiseforstyrrelser har vært utsatt for fysiske og seksuelle overgrep.

Om lag 60 prosent blir helt friske.

(Kilde: Villa Sult)

 - Hva kan far gjøre?

 - Det viktigste en far kan gjøre er å representere en normalitet under måltidene og være åpen og lyttende om barn vil prate.

 - Hva kan den syke klare å gjøre selv?

 - Vi jobber med åpenhet. Mange tror de må skåne, men det er viktig å være åpen om sykdommen. Barn blir bare usikre av at ting blir skjult, så vi oppfordrer til mest mulig åpenhet.

Han forteller at mange jobber med å få til to familiemåltider hver dag der de selv klarer å være til stede.

 - Åpenhet og tilstedeværelse gjør også at det er en generell holdning i familien om at mor ikke spiser fordi hun er syk. Ikke fordi det er normalt.

SE VIDEO:


Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere