RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

PSYKIATER ANNE KRISTINE BERGEM: - Hvis barn merker at prestasjon er viktig for foreldre, er det ganske nærliggende å tenke at de heller ikke vil skuffe sine foreldre.
PSYKIATER ANNE KRISTINE BERGEM: - Hvis barn merker at prestasjon er viktig for foreldre, er det ganske nærliggende å tenke at de heller ikke vil skuffe sine foreldre. Foto: Guro Holmene (NA Bilder)

Psykiater:  - Vi tør ikke å si høyt at vi serverer Grandiosa en dag i uka

Anne Kristine Bergem lurer på om det er foreldre som bør kalles «generasjon prestasjon».
Sist oppdatert:

- Jeg begynner å lure litt på om det er vi foreldre som egentlig bør kalles «generasjon prestasjon», sier psykiater og foredragsholder Anne Kristine Bergem til Nettavisen.

Bergem er lege, spesialist i voksenpsykiatri, gruppeterapeut og har en mastergrad i kommunikasjon og ledelse.

Som ny blogger på Nettavisen forteller hun at hun er opptatt av livet, av barn og unges oppvekstvilkår og av psykisk helse og hvordan vi snakker med hverandre.

Bergem mener det kan virke som det er foreldre som higer etter dette perfekte:

 - Det er jo vi som ikke engang klarer å si høyt at vi serverer Grandiosa til middag en dag i uka. Eller at vi noen ganger strever med å være foreldre.

«Min sønn får 6 i alle fag»

Psykiateren, som tidligere har tatt til orde for at foreldre gjerne kan senke kravene og slappe mer av, mener det er viktig at vi ikke undervurder den påvirkningskraften vi har på våre barn, dersom vi selv hele tiden er opptatt av prestasjon i alle roller .

- Mange glemmer at det å streve er helt normalt. Det vi trenger er å støtte hverandre som foreldre, ikke bygge opp under dette såkalt «perfekte».


 Det hun er særlig bekymret for er når barna blir en del av fasaden til familien.

- Når for eksempel barns valg av utdanning og aktiviteter blir en del av ambisjonene til foreldre, så handler det om status. Jeg legger ofte merke til når foreldre møtes, at de forteller om sine barns prestasjoner, som:

«Min sønn får 6 i alle fag» eller «Datteren min vinner alle mesterskap på ski».

 - Hvis man som foreldre sitter der og håper at ens eget barn overlever ungdomstiden, passer ikke det å si.

I et tidligere intervju med Nettavisen delte også seniorrådgiver i Ung.no og helsesøster ved Helsestasjonen for ungdom og studenter i Ås, Anne Holter Bentzrød, sin bekymring for at unge i dag skal prestere på vegne av familien.

 - Jeg er bekymret for de foreldrene som ser det som viktig at barna presterer på vegne av hele familien. Da kan det også være veldig vanskelig å si åpent at man «ikke fikk det til».

Vi må bort fra at barn er et produkt som understreker hvor flinke vi er som foreldre

 - Man er glad i barna sine fordi de er barna sine

Psykiater Anne Kristine Bergem mener man ikke bør være mest stolt av barna sine, når de presterer.

 - Slik bør det ikke være. Man er glad i barna sine, fordi de er barna sine.

Hun legger til at presset unge opplever selvsagt ikke bare kommer fra foreldre.

 - Hele samfunnet preges av målstyring og prestasjoner. Men nettopp derfor trenger barn og unge mer enn noen gang voksne som tar seg tid til å bli kjent med dem og som kan bistå dem til å finne ut hvem de vil være. Ikke hva de skal bli eller få til.

Bergem tror de fleste foreldre vil det aller beste for barna sine.

- Det er ikke onde intensjoner eller ønsket om å presse barn som ligger bak. Det er nok heller det at i sin iver etter å hjelpe barna til å finne fram det beste i seg, kan man bli litt ivrig.

 - Er det barnet på fire år som trenger aktivitetene?

Når foreldre føler på presset om å fremstå mest mulig perfekte, tror hun mange glemmer hvilket behov som faktisk dekkes.

 - Vi må bort fra at barn er et produkt som understreker hvor flinke vi er som foreldre. Da er det våre behov som dekkes, ikke nødvendigvis barnets.

Eksemplene på dette trenger vi heller ikke lete lenge etter. I sosiale medier er det gjerne bildet av poden med den store pokalen som både legges ut og får mange likes.

Barn helt ned i 3-års alderen har også inntatt aktivitetsarenaen.

Tidligere i år snakket personlig trener og tidligere maratondronning, Ingrid Kristiansen med Nettavisen  om sin bekymring for kavet og jaget:

«Jeg er bekymret for at småbarnsforeldre føler på kavet og jaget. Jeg ser det neste daglig, at man skal være med på så mange ting, kjøres hit og dit.»

LES OGSÅ: Ingrid Kristiansen:  - Helt på trynet at barn ikke kan gå på ski fordi de må på fotballtrening

Bergem tror det er dette jaget om status som kan påvirke barna våre.

 -  Er det barnet på fire år som trenger fritidsaktivitetene, eller er det deg? spør hun.

Og legger til:

 - Det aller viktigste for å være en god forelder er ikke å melde barnet på fem ulike aktiviteter, det er å være mentalt tilstede for barna sine.

 - Den følelsen setter seg i magen hos et barn

 - Hvorfor er det så ille å hylle prestasjon?

 - Hvis barn merker at prestasjon er viktig for foreldre, er det ganske nærliggende å tenke at de heller ikke vil skuffe sine foreldre. Da kan det fort oppstå en redsel for å måtte prestere, for å dekke foreldrenes behov.

 - Og det å føle at du skuffer mamma og pappa, den følelsen setter seg i magen hos et barn, legger hun til.

Bergem påpeker at man selvsagt skal få være stolt av barna sine når de oppnår gode resultater, både på fritiden og i skolesammenheng.

 - Allikevel er det viktig å kommunisere til barn og andre voksne at det ikke gjør noe dersom barna ikke presterer på fotballbanen eller er flinkest i klassen. At de er gode nok som de er.

 - Spør hvordan barna har det

Bergem råder foreldre til å fokusere på noe annet enn prestasjoner i praten rundt middagsbordet.

- Det kanskje viktigste spørsmålet du kan stille barnet ditt er: «Hvordan har du det?» ikke «Hvor mange mål scoret du på trening i dag?».

LES OGSÅ: Psykiater:  - Hemmelighetene barna dine skal få ha i fred

 - Det å streve er helt normalt

Hun tror også mange foreldre er redde for å framstå som mislykka i foreldrejobben.

- Mange glemmer at det å streve er helt normalt. Det vi trenger er å støtte hverandre som foreldre, ikke bygge opp under dette såkalt «perfekte». Viser vi støtte, er det også lettere å fortelle, uten å være redd for å bli oppfattet som mislykka av den grunn, sier hun.

LES OGSÅ: Vera Micaelsen:  - Barn har godt av å ikke alltid klappes og heies på

Programleder Hedda Kise snakker om positivitetstyranniet hun opplevde:

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere