RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

 - Når foreldre først forstår hvor skremmende de er for barna sine, blir de fleste veldig, veldig lei seg, sier psykologspesialist Hege Hellen ved Enerhaugen Familievernkontor. Hun forteller at mange foreldre først er opptatt av egne krangler og hvem som eier beskrivelsen av virkeligheten.
 - Når foreldre først forstår hvor skremmende de er for barna sine, blir de fleste veldig, veldig lei seg, sier psykologspesialist Hege Hellen ved Enerhaugen Familievernkontor. Hun forteller at mange foreldre først er opptatt av egne krangler og hvem som eier beskrivelsen av virkeligheten. Foto: Helle Nilsen (Mediehuset Nettavisen/Colourbox)

Psykolog: - Gjentakende krangling er som å leve i en krigssone for et barn

Slik påvirker det barn når hjemmet føles utrygt.
Sist oppdatert:

- Det kan skrikes «idiot» eller «jævla hore», noen brøler eller slår i veggen. Noe kastes i gulvet. Inne på rommet sitter to barn stille som muslinger. Klart det er skremmende og ødeleggende for barn å leve i en slik hverdag, sier psykologspesialist Hege Hellen ved Enerhaugen Familievernkontor i Oslo til Nettavisen.

Hun jobber i et spesialteam med spisskompetanse på vold i nære relasjoner. Ved familievernkontoret tar de imot barnefamilier der mor eller far selv ringer for å få hjelp til å løse problemene hjemme.

«Nå er parforholdet i ferd med å ryke»

- I de aller fleste tilfellene ser vi at voldsbildet er mer alvorlig enn det først gis inntrykk av på telefon. Det starter gjerne med en bekymring for parforholdet, som:  «Nå er parforholdet i ferd med å ryke», «Vi trenger hjelp» eller «Vi snakker ikke sammen lenger».

  - Det er veldig vanlig. Det er rett og slett menneskelig å bagatellisere det som oppleves vanskelig. Vold er skamfullt, og blir derfor ofte bagatellisert.

LES OGSÅ: Dette skjer med barna når voksne drikker for mye alkohol

Ofte avdekkes det at det ligger mer bak.

Tall ved familievernkontoret som dekker bydelene St. Hanshaugen, Gamle Oslo, Østensjø, Nordre Aker og Bjerke viser nemlig at i 33 prosent av sakene som ble behandlet i 2015, ble det avdekket vold og problematisk sinne. Det meste av volden er fysisk og psykisk vold mellom foreldre, og i familier der det blir avdekket vold, er det ofte rus eller psykiske vansker også.

Fakta: Dette kan familievernet hjelpe med:

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Familievernet er et offentlig og gratis lavterskeltilbud til par, familier og enkeltpersoner med ulike typer samlivs- og relasjonsproblemer.

De fleste søker familievernkontoret om hverdagsproblemer, vansker, konflikter eller kriser i familien.

Familievernet tilbyr både parterapi, familieterapi, samtaler med enkeltpersoner og barn og unge.

(Kilde: Enerhaugen familievernkontor)

 - Selv om barna ikke selv utsettes for fysisk vold, så lever de med vold når de opplever vold mellom foreldre. Det er like skremmende for et barn. Vi må bort fra å si at barn er vitne til vold. Er det vold i hjemmet, så lever barn med vold.

LES OGSÅ: Psykiater:  - Barna sier jo ikke «mamma er så dritings at hun ikke kan smøre matpakke»

 - Barna vet aldri når volden rammer neste gang

Det å oppleve gjentakende vold hjemme kan få store konsekvenser for barn i utvikling.

 - Når foreldre først forstår hvor skremmende de er for barna sine, blir de fleste veldig, veldig lei seg, sier psykologspesialist Hege Hellen.

 - Først og fremst får mange av barna et overutviklet alarmsystem. De får aldri slappe av for de vet ikke når volden rammer neste gang. De bruker mye energi på å se etter varsellampene, triggerne og lure på når det oppstår en skremmende situasjon igjen.

Det trenger ikke å dreie seg om fysisk vold, men høye stemmer, høylydt krangling og truende situasjoner kan være like ille, forklarer Hellen.

278 av 851 av sakene ved Enerhaugen familievernkontor i 2015 omfattet sinneproblematikk.

 - Gjentakende krangling hjemme er som å leve i en krigssone for et barn. På sikt kan det gå utover de kognitive evnene til barnet, barnet kan få problemer med å konsentrere seg og regulere sine egne følelser. Det i seg selv kan gjøre det vanskelig å skape relasjoner til andre, og det er fort gjort å komme inn i et dårlig samspill med andre barn. Kanskje er barnet den som alltid blir sint eller den som alltid trekker seg unna. Vold kan også gå utover barns psykiske helse.

LES OGSÅ: Martine (25): - Jeg tenkte aldri at det var min skyld at mamma rusa seg, men det ble min jobb å få henne til å slutte

 - Da kommer motivasjonen for å samarbeide

Hellen forklarer at vi må huske at når foreldre er opptatt med å krangle, så mister også barna tilgang til foreldrene sine og får ikke det fokuset de trenger.

 - Barna blir på en måte foreldreløse. I en tid der de skal utvikle seg, lære og føle seg trygge i hjemmet sitt, opplever de heller utrygghet og skremmende situasjoner. Hjemmet deres, som i utgangspunktet skal være en trygg plattform, er ikke lenger trygt. Kanskje har barna også mistet troen på at foreldre kan fungere som omsorgspersoner.

For mange av foreldrene som kommer til Enerhaugen familievernkontor kommer det som et sjokk å få høre hvordan deres dårlige relasjon påvirker barna.

 - Mange foreldre er i de første samtalene med oss gjerne opptatt av å snakke om hvem som eier beskrivelsen av virkeligheten. Vår oppgave er også å forstå det store bildet og finne ut hvilke behov som er mest prekære for familien. Felles for de aller fleste foreldre er allikevel at de ønsker å være gode foreldre. Derfor underviser vi mange foreldre i alvorlighetsgraden av det å leve med vold for et barn. Vår primærklient er alltid barnet, og vi ser at når foreldre forstår hvordan deres atferd skremmer og går utover barna, kommer også motivasjonen for å samarbeide.

Fakta: VOLD OG KONSEKVENSER

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Vold kan få konsekvenser for barnets nevrologiske, kognitive og emosjonelle utvikling og psykiske helse.

Andre negative konsekvenser av å bli utsatt for vold og overgrep i barndommen kan være tilknytningsproblemer, sosial tilbaketrekning, søvnvansker, lærevansker, aggresjonsproblemer og angst.

(Braarud & Nordange 2011, Glad Øverlien & Dyb 2010)

«Tror du barnet ditt var redd deg, da?»

Hellen forklarer at de gjerne snakker om situasjonene der det oppstår sinne, aggresjon og vold, fra barnets perspektiv.

 - Vi spør for eksempel:  «Hva tror dere dette gjør med barnet deres?» «Tror du barnet ditt var redd deg da du ble så sint?» Vi jobber en del med å aktivere og appellere til empati-senteret i hjernen for at foreldre skal se situasjonen fra barnets ståsted.

 - Hvordan reagerer foreldre?

 - For det første tror de fleste foreldre at barna verken har sett eller hørt så mye som de i virkeligheten har fått med seg. Når de først forstår hvor skremmende de er for barna sine, blir de fleste veldig, veldig lei seg.

 - Strever med livet senere

 - Fem prosent av alle barn utsettes for alvorlig vold fra foresatte, mens 10 prosent er vitne til vold mellom foresatte, sier psykolog og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, (NKTVS), Helene Flood Aakvaag.

Hun snakker om konsekvensene av å vokse opp med vold i barndommen på seminaret «En ødelagt barndom varer livet ut» i regi av Norske Kvinners Sanitetsforening.

 - Vold mot barn har alvorlige fysiske og psykiske konsekvenser, legger hun til og viser til tall fra en stor undersøkelse fra 2014 «Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv», som gir oss et bilde av den brutale sannheten.

I undersøkelsen defineres vold som alvorlig vold fra foresatte, vitne til vold mellom foresatte, psykologisk vold fra foresatte, omsorgssvikt og seksuelle overgrep.

 - Gode, støttende relasjoner i barndommen er en av de viktigste beskyttende faktorene mot utvikling av psykisk sykdom, sier psykolog og forsker Helene Flood Aakvaag.

 - Skam og skyld forekom hos mange av de som opplevde vold i barndommen. Vi fant at fra trettifem til godt over femti prosent av ungdommer som hadde slike opplevelser bebreidet seg selv for noe av det som skjedde, hadde plagsomme tanker om at de skulle ha gjort noe annerledes for å hindre at volden skjedde, eller følte at det var de som gjorde noe galt. De som opplevde vold hadde mer skyld og skam enn de som opplevde andre traumatiske hendelser.

 - Svært utsatt for nye voldshendelser senere i livet

Ifølge rapporten viser det seg at mange av de som opplever vold i barndommen strever med livet senere. Både den fysiske helsen, psykiske helsen og fungering videre i livet kan være svært vanskelig.

 - Forskning har funnet at de som opplever vold i barndommen har forhøyet risiko for en rekke andre vanskeligheter i voksenlivet, blant annet problemer i relasjonene sine og lav yrkesdeltakelse.

Og legger til:

  - Hvorfor noen klarer seg bedre senere i livet og andre ikke, er noe av det vi fortsatt ikke har et klart svar på. Det er sammensatt og mye kan spille inn her. Har barnet opplevd en enkeltstående voldshendelse eller er det et voldsmønster over tid? Hvordan har familiesituasjonen vært og har barnet hatt andre gode og trygge relasjoner i livet sitt?  Dette med gode, støttende relasjoner ser vi er en av de viktigste beskyttende faktorene mot utvikling av psykisk sykdom.

 - Vi må styrke kompetansen

For at barn skal kunne ha en mulighet til å si fra om hva de opplever hjemme, er det viktig at voksne som jobber med barn både tør, og har kompetanse til å snakke med barn.

 - Vi er flinke til å informere og spørre om vold, men det må følge tiltak og en langsiktig plan, mener psykologspesialist Hellen.

Hun mener mange av rammeplanene ikke følges opp eller blir gitt nok ressurser for å bli satt i verk.

 - Veldig mye godt arbeid startes opp, men når det ikke følges opp med ressurser blir det vanskelig. Det er også slik at det tar tid før rutiner etablerer seg og derfor er det viktig med en langsiktig plan.

Da Nettavisen snakket med Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP) under seminaret «En ødelagt barndom varer livet ut» var hun opptatt av å styrke kompetansen for voksne som jobber med barn. Hun har ved flere anledninger presisert at vold i nære relasjoner er en problematikk hun ønsker å vie særlig stor oppmerksomhet som minister.

- Hva gjøres i dag for at barn skal ha en reell mulighet til å forstå hva de blir utsatt for og kunne si fra til noen?

 - Vi trenger å øke kompetansen til voksne som jobber med barn, sier Solveig Horne.

 - Informasjonsarbeid i barnehager og på skoler er viktig. Det er også viktig å styrke kompetansen til voksne som jobber med barn.

 - Hva gjøres akkurat nå?

- Denne høsten ble tema «Hvordan snakke med barn om vold» inkludert i pensum, i barnehagelærerutdanningen. Over 1000 barnehager bruker også Unicef sine rettighetskort i hverdagen, kortene brukes i samtale med barna, og omhandler deres rettigheter. Ulike organisasjoner driver også forebyggende arbeid rettet mot barne- og ungdomsskoler, for eksempel Senter for incest og seksuelle overgrep (SMISO) med programmet  «Kroppen min og meg».

(Den nye reviderte utgaven av  Barnas rettighetskort fra 2017 har økt fokus på retten til beskyttelse mot vold og seksuelle overgrep.  (journ.anm))

 - Hvem av de berørte får et tilbud, og hvor?

 - Hva trenger vi økt fokus på framover?

- Vi trenger å styrke kompetansen for voksne som jobber med barn. Slik at de kan gi gode svar og kan vite hva de skal gjøre når barn forteller eller stiller vanskelige spørsmål. Jeg tror også samarbeid i kommunen er helt avgjørende for å bekjempe vold mot barn. Kunnskap må følges opp og føres videre mellom helsestasjon, barnehage, skole og politi.

Den nye opptrappingsplanen mot vold og overgrep fra regjeringen er et steg i riktig retning, men den har også fått kritikk for ikke å være en reell opptrappingsplan og at det ligger for lite penger i bunn.

(Artikkelen fortsetter under)

Psykologspesialist Hege Hellen ved Enerhaugen Familievernkontor mener det viktigste politikerne kan gjøre er å få de ulike sektorene til å snakke sammen. Hun mener de først og fremst må prioritere å finne ut av hvordan instansene skal jobbe sammen for at barn skal få den hjelpen de trenger.

 - Jeg tror vi er blitt flinkere til å informere og å ha vold og overgrep på agendaen i både skole, helsetjeneste og barnehage. Men hva skjer når vold blir avdekket? Da må det ligge en klar og god veileder som kan fortelle hvem av de berørte som skal få tilbud hvor, sier hun.

Og stiller spørsmål til hvilke tilbud som skal tilbys.

 - Hvem får for eksempel et tilbud innenfor psykisk helse? Skal Barne - og ungdomspsykiatrien (BUP) kobles inn? Hvem skal jobbe med de utsatte? Hvem skal jobbe med barna som har symptomer? Hva er tilbudet til voldsutøver? 

Dette er spørsmål hun vil Solveig Horne og våre politikere skal tenke på.

 - Slik det er i dag er det veldig tilfeldig hva slags tilbud ulike familier rundt i landet får, avslutter hun.

SE VIDEO:

Etter publisering er artikkelen forandret med følgende: (Etter tilbakemelding fra psykologspesialist Hege Hellen)

«278 av 851 av sakene ved Enerhaugen familievernkontor i 2016 omfattet sinneproblematikk.» Her er årstallet forandret fra 2016 til 2015.

«Tall ved familievernkontoret som dekker bydelene St. Hanshaugen, Gamle Oslo, Østensjø, Nordre Aker og Bjerke viser nemlig at i 40 prosent av sakene som ble behandlet i 2015, ble det avdekket vold og problematisk sinne.» Det riktige prosenttallet her skal være 33 prosent.

(Journ.anm)

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere