RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Micke Gunnarsson har tidligere jobbet som lærer. Nå er han prosjektleder og foreleser. Han beskriver seg selv som en kreativ pappa som elsker å engasjere seg i spørsmål knyttet til barn, samfunnet og personlig lederskap.
Micke Gunnarsson har tidligere jobbet som lærer. Nå er han prosjektleder og foreleser. Han beskriver seg selv som en kreativ pappa som elsker å engasjere seg i spørsmål knyttet til barn, samfunnet og personlig lederskap. (Foto: Facebook/Micke Gunnarsson)

Trebarnsfar fikk nok: - Barna er «fucked» når de får lekser og sier det ender med vondt i magen hver gang

Sist oppdatert:
Trebarnsfar Micke Gunnarsson provoserte mange med sitt sosiale eksperiment om lekser på Facebook.

Facebook-posten til trebarnsfar Micke Gunnarsson, der han har tatt bilde av en lapp skrevet til skolen, har tatt nettet med storm.

På lappen skriver han at hans barn ikke får lov til å ha med lekser hjem. Og håper dette gjør det enklere både for læreren og barnet.

Posten har generert over 2000 kommentarer og har vært på trykk i en rekke svenske aviser allerede.

 - Jeg hadde ingen idé om at lekser var så betent, sier han til Nettavisen.

Nettavisen vil med sin artikkelserie sette fokus på ulike tema vedrørende skole. Send oss gjerne tips om gode tema knyttet til skole og oppvekst her.

 - Noen barn har ikke mulighet til å gjøre lekser

Det han derimot forstår er at lekser engasjerer. Men mange av kommentarene han har fått har også vært direkte hatefulle, sier han.

 - Noen har til og med ment at barna mine burde blitt omplassert. Jeg blir også lei meg når voksne mennesker som selv jobber med barn og unge kommer med krenkelser. Det skremmer meg, og det forutså jeg ikke.

Under kan du se posten Micke Gunarsson la ut:

Selv om posten var et sosialt eksperiment og at lappen aldri var ment for læreren til noen av hans barn, mener Gunnarsson personlig at lekser er urettferdig.

 - Jeg har selv erfaringer med barn som har forklart meg at de er «fucked» når de får lekser. At når de får lekser er det mislykket hver eneste gang.

Han forklarer at dette er barn som kanskje ikke får være barn hjemme, som er foreldre for egne foreldre. At de rett og slett ikke har en mulighet til å få gjort leksene.

 - Andre barn har foreldre som ikke kan språket. Mange av disse barna har vondt i magen hver gang de må gå til skolen uten å ha gjort leksene.

Han syns også at barn trenger fritid og at vi ikke må tro at læringen slutter når barna er ferdige på skolen for dagen.

 - Barn trenger hvile, de trenger å få være sammen med venner, spille dataspill, leke og trene.

Selv er han pappa til tre barn på 20, 18 og 13 år.

Når leksehjelp blir konflikt

Det er ikke bare i Sverige lekser er en het potet. Også her hjemme er lekser et diskusjonstema som kommer opp med jevne mellomrom. Facebook-gruppa «Stopp lekser i skolen» teller nesten 3000 medlemmer og deres hovedargumenter for en leksefri skole er at lekser påfører stress, angst, skolevegring, press og depresjon. I tillegg til å stjele motivasjon, energi, mestringsfølelse og glede.

Gunnarsson mener også at lekser kan gi rom for konflikt hjemme.

 - Slitne barn, stressa foreldre og foreldre og barn som kommer til kort, er noen av tingene. Jeg tror mange til slutt bare gjør leksene halvveis for å bli ferdig. Da blir ikke leksene så lærerike likevel.

Micke har selv jobbet som lærer og forklarer at han også har gitt meningsløse lekser.

 - Jeg vet og innrømmer at da jeg jobbet som lærer, ga jeg lekser som var lite gjennomtenkte. Som pappa til tre barn vet jeg også at mange av leksene barna har fått med seg hjem ikke er gjennomtenkte. Jeg tror faktisk ikke det er umulig for en lærer å kunne gi gjennomtenkte lekser hver gang.

 - Lekser er et pedagogisk hjelpemiddel

Både i Norge og Sverige fins det skoler som ikke gir elevene lekser og Gunnarsson tror den tiden barna er på skolen holder i massevis for å utvikle seg til å bli kunnskapsrike, nysgjerrige barn, som viktigst av alt har det bra og vil leve.

Mange i hans bekjentskapskrets føler et press.

 - Noen barn elsker å få lekser og det er jo fantastisk. Det er jo det vi vil at skolen skal lykkes med. At barna er så nysgjerrige at de ber om å få ta med seg ting hjem.  Men når lekser skjer på ren rutine skurrer det. For meg handler det kanskje ikke så mye om selve leksene, men mer på det synet vi har på våre barn, forklarer han.

Mange av de politiske partiene i Norge syns lekser i skolen er positivt, men at det er opp til skolen og lærerne å vurdere dette.

 - Det fins gode og dårlige lekser, sier Iselin Nybø i Venstre.

Kristelig folkeparti skriver for eksempel at «lekser gir foreldre en mulighet til å engasjere seg» i sitt partiprogram.

Også Venstre, som i valgkampen er særlig opptatt av skolepolitikk mener lekser kan være viktig, selv om de mener det ikke bør være påbudt.

- Vi mener at leksefri skole ikke er et godt alternativ fordi lekser er et pedagogisk hjelpemiddel lærerne skal få benytte seg av, sier kunnskapspolitisk talsperson i Venstre, Iselin Nybø, til Nettavisen.

Hun påpeker dog at lekser er opp til lærerne selv å vurdere, og at det fins gode og dårlige lekser.

- Det fins gode og dårlige lekser og jeg forstår godt at lekser er en snakkis blant foreldre. Lekser er av det gode slaget når noe må repeteres eller øves på, og av det dårlige slaget når man føler at lekser er så vanskelig at man ikke har forutsetninger for å mestre det på egenhånd. Det er også opp til lærerne å finne ut av hvem som trenger lekser og i hvilket monn.

Norge største partier, Høyre og Arbeiderpartiet er begge tilhengere av lekser.

 - Elevene trenger å lære å jobbe selvstendig, og lekser er også et pedagogisk verktøy for lærerne, sier Henrik Asheim i Høyre.

 - Lekser skal ikke dekke inn pensum og lekser skal kunne gjøres alene, sier Henrik Asheim (H).

Han sitter i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité.

Asheim mener lekser er fint for å lære å lære, men at det må være god dialog mellom foreldre og skole dersom lekser blir problematisk.

 - Jeg har stor forståelse for at det kan bli for mye lekser, at det fins dårlige lekser og at mange kan føle frustrasjon knyttet til leksene.

Han mener lekser av det gode slaget er lekser man ikke trenger hjelp til hjemme.

 - Det bør heller være en måte å innarbeide gode studievaner på, sier han til Nettavisen.

Martin Henriksen (Ap) er også medlem av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

 - Det «omvendte klasserom» kan være en god løsning når elevene skal jobbe selvstendig hjemme, mener Martin Henriksen (Ap)

 - Jeg tror mange skoler bør bruke lekser på en bedre måte enn de gjør i dag. Lekser skal gi nytteverdi og kunne gjøres på egenhånd. Partiet er også tilhenger av det såkalte «omvendte klasserommet» der elevene heller forbereder seg til et tema hjemme og gjør selve oppgavene på skolen.

 - Det er ofte gjennom oppgaveløsning elever trenger bistand fra lærer, så dette kan i mange tilfeller være bedre enn å sitte med oppgavene hjemme, sier han til Nettavisen.

Han er også klar over at selv om de fleste politikere mener at det fins gode og dårlige lekser så kan lekser fort bli til frustrasjon og konflikt i mange hjem.

 - Jeg tror mange lærere er veldig flinke til å tilpasse lekser i mengde, men kanskje bør det også legges noen nasjonale føringer eller råd hva gjelder mengde på de ulike klassetrinnene, sier han.

 - Lekser ødelegger motivasjonen

To partier som mener hjemmelekser ikke er en god idé er SV og Rødt.

SV er for en gradvis utvidelse av skoledagen, der elevene har skolelekser framfor hjemmelekser, mens partiet Rødt mener skoledagen er lang nok som den er og at det elevene skal lære og øve på, bør gjøres på skolen sammen med lærer. Partiet Rødt er helt klare på at de ønsker en leksefri skole for å utjevne forskjeller, gi familier mindre stress i hverdagen, og lærerne mer tid til undervisning.

Leder i Rød Ungdom, Linn-Elise Øhn Mehlen, er særlig engasjert i skolepolitikk og mener lekser har liten eller ingen effekt.

 - Vi har mange rapporter som viser at lekser heller virker ødeleggende på motivasjonen til skoleelever.

Skolearbeid bør foregå på skolen, mener Linn-Elise Øhn Mehlen, leder i Rød Ungdom.

Hun mener lekser fort blir urettferdig skolepolitikk, og at de som sliter mest på skolen fra før av er de som rammes.

 - Det kan også føre til at karakterer går i arv fordi de fra resurssterke hjem får fortrinn. Mange elever har aleneforeldre, foreldre som jobber skift eller som ikke kan språket, og derfor ikke kan hjelpe til med leksene alltid. Vi ser også at lekser ofte gis for å dekke inn pensum, og det kan være svært uheldig for denne gruppen elever.

Hun mener skolearbeidet bør gjøres på skolen, når lærer kan hjelpe.

Når det gjelder samarbeid mellom skole og hjem og foreldreengasjement som argument for å opprettholde lekser i skolen, mener hun det er argumenter det ikke er hold i.

 - De skolene som allerede er leksefrie, ser ikke ut til å ha problemer knyttet til dette.

Har du sett denne videoen om mobbing?

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere