RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

DNB og konsernsjef Rune Bjerke vurderte å tilby shariatilpassede lån allerede i 2007, men fant at markedet da var for lite.
DNB og konsernsjef Rune Bjerke vurderte å tilby shariatilpassede lån allerede i 2007, men fant at markedet da var for lite. Foto: Stig B. Fiksdal (DNB)

Bare et tidsspørsmål før DNB tilbyr islamske lån

Sist oppdatert:
Den islamske finansverdenen har funnet mange omveier rundt renteforbudet i Koranen.

NETTAVISEN MENER: Dersom det er et marked for islamske lån i Norge, vil tilbudet komme. Men låntakerne kan glemme drømmen om at det blir gratis å låne penger.

Religionsforsker Torkel Brekke ønsker islamske boliglån i Norge fordi flere muslimer har religiøse kvaler med å låne penger for å kjøpe bolig.

Det er ikke første gang at forslaget dukker opp. DNB vurderte i 2007 å begynne med lån etter islamske prinsipper, men «konkluderte med at det ikke var kundegrunnlag for dette på det tidspunktet».

Også Husbanken har syslet med hvordan man skal få kunder som ser på boliglån som synd, for eksempel ved å markedsføre «leie-til-eie»-modellen.

Les undersøkelsen: Islamsk finans i Norge

I notatet som er utgitt av Civita går det frem at 70 prosent av muslimene som er spurt er helt enig i påstanden: «Vanlige banker tilbyr lån med renter som er helt forbudt i islam».

Et stort flertall av muslimene som er spurt mener at det er stort problem at rentefrie lån ikke finnes i Norge.

Dette betyr ikke at muslimer tror islamske lån er billigere: - Over 80 prosent sier at de er helt enige eller enige i utsagnet om at de ville brukt rentefrie lån om de fantes, også om dette var dyrere enn vanlige rentebærende lån. Det er sannsynlig at rentefrie lån ville bli dyrere enn vanlige lån i dagens situasjon med svært lave renter, heter det i rapporten.

Rentefrie islamske lån er nemlig ikke gratis. Bankene tar seg betalt på andre måter. Eksempelvis kan banken kjøpe leiligheten og «leie» den til kunden til lånet er tilbakebetalt. For alle praktiske formål nøyaktig likt et banklån, men altså en vei rundt forbudet i Koranen.

Dyrt blir det også. I dette tilfellet må dokumentavgiften betales to ganger - først når banken overtar leiligheten, og deretter når lånet er nedbetalt og «leietakeren» overtar boligen.

Også i vestlige kapitalmarkeder finnes låneordninger hvor renten er «kamuflert», for eksempel i obligasjonsmarkedet der såkalte zero-coupon bonds bygger renten inn i prisen på lånedokumentet.

Her er flere omveier: Islamsk bankvirksomhet og finans

At renter er problematisk for mange muslimer, er et faktum. Renter er for øvrig også forbudt i deler av Bibelen, for eksempel i 5. Mosebok: «Du skal ikke ta rente av din bror, hverken av penger eller av matvarer eller av nogen anne ting som der tas rente av».

- Koranen sier at renter er stor haram, skriver Basim Ghozlan på islam.no, og legger til at «unntaket er når man er "nødt" til å ta opp lån for f.eks. å kjøpe seg en bolig eller til utdanning».

Grunntanken er at ågerrente er en synd, men at lån er lovlig, og at det beste er at låntaker og långiver deler på risikoen og gevinsten.

- På det prinsippielle plan er det altså renteforbud og krav om fordeling av risiko som er utgangspunktet for islamske finansinstitusjoners egenart, skriver religionsforsker Torkel Brekke i Civita-notatet.

Ved første øyekast virker det ekstremt om norske banker tilbyr lån som er tilpasset sharia.

Statens pensjonfond utlandet (Oljefondet) har investert millionbeløp i Abu Dhabi Commerical Bank - en bank der islamsk bankvirksomhet er et av hovedtilbudene.

Men på den annen side er islamsk finans i rask vekst, og det er trolig bare et tidsspørsmål før islamske finansinstitusjoner går løs på det store markedet i Norge.

Statens pensjonsfond utland har eksempelvis aksjer i Abu Dhabi Commercial Bank, en bank der islamsk bankvirksomhet er et av hovedtilbudene - og der studielån-tilbuder er godkjent ved en fatwa fra sharia-domstolen.

Muslimer er i sterk vekst i Norge. Hvis ikke norske banker låner dem penger, så vil det åpne for islamske finansinstitusjoner.

Statistisk sentralbyrås tall tyder på at det er 148.000 medlemmer i muslimske trossamfunn i Norge. I Oslo er 1/10 av befolkningen medlem i et muslimsk trossamfunn.

Det indikerer at markedet fint vil ordne opp i spørsmålet om sharia-tilpassede lån uten at offentlige myndigheter gjør noe fra eller til. Spesielt problematisk er det heller ikke, og det er ingen grunn til hysteri over et angivelig knefall for islam.

Norske banker bør tilby shariatilpassede lån hvis det er lønnsomt, og ikke fordi en religiøs gruppe forlanger det.

Blir etterspørselen stor nok, vil DNB og de andre storbankene ta frem igjen planene. For hvem vil si nei til en kundegruppe som er villig til å betale ekstra for spesialtilpassede låneordninger?

Nettavisen mener at det ikke er noen grunn til å frykte låneordninger tilpasset muslimer. Renter er forbudt i islam, men bankene har smutthull og tjener godt på å låne ut penger.

Hva mener du? Er det en god idé for norske banker å lage låneordninger som er tilpasset den voksende gruppen av muslimer i Norge?

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere