RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Arbeidsminister Robert Eriksson vil myke opp arbeidsmiljøloven.
Arbeidsminister Robert Eriksson vil myke opp arbeidsmiljøloven. Foto: Arbeids- og sosialdepartementet (Flickr)

Flere midlertidige åpner porten til arbeidslivet

Sist oppdatert:
Arbeidsminister Robert Eriksson må være modig og sta, og stå på sitt forslag om flere midlertidige ansettelser.
  • NETTAVISEN MENER: Porten inn i arbeidslivet er for trang. Midlertidige ansettelser må til for å få flere inn i arbeidslivet.

En av vårens største politiske saker blir forslaget om å myke opp arbeidsmiljøloven.

- Våre forslag til forsiktige oppmykninger er tilpasset det faktum at folk lever forskjellige liv og har behov for ulike løsninger. Dessuten vil vi gjøre det lettere både å komme i jobb og stå lenger i arbeidslivet, sier Robert Eriksson.

Les forslaget:Større fleksibilitet i arbeidslivet

Fagbevegelsen frykter at åpning for flere midlertidige ansatte bare vil skyve folk ut av faste stillinger til midlertidige, uten å skape nye arbeidsplasser.

Noe er det i den frykten, men samtidig er økt fleksibilitet i arbeidslivet regningen vi må betale for full sysselsetting i fremtiden.

Et av de største problemene i Norge er alle som faller helt ut av arbeidslivet.

Nesten hver tiende nordmann i arbeidsfør alder er helt ufør. Samtidig har vi over 10.000 uføre som er mellom 18 og 29 år. Den nye uførereformen gjør det mer lønnsomt å kombinere uføretrygd og arbeid. Det skal lønne seg å arbeide litt.

– Når uføre jobber ved siden av, justeres uføretrygden ned i takt med hvor mye man tjener. Den justeres kun ned med en viss andel, slik at det alltid vil lønne seg å jobbe ved siden av, sier fungerende ytelsesdirektør i NAV, Magne Fladby.

Selv om det høres rart ut, er det svært fornuftig å kunne kombinere arbeid med trygd. De færreste er helt uføre. Mange har restarbeidsevne. Og det er bare både for dem selv og samfunnet at de arbeider etter evne.

Men det er en illusjon å tro at arbeidslivet står åpent med faste, fulle stillinger til delvis uføre eller innvandrere som sliter med å komme innenfor. Derfor er det så viktig å åpne for midlertidige stillinger, slik Robert Eriksson foreslår:

Åpning for inntil 12 måneder som midlertidig ansatt.

Maksimalt 15 prosent av de ansatte kan være midlertidige.

Dette kombineres med at man kan stille krav til trygdemottakere om aktivitet, med mindre det er «tungtveiende grunner» som taler imot.

Samtidig settes et trygdetak på 95 prosent av tidligere lønn før uførhet.

Samlet gir forslagene økonomiske gulrøtter for å arbeide litt, mens næringslivet får en reell fleksibilitet til å teste ut arbeidstakere.

Nettavisen mener at fagbevegelsen har argumenter i sin frykt for oppmyking av arbeidsmiljøloven, men at enda viktigere hensyn taler for. Derfor bør Stortinget vedta forslaget, men evaluere effekten når det har gått litt tid.


Er du enig med Robert Eriksson, eller mener du at det fortsatt bør være ulovlig med en generell adgang til inntil 15 prosent midlertidige ansatte? Skriv i debattfeltet under.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere