RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro vil ha en kraftig statlig avgift på plastposer. Et godt sted for staten å begynne er å skru opp prisen på plastposer på Vinmonopolet.
Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro vil ha en kraftig statlig avgift på plastposer. Et godt sted for staten å begynne er å skru opp prisen på plastposer på Vinmonopolet. Foto: John Petter Reinertsen (Miljødirektoratet)

Glem plastposeforbud, men gjør posene dyre

Sist oppdatert:
Nordmenn bruker 930 millioner plastposer i året. Sett opp prisen i butikkene til fem kroner stykket.

NETTAVISEN MENER: Den ferske saken med hvalen som døde med magesekken full av plastposer gjorde inntrykk på mange. Plast er en global kilde til forurensning.

Norge er en sinke i å få ned forurensning fra plastposer. Det kan ha sammenheng med at posene lages av olje, nærmere bestemt rundt 12 millioner fat olje i året allerede i 2007, ifølge Reuters.

I 2014 brukte nordmenn rundt 930 millioner plastbæreposer, eller rundt 180 plastposer per innbygger. Nye krav fra EU tilsier at forbruket skal halveres på to år, og ned til 45 poser per innbygger innen 2025.

Men det er også et faktum at Norge bruker tykkere plastposer enn i utlandet, og at de brukes som søppelposer etterpå. Derfor er ikke det norske problemet med plastposer i nærheten av EUs utfordringer.

- I Nordsjøen inneholder magene hos 94 prosent av fuglene plast, uttalte EUs miljøkommisjonær da man vedtok strenge regler for å få ned forbruket av plastikkposer med 80 prosent.

EU åpner for at medlemsland kan forby lettvekt-poser, noe eksempelvis Frankrike gjorde i fjor, drevet igjennom av den franske miljøvernministeren Ségolène Royal.

Det er ingen tvil om at tiltak virker. I EU varierer plastpose-forbruket fra fire poser per person årlig i Danmark og Finland, til hundre ganger mer i Polen og Portugal, ifølge Plastforum.

Ingen vet hvor mange av de 930 millioner plastposene som havner i naturen. Tidligere ble det argumentert med at mange ble brukt i søppel, men det argumentet svekkes av at det eksempelvis i Oslo når er egne, fargete poser som må brukes for å sortere søppelet.

Miljødirektoratet viser til at plastposer er blant gjenstandene som finnes oftest ved strandryddeaksjoner, og at plastposer som havner i naturen etter hvert ender opp i sjøen som marin forsøpling.

Forskere fant plastposer i  gåsenebbhvalen som måtte avlives på Vindenes på Sotra i Hordaland.

Det mest miljøvennlige alternativet er at folk bruker bærenett av plast eller tekstiler, slik at vi får ned antallet som går rett i søppelet. Den beste løsningen er trolig avgifter på engangsposer - og eventuelt subsidiering av bærenett.

Rundt 30 plastposer ble funnet i magen på hvalen.

Miljødirektoratet foreslo rett før jul å innføre en kraftig avgift for å iverksette EUs regelverk: - Miljødirektoratet har ikke laget forslag til avgiftssatser, men direktivet innebærer at merkostnaden på posene må settes så høyt at det stimulerer til redusert forbruk.

Les mer: Foreslår å gjøre plastbæreposer dyrere

Miljødirektoratet foreslår at de rundt 60 prosentene av plastposer får en ny statlig avgift, som i neste omgang skal veltes over på forbruker.

En avgift på to kroner vil gi 1,9 milliarder kroner ekstra i statskassen. Dagens kostnad på en krone i butikken er for lite: - En avgiftssats må settes høyere for at den skal sikre en vedvarende reduksjon i bruk av plastbæreposer, skriver direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Saken fortsetter under appellen.

Den latterliggjorte plastposeavgiften kommer altså tilbake, selv om Stortinget var imot forrige gang. I dag er butikkprisen en kroner, og Miljødirektoratet foreslår to kroner i avgift på fabrikken. Dermed kan vi få en butikkpris som nærmer seg fem kroner per pose, og det er helt greit.

Derimot er det ikke greit å la pengene gå rett i statskassen som en straffeskatt. Et bedre forslag er å bruke milliardene til å gjøre bærenett billigere.

Dette kan gjøres av staten, men det kan like gjerne gjøres av miljøbevisste butikker selv. Et sted staten kan begynne er på Vinmonopolet. Der koster plastposene en krone per stykk - mens resirkulærbare bærenett koster 25 kroner.

Slik er det i dagligvarehandelen også: Plastposene koster en krone per stykk, mens bærenettene nærmer seg 20 kroner stykket.

Det er dårlig miljøpolitikk å presse forbrukerne til å ta dårlige valg. Løsningen er å gjøre engangsposene så dyre - og bærenettene så billige - at kundene velger miljøvennlig.

Nettavisen mener at forbud mot plastposer er et dårlig forslag, men at det er god miljøpolitikk å gjøre det økonomisk lønnsomt å ta gode valg. Billigere bærenett og dyrere plastposer er et godt forslag.

Hva mener du? Hvor mye dyrere skal plastposene være for at du tar deg bryet med å bruke bærenett omigjen?

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere