RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Finansminister og Frp-leder Siv Jensen må ta stilling til forslaget fra partiets programkomite om å kutte all offentlig støtte til trossamfunn.
Finansminister og Frp-leder Siv Jensen må ta stilling til forslaget fra partiets programkomite om å kutte all offentlig støtte til trossamfunn. Foto: Ilja C. Hendel (Fremskrittspartiet)

Kutt den offentlige støtten til religiøse trossamfunn

Sist oppdatert:
Staten bruker over to milliarder kroner i året på religiøse trossamfunn. Det er på høyt tid å avvikle denne støtten.

NETTAVISEN MENER: Den norske staten bør bevilge penger for å ta vare på kirker og historiske bygninger. Men den religiøse aktiviteten bør menighetene betale selv.

Statskirken er historie fra 1. januar i år, men fortsatt er det staten som tar den økonomiske regningen. Og jo færre medlemmer i Den norske kirke, desto mer penger går det til andre religiøse trossamfunn.

Les bloggen Nett på sak: På høy tid å kutte de økonomiske båndene til kirken og andre religiøse organisasjoner

I statsbudsjettet for 2017 bevilger staten 1,9 milliarder kroner til Den  norske kirke, og da som et rammetilskudd som Kirkemøtet disponerer.

Andre trossamfunn - i første rekke katolske, islamske og frikirkelige - får drøyt 1.000 kroner i året per medlem fra staten og kommunene. Det koster rundt 600 millioner kroner i året - penger som ellers kunne gått til bedre velferdsordninger for alle.

Økonomisk er dette en overføring via skatteseddelen fra dem som ikke tror på en gud, til de som tror. Men det setter også religiøse bevegelser i et avhengighetsforhold til politikerne.

Staten bør ikke legge seg opp i hva folk tror på. Religion er en privatsak, og det kan ikke være en statlig oppgave å finansiere forkynning. Derfor bør Stortinget vurdere hvordan støtten til religiøse trossamfunn kan avvikles over tid.

Enkelte har tatt til orde for at islamske trossamfunn bør behandles spesielt, men det er like prinsippløst. De siste årene er det katolske og islamske trossamfunn som har vokst mest, drevet av arbeidsinnvandring fra Øst-Europa og asylinnvandring fra Afrika og Midtøsten.

Ingen har rett til å sette seg som dommer over andres tro, enten det dreier seg om Gud, Allah eller humanetiske verdier. Og det er et sympatisk trekk ved statens økonomiske støtte at alle skal behandles likt. Det prinsippet bør vi holde fast ved.

Programkomiteen i Fremskrittspartiet foreslår nå at det skal inn i programmet at «Frp vil fjerne tilskuddsordningen for trossamfunn». Det skal også gjelde Den norske kirke.

Les saken på Fri tanke: Programkomiteen i Frp foreslår enstemmig å kutte all støtte også til Den norske kirke

Dette standpunktet får støtte fra livssynsrådgiver Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund: - Dette er et prinsippielt ryddig standpunkt som er helt uproblematisk i forhold til menneskerettighetene. Staten er ikke forplktet til å betale en krone til tro og livssyn, hvis bare alle behandles likt, sier han.

Nettavisen mener at alle trossamfunn bør behandles likt, men at tiden nå er inne for å avvikle ordningen med offentlig milliardstøtte til religiøse trossamfunn og andre livssynssamfunn.

Hva mener du? Bør stat og kommuner avvikle sin økonomiske støtte til Den norske kirke og andre trossamfunn?

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere