RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Både Rasmus Hansson (1. kandidat i Akershus) og Une Aina Bastholm (1. kandidat i Oslo) kan komme på Stortinget. Her løfter de jordkloden sammen med byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Lan Marie Nguyen Berg.
Både Rasmus Hansson (1. kandidat i Akershus) og Une Aina Bastholm (1. kandidat i Oslo) kan komme på Stortinget. Her løfter de jordkloden sammen med byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Lan Marie Nguyen Berg. Foto: Thomas Ekström (MDG)

MDGs politikk betyr velferdskutt og ledighet

Sist oppdatert:
Miljøpartiet De Grønne har en økonomisk politikk som ikke holder vann og som vil føre til enorme velferdskutt.

NETTAVISEN MENER: Kutt i oljevirksomheten og 30 timers arbeidsuke er livsfjerne drømmerier. Det ville ført til enorm arbeidsledighet og massive kutt i velferd og trygdeytelser.

Kort oppsummert er Miljøpartiet De Grønnes økonomiske politikk slik:

  • Bygg ned vår mest lønnsomme næring
  • Kutt arbeidstiden drastisk for alle andre.
  • La oss leve på våre oppsparte midler.

De fleste forstår umiddelbart at dette økonomiske programmet aldri vil bli vedtatt, og at det ville ført til ekstreme forandringer og sosial uro på kort tid.

Her er tre hovedgrunner til at det økonomiske programmet er livsfjernt:

1. Miljøpartiet De Grønne viser til at vi kan tære på Oljefondet, som for øyeblikket er på 7.650 milliarder kroner. Men da glemmer de at staten har pensjonsforpliktelser til deg og meg på mer enn fondet. Tar vi av Oljefondet, så har vi ikke dekning for fremtidens aldespensjonister.

2. Når De Grønne vil avvikle oljevirksomheten på 15 år, så avvikler de en næring som i normale år gir staten rundt 300 milliarder kroner i netto kontantstrøm. Hvis vi ikke kutter tilsvarende i offentlige utgifter, vil nedtappingen av Oljefondet skje enda raskere.

Oljeinntektene svinger med oljeprisen, men ligger i normale år på rundt 300 milliarder kroner i netto kontantstrøm for staten.

3. Kutt i arbeidstiden til 30 timer per uke rammer det mest verdifulle vi har - nemlig humankapitalen, eller verdien av vårt fremtidige arbeid. Det gir lavere kjøpekraft, mer arbeidsledighet og mindre skatteinntekter - altså en enda raskere nedtapping av Oljefondet.

Argumentet til De Grønne er dels at verden må klare seg uten olje og gass av miljøhensyn, og at det derfor er risikabelt å investere i nye felt.

Problemet er at de ikke har mange fagfolk med seg i teorien om at verden vil klare seg uten olje i nær fremtid. Tvert imot øker forbruket, mens det har vært så lave investeringer i olje og gass de siste årene at Det internasjonale Energibyrået (IEA) i sin siste rapport advarer om at verden kan få for lite olje - selv om man er optimistisk på ny teknologi og effekten av klimapolitikk på oljeetterspørselen.

Det internasjonale energibyrået (IEA) er bekymret for at lave investeringer i olje og gass kan føre til knapphet.

Heller ikke de internasjonale råvarebørsene tror på De Grønnes oljeragnarokk. Tvert imot peker priskurvene oppover de nærmeste årene, og på lengre sikt anslår for eksempel den amerikanske energiadministrasjonen (EIA) at oljeprisen vil øke til 80 dollar i 2020, og videre til 136 dollar (2015-priser) i 2040.

Men Miljøpartiet De Grønne tror altså at de vet bedre enn verdens beste finansanalytikere, råvarebørsene og de ledende energianalytikerne.

Problemet er at selv om De Grønne skulle hatt rett om fremtidens oljepriser, så ville det vært økonomisk tåpelig å avvikle oljevirksomheten og la oljen ligge i bakken.

Da kunne man heller solgt oljereservene i dag, slik de ligger i bakken. Og tatt gevinsten. Finansdepartementet regner med at petroleumsformuen er på rundt 2.000 milliarder kroner, eller en halv million per nordmann. Men da må oljen opp.

Som om ikke avviklingen av oljevirksomheten er ille nok, så går De Grønne også til angrep på vår viktigste ressurs - arbeidskraften. I programmet sier de at partiet vil «prioritere kortere arbeidstid fremfor økt kjøpekraft og mer forbruk».

De Grønne vil «gradvis redusere arbeidstiden fra 37 timer til 30 timer per uke, hvor redusert arbeidstid i hovedsak erstatter reallønnsøkning». Det betyr en kraftig reduksjon i vår nasjonalformue.

Finansdepartementet anslår at vår nasjonale formue er på rundt 14 millioner kroner per innbygger, og av dette er humankapitalen - altså vår arbeidskraft - rundt tre fjerdedeler.

De Grønne er tydelige på hvordan de skal få ned den økonomiske aktiviteten i Norge, og fjerne mange hundre tusen arbeidsplasser. De er mindre tydelige på hvor de nye arbeidsplassene skal skapes. De sier tvert imot i programmet at «mer fritid og fellesskap skal erstatte jag etter stadig høyere materielt forbruk».

Både i programmet og i offentlige debatter er De Grønne  lite konkrete om hvor de nye arbeidsplassene skal komme. De snakker om nye, grønne næringer, men generelt er det mye luftige ord. Og hundretusener av nye arbeidsplasser skapes ikke av snakk om havvind.

Les og bedøm selv: MDGs arbeidsprogram 2017-2021

Det er fascinerende at Miljøpartiet De Grønne slipper så billig unna sin økonomiske politikk i valgkampen, og spesielt at de ikke må fortelle i klartekst hvor de vil kutte massivt i offentlige tjenester og trygder den dagen Oljefondet er tømt.

Resultatene fra skolevalgene viser at Miljøpartiet De Grønne står på stedet hvil siden skolevalget i 2015.

Miljøpartiet De Grønne var over sperregrensen på noen målinger i juli og august, men har falt under på snittet av målinger i september. Heller ikke på det ferske skolevalget gjorde partiet det spesielt bra, men stod på stedet hvil siden skolevalget i 2015. En mulig forklaring er at sammenhengen i politikken blir viktigere enn stemningsbølger når valgdagen nærmer seg. Både Senterpartiet og Arbeiderpartiet markerer dessuten klar avstand til partiet.

Nettavisen mener at Miljøpartiet De Grønne må være tydelige på hvilke kutt i privat og offentlig velferd de ser for seg i en tid med 30 timers arbeidsuke og null oljevirksomhet. Den grønne medaljen har en mørk bakside.

Hva mener du om Miljøpartiet De Grønnes økonomiske politikk - er den realistisk eller livsfjern?

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere