RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

USAs påtroppende president Donald J. Trump har provosert Kinas utenriksminister Wang Yi. Den sterkeste konfrontasjonen er at Trump har snakket på telefonen med Taiwans president, og dermed signalisert at USA vil konfrontere Kinas forsøk på å isolere landet.
USAs påtroppende president Donald J. Trump har provosert Kinas utenriksminister Wang Yi. Den sterkeste konfrontasjonen er at Trump har snakket på telefonen med Taiwans president, og dermed signalisert at USA vil konfrontere Kinas forsøk på å isolere landet. Foto: Joshua Roberts/Jason Lee (Reuters)

Modig og viktig at Trump utfordrer Kina om Taiwan

Sist oppdatert:
USAs kommende president har satt fingeren på en internasjonal verkebyll.

NETTAVISEN MENER: Etter 67 år er det på tide at det internasjonale samfunnet annerkjenner Taiwan som et selvstendig land. Derfor er det historisk viktig at Donald Trump tok en telefonsamtale med Taiwans president.

Kina har slått nådeløst økonomisk ned på land som annerkjenner Taiwan landets 23 millioner innbyggeres rett til å bestemme sin egen fremtid. Det har fått Norge, og de fleste andre land, til å føre en «ett Kina-politikk» - altså at Taiwan må behandles som en provins under Kina.

Dette til tross for at Taiwan er et demokrati, med frie valg, pressefrihet og sterk økonomisk vekst.

For øyeblikket har Republikken Kina (som er Taiwans offisielle navn) kun fulle diplomatiske forbindelser med 23 land, de fleste av dem i Latin-Amerika og Afrika, og dermed langt unna kinesiske straffetiltak.

Også Vatikanstaten er blant landene som annerkjenner Taiwan, mens Norge ikke gjør det. Tvert imot: Dersom du er fra Taiwan og flytter til Norge, måtte du inntil nylig registrere deg som borger av «Taiwan provins av Kina» på sidene til UDI.

Les mer: Slik fornærmer Norge taiwanere

Den historiske bakgrunnen er at den kinesiske lederen Chang Kai-Chek flyktet til Taiwan da han led nederlag mot kommunistene, og at landet siden 1949 har vært et selvstendig demokrati.

Les mer på Store Norske Leksikon: Taiwan

Siden den gang har Taiwan hatt enorm økonomisk vekst, utviklet seg til et demokrati med frie valg og med pressefrihet garantert av grunnloven. Dette har skjedd samtidig med et voldsomt økonomisk, politisk og militært press fra Kina.

Diplomatisk har Kinas harde linje vært vellykket. Det viktigste gjennombruddet var da FN i 1971 vedtok å kaste ut Taiwan, og gi Kina plassen i FN i stedet.

Siden da har landet vært delvis isolert. Taiwan er medlem av Verdens Handelsorganisasjon (WHO), observatør i enkelte andre internasjonale organisasjoner, mens idrettsorganisasjoner som IOC og FIFA behandler Taiwan som et selvstendig land.

USA valgte side i 1979 ved å bryte diplomatiske forbindelser med Taiwan, og opprette forbindelser med Kina. I likhet med de fleste andre land har USA likevel hatt omfattende handel og uformell diplomatisk kontakt med Taiwan. Det har forøvrig også Kina, og de siste årene har det vært en viss opptining av forholdet.

Det er ingen tvil om at verdenssamfunnets behandling av Taiwan skyldes voldsomt økonomisk og diplomatisk press fra Kina. Presset har lykkes siden de fleste land - inkludert Norge - behandler Taiwan som en paria.

Derfor er det en stor begivenhet at USAs kommende president snakker på telefon med Taiwans president Tsai Ing-wen. Trumps kritikere har fremstilt det som en uinformert impulshandling, men det er feil. Ifølge Washington Post var samtalen planlagt over lengre tid.

«Donald Trumps protokoll-brytende telefonsamtale med Taiwans leder var et ønsket provoserende trekk som etablerer den kommende presidenten som et brudd med fortiden, ifølge intervjuer med folk som var involvert i planleggingen, skriver Washington Post.

Her kan du se den kommende visepresidenten Mike Pence sitt forsvar for Donald Trumps telefonsamtale med Taiwans leder.

Norge har fått føle kinesernes vrede etter at Nobelkomitéen ga Nobels fredspris til den kinesiske aktivisten Liu Xiaobo og hans arbeid for grunnleggende menneskerettigheter i Kina.

Samtidig opplever Japan og flere andre av Kinas naboland at Kina setter inn krigsskip for å markere sitt ønske om suverenitet over større deler av Østkinahavet og Sørkinahavet.

Verdenssamfunnet kan velge å holde fred og lukke øynene, eller sette hardt mot hardt. Donald Trump signaliserer at USAs nye linje vil være tøffere og mindre unnfallende. Det er historisk viktig.

«Ett Kina»-politikken har fått virke siden 1971, men fortsatt er Kina og Taiwan for alle praktiske formål to land.

Etter 45 år er det konstruktivt å forsøke å få konflikten løst, og den eneste løsningen er at Taiwans 23 millioner innbyggere får bestemme sin egen fremtid i frie valg.

Nettavisen mener at Donald Trumps kontakt med Taiwans president er modig og prinsippielt viktig. Unnfallenhet er kanskje lønnsomt, men bare på kort sikt.

Hva mener du? Bør Norge følge Donald Trumps eksempel, eller bør vi fortsette vår «Ett Kina»-politikk?

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere