RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

VALGETS TAPERE: Une Bastholm (MDG), Audun Lysbakken (SV), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Jonas Gahr Støre (Ap fikk ikke oppslutning om sine saker.
VALGETS TAPERE: Une Bastholm (MDG), Audun Lysbakken (SV), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Jonas Gahr Støre (Ap fikk ikke oppslutning om sine saker. Foto: Tor Erik Schrøder (NTB scanpix)

Myter fra valgets tapere bør ikke endre politikken

Valgets tapere bør ikke lykkes i å skape myter om hva velgerne egentlig sa.

NETTAVISEN MENER: Etter stortingsvalget kan man nesten få oppfatningen av at valget var et distriktsoppgjør, et miljøoppgjør eller et krav om mindre økonomiske forskjeller. Alt dette er feil.

Tallenes tale er klar:

  • Det mest innbitte miljøpartiet fikk 3,2 prosent av stemmene - 96,8 prosent stemte ikke på Miljøpartiet De Grønne.
  • SV og Rødt fikk tilsammen 8,4 prosent. Det betyr at ni av ti velgere ikke ga støtte til budskapet fra partiene på venstresiden.
  • Og Senterpartiet ble slett ikke noe folkeparti. Det såkalte «distriktsopprøret» samlet bare 10,3 prosent bak Senterpartiets faner.

Før valget gjelder det for partiene å mobilisere velgere - og etter valget handler kampen om å vinne tolkningen av hva velgerne sa. Derfor vil eksempelvis Miljøpartiet De Grønne ha det til at stadig flere er imot norsk oljeutvinning, mens SV/Rødt tolker utfallet som at nordmenn flest er imot fortjeneste for private som driver offentlig omsorg.

Slike tolkninger er feilaktige når man ser på valgresultatet. Miljøpartiet De Grønne falt fra 4,2 prosent ved kommunevalget i 2015, til 3,2 prosent nå. Et lignende fall har partiet i Oslo. Isolert sett tyder valgresultatet på at MDGs fremgang har kulminert, selv om det er forskjell på lokalvalg og nasjonale valg.

En annen myte er at dette har vært et protestvalg mot de to store partiene. Det stemmer for Arbeiderpartiet, men samlet har Ap/Høyre 52,4 prosent av stemmene. Det er litt lavere enn de tre foregående valgene, men langt høyere enn de fire valgene i perioden 2001-2007.

«Styringspartienes» oppslutning er altså omtrent som vanlig.

Ser vi på sentrum (Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet), så har oppslutningen vært svært stabil de siste ni valgene - og årets valg er omtrent som gjennomsnittet med 18,9 prosent oppslutning.

Venstresiden gjør det heller ikke spesielt bra, historisk sett. Rødt og SV får samlet 8,4 prosent av stemmene. Markert bedre enn de tre foregående valgene, men vesentlig lavere enn de tre valgene fra 2001-2005.

Den kjedelige konklusjonen er at hovedtrenden er at flertallet ikke ønsker store forandringer. Det er slett ikke noe folkelig opprør mot større økonomiske forskjeller, nye reformer eller mot oljevirksomheten, selv om disse sakene har mobilisert mindre velgergrupper.

Hva kan man så lese ut av resultatene:

  • Miljøpartiet De Grønnes fantastiske vekst har stoppet opp. Forhåpentligvis fordi miljøpolitikken er tatt opp i de andre partiene.
  • Arbeiderpartiet gjorde sitt dårligste valg siden 2001. Både partiledelsen og observatører mener det er fordi partiet ikke maktet å få frem sine saker.
  • Senterpartiet gjorde et strålende valg med 10,3 prosent, og viser at mange som bor i distriktene er uenig med regjerings politikk. Men de er i klart mindretall.
  • Kristelig Folkeparti gjør sitt dårligste valg etter tusenårskiftet, og ligger rundt 50.000 stemmer under et normalnivå. Trolig på grunn av den vanskelige linjen partiet har valgt om H/Frp-regjeringen.

Konklusjonen er at det ikke er hold i myter om at velgerne vil stanse norsk oljeutvinning, ha mer økonomisk fordeling eller er imot normale private drivere i offentlig omsorg. Tvert imot er valgresultatet en støtte til det bestående, kanskje med en liten kursjustering. De to regjeringspartiene får en tilbakegang, men den er mindre enn ventet etter fire år i posisjon.

Borgerlig selvkritikk

De fire borgerlige partiene vant valget, men tapte flere mandater enn Arbeiderpartiet. Nå er det viktig å være selvkritiske og lytte på signalene. Markerte fall for alle de fire borgerlige partiene er et tydelig varsel. Syv mandater færre på Stortinget, og klar fremgang for SV og Senterpartiet.

I tillegg til å forsøke å definere tolkningen av valgutfallet vil også taperne i stortingsvalget forsøke seg med omkamper i Stortinget nå som både Kristelig Folkeparti og Venstre er på vippen.

Det blir spennende å se om den borgerlige siden klarer å unngå en slik splitt og hersk-strategi ved å bli enige om en form for politisk plattform før budsjetthøsten. Som tidligere statsmininster Jan P. Syse en gang sa det: Enten henger vi sammen, eller så blir vi hengt hver for oss.

Nettavisen mener at årets valg hverken var et distriktsoppgjør, et miljøvalg eller et varsku mot økte økonomiske forskjeller. Tvert imot er det et signal om at velgerne flest er godt fornøyd med kursen.

Hva mener du? Hvilke endringer i kursen bør regjeringen legge seg på når de får studert valgresultatet i detalj?

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere