RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Norske asylmottak, som Hå mottak på Nærbø, tømmes i rekordfart. I løpet av 2016 sank antallet beboere med nesten 16.000.
Norske asylmottak, som Hå mottak på Nærbø, tømmes i rekordfart. I løpet av 2016 sank antallet beboere med nesten 16.000. Foto: Utlendingsdirektoratet

Nå har Norge en mulighet til å tømme asylmottakene

Asylmottakene tømmes i rekordfart, og det er en utvikling alle bør støtte.

NETTAVISEN MENER: Langvarige opphold på asylmottak er ikke bra for noen. Vi bør benytte muligheten til en raskere saksbehandling, der noen returneres, mens de som får opphold raskere kommer i gang med livet i Norge.

En av de beste nyhetene i 2016 er at asylmottakene tømmes. Ved inngangen av året bodde det nær 29.000 beboere på mottak, mens antallet var nede mot drøyt 13.000 ved årsskiftet.

Skjult i disse tallene er mange enkeltskjebner. De fleste asylsøkerne har fått opphold, mens andre har forlatt Norge. Slik er norsk asylpolitikk. Men det løfterike er at det nå bare bor drøyt 2.000 barn under 10 år på mottak, og at antallet nesten er halvert i løpet av fjoråret.

Antallet som bor på asylmottak har falt fra nær 29.000 til drøyt 13.000 på ett år. Med like rask saksbehandling kan tallet nærme seg null.

Det er tverrpolitisk enighet om at Norge skal gi reelle flyktninger asyl, og at asylsøkere som får avslag skal returnere til hjemlandet eller et trygt tredjeland.

Den politiske uenigheten går på hvor åpen vi skal være for familiegjenforening, og om vi skal si ja til flere kvoteflyktninger som kommer via FN.

Derimot er det ingen uenighet om at saksbehandlingen går gå så fort som forsvarlig, og at flyktninger som får opphold så raskt som mulig må komme ut av midlertidige asylmottak, og ta fatt på sitt fremtidige liv i Norge.

UDI står midt i denne utfordringen, og har måttet håndtere den enorme bølgen av asylsøkere som kom til Norge i 2015 etter beste evne. Tallene tyder på at organisasjonen har arbeidet svært hardt i året som gikk.

All erfaring tyder på at jo lenger man er unna arbeidslivet, desto mindre sjanse har ham for å komme i jobb. Flyktningene trenger norskopplæring, få norsktilpasset godkjennelse av sin utdannelse, få stabilitet rundt bolig og bygge et nettverk i sitt nye land.

Over 10.000 av de som akkurat nå bor asylmottak, oppgir å komme fra ett av fem land: Syria, Afghanistan, Iran, Irak eller Eritrea. De fleste av disse vil få opphold, blant dem over 2.500 syrere som har fått opphold og venter på bosettelse i kommunene.

Ingen er tjent med at de som skal ta fatt på tilværelsen i Norge blir passivisert i årevis på asylmottak.

Over 2.000 venter på å få behandlet klage på avslag, mens ytterligere 2.000 har plikt til å forlate landet. Det er viktig og riktig at asylsøkere som har fått avslag også blir uttransportert.

Tallene viser at Norge har en unik mulighet til å tømme asylmottakene, og lage en raskere vei fra å være flyktning og til å få et varig liv i Norge. En test på dette er hvor mange som bor på midlertidige asylmottak, og hvor lenge de har bodd der.

Nettavisen mener at fallet i antall beboere på asylmottak er positivt, og at målet må være så rask saksbehandling som forsvarlig. Det betyr raske returer ved avslag, men også en slutt på årelange opphold på midlertidige mottak for de som skal bo i Norge.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere