RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Skipet Lé Niamh reddet 98 migranter 19. juli 2015.
Skipet Lé Niamh reddet 98 migranter 19. juli 2015. Foto: Irsk marine

Norsk asylpolitikk tvinger flyktningene ut på havet

Sist oppdatert:
For første gang i nyere historie kom det 100.000 migranter til Europa på en måned.

NETTAVISEN MENER: Norske politikere bør være ærlige om offisiell norsk asylpolitikk. Det er tverrpolitisk enighet om å gjøre det vanskelig for flyktninger å få beskyttelse i Norge.

Ferske tall fra EU-organisasjonen Frontex viser at det i juli kom 107.500 flyktninger og andre innvandrere til Europa.

Strømmen vil ingen ende ta. Etter syv måneder har nesten 340.000 kommet til Europa, og det er nesten tre ganger flere enn samme periode i fjor.

- Dette er en nødssituasjon for Europa som krever at alle EU-landene bidrar i å støtte de lokale myndighetene som tar imot et massivt antall migranter ved sine grenser, sier Frontex-direktør Fabrice Leggeri.

Les saken: Antallet migranter på en måned over 100.000 for første gang

Antallet migranter ryster europeisk politikk, mens den norske debatten handler om vi bør ta imot 8.000 syriske flyktninger eller ikke - som om det er det moralske spørsmålet.

I praksis er det bred politisk enighet i Norge om hovedlinjene i norsk innvandringspolitikk:

  • Stortinget har vedtatt innvandringsstopp.
  • Norge gir asyl til flyktninger som kommer til Norge.
  • Og vi tar imot rundt 1.000 kvoteflyktninger fra FN.

Mange av de relativt få flyktningene som kommer til Norge kan returneres til et annet EØS-land fordi de allerede har søkt asyl der gjennom den såkalte Dublin-forordningen.

Dette er alle partiene på Stortinget stort sett enige om. I praksis betyr det tverrpolitisk enighet om ikke å gjøre det lettere å få asyl i Norge.

På denne bakgrunn er det litt underlig når politikere fra enkelte partier tar på seg en moralsk og dømmende tone overfor andre politikere som i realiteten bare er nyanser unna.

Hva kunne vi gjort?

Norge har ambassader og utenriksstasjer i en rekke land i Afrika og Midtøsten. Dersom Stortinget ville, kunne vi tatt imot flyktningenes asylsøknader der.

Syriske flyktninger i Jordan eller Libanon kunne eksempelvis dratt til de norske ambassadene i Amman og Beirut og bedt om asyl - dersom det var politisk vilje til det.

I disse tider kan det være verdt å huske at noen slik vilje er det ikke i noen av de store partiene på Stortinget. Tvert imot får syriske flyktninger som går inn på nettsidene i Jordan og Libanon klar beskjed om hvordan de kan få asyl i Norge.

Ønsker de asyl i Norge, må de ta den farlige veien over Middelhavet eller komme seg inn i Hellas gjennom Tyrkia og videre derfra.

Dette er beskjeden alle partiene på Stortinget er enige om - nemlig at man må være i Norge eller ved den norske grensen for å søke asyl.

«Du må være i Norge eller på den norske grensen for å søke om asyl».

Et unntak er kvoteflyktninger vi tar imot gjennom FN-systemet. Selv der er det bare nyanser i forskjell på partiene. Ingen har programfestet flere enn 2.000 kvoteflyktninger i året (Miljøpartiet De Grønne), mens Fremskrittspartiet i Stortinget har stemt imot flere kvoteflyktninger .

Les mer på Holderord.no: Øke antallet kvoteflyktninger

Altså bare dråper i havet.

Nettavisen mener at norsk flyktningepolitikk ville bli bedre om partiene slutter å overdrive sine uenigheter, og være ærlige om at de er enige om å gjøre det vanskelig å søke asyl i Norge.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere