RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Innvandrings- og integrasjonsminister Sylvi Listhaug (Frp) er ofte midt i skytelinjen for påståtte falske nyheter - noen gang som avsender, andre ganger som offer. De fleste ganger er det slett ikke snakk om falske nyheter.
Innvandrings- og integrasjonsminister Sylvi Listhaug (Frp) er ofte midt i skytelinjen for påståtte falske nyheter - noen gang som avsender, andre ganger som offer. De fleste ganger er det slett ikke snakk om falske nyheter.

Nyheter er ikke så falske som mange innbiller seg

De flester ganger folk roper "falske nyheter" mener de egentlig vinklinger de ikke liker.
Sist oppdatert:

AUSTIN, TEXAS (Nettavisen): Både i USA og i Storbritannia har de fleste fagfolk sluttet på bruke begrepet "falske nyheter".

Det er allment akseptert at den amerikanske valgkampen ble påvirket av fake news - altså falske nyheter, eller historier uten noen kobling til virkeligheten.

Noen ganger var det saker som ble skrevet som politisk manipulasjon, andre ganger som en forretningsidé for å tjene annonsekroner.

Norge har ingen kjente eksempler av denne typen. Men både høyresiden og venstresiden bruker begrepet om så forskjellige ting som kritikken mot Sylvi Listhaug for å bruke kors, og NRKs reportasje om østkantet i Oslo. Det er en fullstendig tåkelegging av hva fake news opprinnelig var.

I stedet for å kalle noe for "falske nyheter", er det mer fruktbart å snakke om ulike former for mis- og desinformasjon.

På den gigantiske konferansen SXSW i Austin, Texas var fake news et hett emne etter valgkampen. Nyhetsbyråer, aviser og store teknogiganter som Facebook og Google samarbeider om å kvele falske nyheter før de rekker å bli spredd.

Redaktør Eric Carvin i Associated Press (AP) forteller at nyhetsbyrået nå aktivt sjekker artikler som blir rapportert som falske nyheter på Facebook - og i mange tilfeller merker Facebook artiklene med at at AP tviler på innholdet.

Innleder Lisa Fazio fra Vanderbilt University foreslår å dele det inn i syv ulike kategorier, blant annet inndelt etter hvilken motivasjon ryktesprederne har for å lage "nyhetene".

Falske nyheter kan skyldes svak journalistikk, men også bevisste falsknerier for å tjene penger eller drive propaganda.

Det er oppmuntrende at amerikanske medier tar dette på alvor. Slurv, feil og politisk slagside truer tilliten til mediene i alle land. Men kritikernes ønske om å skjære alle over en kam er like farlig. Som det heter: Det er en grøft på begge sider av veien.

Dagsavisens kommentator Hege Ulstein er sterkt kritisk til NRK og reporter Anders Magnus. Hun stiller spørsmål ved om det i det hele tatt er svenske tilstander i Sverige.

Det er positivt at NRKs reportasje fra østkanten i Oslo reiser debatt, og det er bra at kritikken om Sylvi Listhaugs korsbruk nyanseres. Men det er for lettvint å kalle alt man ikke liker for "falske nyheter".

I det siste har vi sett mange eksempler på bruken av "falske nyheter" også i Norge. Som regel brukes det om reportasjer med en vinkel, eller politisk slagside om man vil.

Småfeil blåses opp, og brukes til å tegne bildet. Og metoden brukes både til høyre og venstre.

Støttespillerne til Oslos miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg (De Grønne) bruker samme metode i sine forsvar mot det de oppfatter som vedvarende hard kritikk når de plukker ut enkelte tvilsomme fakta - og blåser dem opp.

Det er korrekt at MDG-byråden har fått hard kritikk, og noen ganger med enkelte tvilsomme opplysninger. Andre ganger kan kritikken virke overdrevet.

Saken om at hun har brukt dieseldrosjer 20 ganger kan avfeies som en politisk kampanje, men det blir ikke falske nyheter av den grunn.

NRKs reportasje fra østkanten står og faller ikke på om det er 10 prosent eller 25 prosent av ungdommene røyker hasj. Men usikkerhet om slike tall kan velte hele grunnlaget for reportasjen, slik kritikken mot Sylvi Listhaugs korsbruk ble svekket av feil.

Likevel - ingen av de to eksemplene er falske nyheter, slik begrepet opprinnelig ble brukt.

Norge trenger en liberal, men kritisk presse. Den kan være subjektiv, men fakta må være sannferdige. Det er også kjernen i Vær varsom-plakaten, som klart sier:

  • Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.
  • Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet.
  • Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.

Dette er det etiske grunnlaget pressen opererer på, og Norge er i den gode situasjonen at alle medier som betyr noe er enige om en felles presseetikk. Men om man er enige om reglene, så betyr ikke det at reglene aldri brytes. Alle kan gjøre feil.

I dag blåser det en kald vind mot pressen. Mange er ute etter å undergrave medienes tillit, og det er ikke alltid av hensyn til demokratiet. Vi må finne oss i kritikk, men ikke falsk kritikk. Norge har ingen toneangivende medier som produserer falske nyheter.

Nettavisen mener at neste gang noen bruker begrepet "falske nyheter", så bør de belegge påstanden om at feil er gjort med vilje. Hvis ikke er det falske anklager, uansett om de kommer fra høyre eller venstre.

Hva mener du? Fabrikkerer norske medier falske historier, eller er det oftere snakk om feil og politisk slagside?

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere

MittOppdrag